Plateåret 2009: Thomas Flåten

Jaja, så var det tida igjen da. Tida for å gjøre grove generaliseringer og si at året som gikk enten var et godt år eller et dårlig år, og for å følge det opp med ufullstendige argumenter som egentlig ikke bygger opp under påstanden, for ikke å snakke om å trekke fram frittstående hendelser og "sette dem i perspektiv". Det er min favoritt hvert år trur jeg. Små detaljer blåses opp for å se store og viktige ut, og på den måten enda en gang understreke at det har vært et godt eller dårlig år – alt ettersom hva man skulle ha lyst til å mene.

Flaks da at jeg skriver for groove, som lar meg få generalisere eller detaljfiksere akkurat så mye jeg vil. Jeg vil nemlig først generalisere litt om ting jeg ikke liker, for deretter å blåse opp andre ting slik at de til sammenligning ser mye større og bedre ut. Kjempelurt!

Først litt generalisering om noe jeg synes er så kjipt at jeg blir litt irritert bare jeg tenker på det:

2009 var året da alskens loddefjordband ble nesten umulige å unngå. Fjorden, Baby slapp en debutplate full av kjedelig utdatert "danserock" med dårlige tekster, dårlige melodier og ikke spesielt spennende rytmer. Lars Vaular mente han bare var pukka nødt til å ha solbriller på – vi andre skulle ønske vi hadde ørepropper på. Sist, og aller mest hypet, kom det mange mente var selve flaggskipet i den nye Loddefjordbølgen; John Olav Nilsen & Gjengen. De kom krypende fram fra skyggene med ei plate som mest av alt vitnet om altfor mange timer tilbrakt med Håkan Hellström på gutteromsstereoen. Tekster som liksom skulle være fulle av "hardt levd liv" og gjøre den beintøffe - men følsomme - Nilsen til sin generasjons store rockepoet, ihvertfall om vi skal tro hypemakerne, virket bare utstuderte og lite troverdige. John Olav Nilsen & Gjengen ramlet og skramlet avsted på et altfor kalkulert vis, og var bare musikalsk kynisme i en ny innpakning. Jeg kjøper ikke pakka i det hele tatt, og utroper dermed Nilsen og hans kumpaner – sammen med resten av den dritkjipe, gørrkjedelige og ikke minst irriterende allestedsnærværende "loddefjordbølgen" til 2009s aller største bløff.

Ah, det var godt å få det ut. Nå kan jeg gå over til å fokusere på alle de som faktisk kom med bra ting i året som gikk. 2009 var et år for flotte comebackskiver, fantastiske debutplater, uventede samarbeid og spennende soloplater. Jeg har gjort et helhjertet forsøk på å oppsummere året gjennom de tjue beste platene som ble sluppet. Med andre ord, over til å blåse opp positive detaljer slik at de overskygger det negative.

Jeg er jo ikke i stand til å begrense meg på noen som helst måte, og siden 2009 også var året da undertegnede bikket enogtredve passer det bra å kort presentere de trettien platene jeg mener var best i 2009:

1.Stein Torleif Bjella - Heidersmenn

CD (Oh Yeah!)
Denne slo meg i bakken når den kom, og jeg har ikke kommet ordentlig på beina siden. Bjellas mørke, morsomme og såre historier kan alle kjenne seg igjen i, uansett hvor personlige de er. Bjella har blitt kalt "den tause manns taler", og en bedre beskrivelse er det vanskelig å finne. Jeg anmeldte denne plata for noen måneder siden, og jeg står fortsatt ved hvert eneste rosende ord. Lenge var jeg i tvil om hvilken plate som egentlig var den aller beste i 2009, men når jeg tok et skritt tilbake og fikk tatt et overblikk var det egentlig ingen tvil. Heidersmenn er årets plate, og det med ganske god margin!

Anbefalt lytting: Psykisk Kan Du Væra Sjøl
» [vis produktdata]

2.The Antlers - Hospice

CD (French Kiss)
Denne sangsyklusen om en sykepleiers forhold til sin kreftsyke, døende pasient er så spekket med følelser og gode tekstlinjer at det er nærmest umulig å rive seg løs før plata er spilt fra start til mål. Peter Silberman gjorde som man visstnok skal nå for tida om man skal lage musikk som dette; han flyttet til skogs. Bon Ivers isolat varte i noen måneder, og det ga en flott plate. Silbermans selvpålagte isolat varte i to år. To år aleine med egne tanker og følelser. Enten blir man surrete, smårar og ikke så reint lite gal, eller så blir det vakker musikk av det. Silberman kom tilbake til verden med disse låtene under armen, og når de var ferdig innspilt var det blitt en av årets aller beste plater. Og den blir bare bedre og bedre.

Anbefalt lytting: Kettering
» [vis produktdata]

3.The Duckworth Lewis Method - The Duckworth Lewis Method

CD
Ei konseptplate om cricket? Jada, det stemmer det. Du er kanskje skeptisk, men når jeg forteller deg at det er Neil Hannon fra The Divine Comedy og Thomas Walsh fra ikke mindre flotte Pugwash som skjuler dette bandprosjektet skjønner du nok hvor det bærer. Det er faktisk ikke en eneste låt på denne plata som ikke setter seg i hjernebarken etter en enkelt gjennomlytting. Hannon og Walsh er begge popsnekkere av rang, og her sveiper de over de siste førti års britiske populærmusikk med en letthet som virker like naturlig som den er imponerende.

Anbefalt lytting: The Age of Revolution
» [vis produktdata]

4.Bill Callahan - Sometimes I Wish We Were An Eagle

CD (Drag City)
Bill Callahan er kanskje bedre kjent under navnet Smog for mange, og de som av en eller annen grunn falt av litt for noen år tilbake kan trygt hoppe på igjen her. Alt er mer eller mindre som før i Callahans verden, bare bedre enn på lenge. At dette er hans beste utgivelse siden Dongs of Sevotion som han åpnet dette tiåret med er ingen underdrivelse, og de to platene står fjellstøtt på hver sin kant av dette første tiåret av 2000-tallet.

Anbefalt lytting: All Thoughts Are Prey to Some Beast
» [vis produktdata]

5.The xx - xx

CD (XL)
The XX fra London høres ikke ut som noen andre band i dag. Ikke som noen band som har kommet før dem heller, men jeg regner med at det dukker opp en del band som vil prøve seg på å kopiere formelen etterhvert. Noe annet ville være rart når denne plata er så bra som den er, og har fått så mye velfortjent skryt som den har gjort. På debuten xx blander bandet såpass forskjellige ting som tredve år gammel postpunk med nyere ting som Burial og annen dubstep, og skaper en atmosfære man ikke finner andre steder. Perfekt for iPod i mørk og regntung by.

Anbefalt lytting: Crystalised
» [vis produktdata]

6.Mumford & Sons - Sigh No More

CD (V2)
Dette bandet har sitt utspring i Londons nye indiefolkscene. En scene som har gitt oss mye fint de siste par åra – med folk som Johnny Flynn og Laura Marling i spissen - men ingenting har til nå vært like bra som Mumford & Sons' debutalbum Sigh No More. Jeg ser det for meg; Arcade Fire, Fleet Foxes og Richard Thompson sitter alle foran stereoen og gliser men de småkrangler om hvem av dem som har vært de største insprisjonskildene.

Anbefalt lytting: Little Lion Man
» [vis produktdata]

7.Rome (II) - Flowers From Exile

CD (Trisol)
Dette var et helt nytt bekjentskap for meg når jeg helt tilfeldig snublet over dem for et par måneder siden. Jeg har hørt veldig mye på denne plata siden, fra flere ganger om dagen den første tida til minst et par ganger i uka nå. Rome er et band som seiler under flaggene Dark Folk, Martial Industrial og Neofolk ser jeg når jeg leser omtaler av bandet på andre nettsteder, og det er sjangre jeg overhodet ikke har peiling på. Det er nokså stillferdige og dystre greier, stort sett spilt på akustiske instrumenter, med lavmælt vokal, og tekster som kretser rundt militære sjømenn tidlig i forrige århundre. Jeg aner ikke om dette er sjangertypiske greier – i så tilfelle vil jeg ha mye mer! - eller dette er veldidg atypisk for de nevnte sjangrene. Rome er uansett ett av de hyggeligste nye bekjentskapene jeg har gjort i 2009.

Anbefalt lytting: The Secret Sons of Europe
» [vis produktdata]

8.bob hund - Folkmusik För Folk Som Inte Kan Bete Sig Som Folk

CD
At bob hund skulle gi ut nytt materiale var en av de aller beste nyhetene i året som gikk, selv om jeg som vanlig var både nervøs og skeptisk. Jeg er alltid smånervøs når band som har betydd mye for meg gir ut nye ting, og jeg er alltid skeptisk til gjenforeninger av alle slag. Det hadde jeg heldigvis – selvsagt er kanskje et bedre ord når vi husker hvilket band det er vi snakker om her – ingen grunn til. De er ikke like kantete som de var på midten av nittitallet, men de snurrige tekstlinjene og de fantastiske melodiene var der fortsatt. Jeg mener faktisk at Folkmusik... er blant bob hunds aller beste utgivelser, og mer kan man aldri forvente av et comeback.

Anbefalt lytting: Världens Bästa Dårliga Låt
» [vis produktdata]

9.The Low Frequency in Stereo - Futuro

CD (Rune Grammofon)
Haugesundsbandet The Low Frequency In Stereo har i et flere år vært blant landets aller beste band, men 2009 var året da de virkelig tok steget opp i elitedivisjonen med sitt aller beste album til nå. Futuro er en tett liten knyttneve som treffer deg som et tog i første låt og lar deg sitte og hive etter pusten gjennom 41 minutter fordelt på åtte låter. Det er repetetivt og hypnotisk samtidig som det er eksplosivt, det er intenst og ubehagelig samtidig som det er vakkert. Det er lyden av norges aller beste band akkurat nå – både på scene og plate. De har triumfert seg gjennom nasjonale og internasjonale scener i hele 2009, og kommer garantert til å fortsette å imponere oss i årene som kommer.

Anbefalt lytting: Geordie La Forge
» [vis produktdata]

10.The Veils - Sun Gangs

CD (Rough Trade)
Å forvente at Finn Andrews og resten av The Veils skulle klare å følge opp 2006' fantastiske Nux Vomica var ikke realistisk. Slike plater lager man ikke mer enn en av. Sun Gangs viser en Finn Andrews som fortsatt søker etter kjærligheten, gud og etter å finne sin egen plass midt oppi alt det som river og sliter ham mellomgodt og ondt. Det er ikke like mye vill desperasjon og katarsisøvelser denne gangen, og popmelodiene titter fram som solstråler mellom det mørke skylaget, men det er kanskje like greit. Nå kan vi som ble litt bekymret for ham etter Nux Vomica slappe litt mer av. Det er litt urettferdig å måle The Sun Gangs opp mot Nux Vomica. Sistnevnte var kanskje den nest beste plata hele dette tiåret (etter Arcade Fires Funeral), men sett utenfor skyggen fra storebroren er The Sun Gangs en veldig god plate som står støtt på egenhånd som en av de aller beste platene i 2009.

Anbefalt lytting: The Letter
» [vis produktdata]

11.Fever Ray - Fever Ray

CD (Rabid)
Karin Dreijers solodebut kom som lyn fra klar himmel på meg på vårparten. Eller, himmelen var absolutt ikke klar, for dette er enda mørkere og mer grumsete enn The Knife, hvor hun til vanlig holder til sammen med broren sin. Borte er discolåtene, inn har det kommet bittelitt mer organiske elementer, og alle tilløp til lys i tunnellen er effektivt slukket. Lasershowet fungerer tross alt bedre når det er mørkt.

Anbefalt lytting: If I Had a Heart
» [vis produktdata]

12.Viva Voce - Rose City

CD (Barsuk)
Mann og kone-duoer er overraskende ofte skrekkelig fine ting. Tenk på The Handsome Family, Mates of State, Handsome Furs, og ikke minst på The White Stripes. Hvorfor det ofte blir veldig fin musikk ut av slikt skal jeg ikke spekulere i i det hele tatt, men at Viva Voce føyer seg godt inn i rekken av gode mann/kone-duoer. Rose City er duoens femte album, og dessverre – men ikke overraskende - ble det ikke det store gjennombruddet denne gangen heller. Ikke for at de ikke prøver. Rose City er bandets mest tilgjengelige album til nå. De lange, seige psykedeliarock-jammene er kuttet ned til et minimum til fordel for enda flere tøffe gitarriff og gode hooks. Ikke deres beste album, men likevel mer enn godt nok til å havne på denne lista.

Anbefalt lytting: Devotion
» [vis produktdata]

13.Madness - The Liberty of Norton Folgate

CD (Lucky Seven)
Årets aller hyggeligste (etter bob hund) og for min del mest uventede comeback sto Suggs og resten av Madness-gjengen for. I motsetning til med bob hund hadde jeg ikke hørt noe om at det skule dukke opp nytt materiale, så jeg hadde ikke rukket å grue meg i det hele tatt før den plutselig lå i fanget på meg og tryglet om å bli spilt. The Libery of Norton Folgate er kanskje det ultimate London-albumet. Man får bli med ned mørke og skitne bakgater, inn i grønne bakgårdshager og bak scenen på slitne og litt smålugubre klubber i byens ytterst levende underverden. Dette er det musikalske motstykket til Guy Ritchies gangsterlondon i Lock, Stock and Two Smoking Barrels, og låter uendelig mye tøffere enn det meste som fikk plass i den filmen.

Anbefalt lytting: We Are London
» [vis produktdata]

14.Neko Case - Middle Cyclone

CD (Anti)
Neko er mer enn noen andre jeg veit om dama med den Store Stemmen. Hun kan synge om hva det skal være, og jeg er med. Hun kunne fått selv Celine Dions svisker til å være interressant, det er jeg bombesikker på! Heldigvis er det en helt annen kvalitet på det hun driver med enn nevnte canadiske lydterrorist. Her blandes hennes noen få utvalgte coverlåter inn blant hennes egne låter, og det med stort hell. Sparks, Harry Nilsson og The Sadies har blitt tilgodesett med en tolkning denne gangen. Dama har ikke bare god stemme, hun har god smak også. Også det coverbildet da!

Anbefalt lytting: This Tornado Loves You
» [vis produktdata]

15.Michael J. Sheehy and the Hired Mourners - With These Hands: The Rise and Fall of Francis Delaney

CD (Glitterhouse)
Michael J Sheehy er enda en av disse artistene som gir ut plate etter plate av høy kvalitet uten å bli lagt merke til av andre enn en liten fanskare. Dypt urettferdig selvsagt, men slik er nå engang verden. With These Hands er noe så ukult som en konseptplate om en aldrende bokser. Forøvrig et tilbakevennende tema hos Sheehy; Ill Gotten Gains fra 2001 hadde også et par låter om det samme. Vi får følge livet og karrieren til den fiktive engelske bokseren Francis Delaney, og det er litt av hvert vi får høre om. Opp- og nedturer i boksekarrieren, kampfiksing, sleipe promotorer og agenter, trøbbel på hjemmebane, og tilslutt en tilværelse som siklende og lallende idiot på den lokale puben etter noenogtredve slag for mye i hodet. En fengslende historie, og en flott plate.

Anbefalt lytting: Fightnight
» [vis produktdata]

16.The Pains of Being Pure at Heart - The Pains of Being Pure at Heart

CD (Slumberland)
The Pains of Being Pure at Heart leverte årets beste shoegazepop i 2009. Blandingen av klassiske shoegazeelementer, girl group-harmonier, og britpop á la Suede og Teenage Fanclub var så feiende flott at man trodde man aldri skulle få nok. Plata tapte seg litt etterhvert som månedene gikk, men ikke mer enn at den greit forsvarer en plass på lista.

Anbefalt lytting: Everything With You
» [vis produktdata]

17.I Was a King - I Was a King

CD (Hype City)
Det er allerede sagt så mange lovord om Frode Strømstad og hans I Was a King at det virker overflødig å male på enda mer her. Det jeg likevel må få fram, som jeg ikke har sett så mye av i all den rosende omtalen er å minne om hvor godt et liveband I Was a King faktisk har blitt. Det er det neppe mange som så Strømstads sjenerte framtoning tidlig i 2008 som skulle tro at var mulig, men slik er det altså. I Was a King leverer både på plata og på scene, og det hver gang!

Anbefalt lytting: Norman Bleik
» [vis produktdata]

18.The Temper Trap - Conditions

CD (Liberation / Infectious)
Conditions minner litt om My Morning Jackets 2005-mesterverk Z, og det er jo på ingen måte en dum plate å minne litt om. Det er noe av den samme gjennomproduserte, smartnessen over det hele. Du veit det der lille spesielle som kryper innunder hjernebarken og forteller deg at dette er bra greier lenge før hjertet eller andre mer private kroppsdeler har rukket å legge merke til noe som helst. Slik får plata gå akkurat de ekstra rundene som skal til for at både hjertet og resten av kroppen skal bli glade i den. For det er absolutt et bankende hjerte under all den velpolerte smartnessen her.

Hvis ikke hadde det vært omtrent som The Killers, og det er jo ikke noe gøy i lengden.

Anbefalt lytting: Rest
» [vis produktdata]

19.Tinted Windows - Tinted Windows

CD (S-Curve)
Det er jo alltid litt spennende med band satt sammen av folk som har gjort veldig bra ting på annet hold tidligere. På papiret ser det jo ofte veldig bra ut, men når plata kommer har de en lei tendens til å ikke innfri de – naturlig nok – skyhøye forventningene. 2009 så to av disse såkalte «supergruppene» komme sammen og slippe plater. Tinted Windows, med de beste folka fra Smashing Pumpkins (James Iha), Cheap Trick (Bun E Carlos), Fountains of Wayne (Adam Schlesinger) og, eh... Hanson (Taylor Hanson), leverte varene så det holdt på sin selvtitulerte debut. Nå er det bare å krysse fingrene for at de gir oss mer.

Anbefalt Lytting: Kind of a Girl
» [vis produktdata]

20.Teeny Grownups - Epic Rock

CD
Hadde verden vært et rettferdig sted hadde skranglepopbandet The Teeny Grownups fra Stavvanger vært allemannseie. Det er de dessverre ikke, men gråter ikke for det. Isteden stikker de tunga i kinnet og kaller sin andreplate, oppfølgeren til den minst like fine We Are The Teeny Grownups, for Epic Rock. Hverken mer eller mindre. Det er skranglete, skeivt og sjarmerende, men mest av alt er det knallgode melodier som fester seg i hodet ditt og nekter å slippe taket.

Anbefalt lytting: I Stole a Microphone
» [vis produktdata]

21.Vic Chesnutt - At the Cut

CD (Constellation)
Vic Chesnutt er en av de store amerikanske låtskriverne folk flest ikke har hørt noe særlig hverken om eller av. Siden tidlig nittitall leverte han en serie – 14 i tallet – kruttsterke og kritikerroste plater. I 2009 fikk vi tilogmed to av dem. At the Cut og Skitter On Take-off. De får dele en plass på lista, selv om det nok er At the Cut som er den aller sterkeste av dem. Vic Chesnutt døde 25. desember 2009. 45 år gammel.

Anbefalt lytting: Coward (At the Cut) og Dick Cheney (Skitter on Take-off)
» [vis produktdata]

22.Passion Pit - Manners

CD (French Kiss)
Ei plate som har blitt spilt med jevne mellomrom her i gården siden den dukket opp seint i vår. Proppfull av artige elektropoplåter som appellerer både til hodet, hjertet og føttene, er Manners ei plate som alltid får fram smilet selv om undertonene kanskje er mørkere enn man skulle tro ved første gjennomlytting.

Anbefalt lytting: Sleepyhead
» [vis produktdata]

23.The Flaming Lips - Embryonic

CD (Warner Bros.)
På samme måte som Motorpsycho i 2008, gjorde The Flaming Lips i 2009 akkurat det jeg ville de skulle gjøre – de tok et stort skritt til siden og ga ut akkurat den plata publikum ikke ville ha. Embryonic er en retur til det rare og fantastiske psykedeliabråkebandet The Flaming Lips en gang var. En svært velkommen retur.

Anbefalt lytting: Powerless
» [vis produktdata]

24.Throw Me the Statue - Creaturesque

CD (Secretly Canadian)
Jeg tvilte lenge på Creaturesque. Etter den første wow!-opplevelsen fikk jeg en sterk følelse av at jeg ble lurt. Dette hørtes altfor "riktig" og kalkulert ut. Riktig innpakning og feil innhold. Jeg er ikke lenger i stand til å sette fingeren på hva det var som ga meg den snikende følelsen av å bli ført bak lyset, rett og slett fordi det gikk over for ikke lenge siden. Etter gjentatte lyttinger, en lang pause, og så mye spilling igjen, har Throw Me the Statue overbevist meg om at de har ærlige hensikter. De kommer i fred, de vil være mine venner. Creaturesque er ei bra plate.

Anbefalt lytting: Hi-Fi Goon
» [vis produktdata]

25.The Little Hands of Asphalt - Leap Years

CD (How Is Annie / Spoon Train Audio)
I flere år har svenskene mer eller mindre hatt monopol på den snurrige, glade, naive popmusikken. Vi her til lands har enten gått for den mer dempede, melankolske varianten eller gått hardere til verks. Heldigvis har dette begynt å forandre seg. I 2008 slapp My Little Pony sin debut, og her er The Little Hands of Asphalt og følger opp den gode trenden. Leap Years har absolutt sin del melankoli, men det hjertelige smilet er aldri langt unna. I tillegg har den den beste Oslolåta noensinne.

Anbefalt lytting: Oslo
» [vis produktdata]

26.Ramona Falls - Intuit

CD (Barsuk)
Bak navnet Ramona Falls skjuler det seg en herre ved navn Brent Knopf. Han spiller vanligvis i Menomena, og dette er hans første plate uten resten av bandet. I Menomena fungerer han som en slags altmuligmann som fyller inn instrumenter alt ettersom hver låt har behov for, og det kan man helt klart høre i Ramona Falls. Det er mye som lager lyd her, overalt har han funnet en knott å skru på, en knapp å trykke på og noen strenger å spille på. I tillegg har han med seg en trupp venner som bidrar med sine innspill. Av disse står nok trommespillet til Janet Weiss klarest fram. Weiss er som vanlig fabelaktig, og markerer seg nok en gang som en av verdens eller beste og mest uttrykksfulle trommeslagere.

Anbefalt lytting: Russia
» [vis produktdata]

27.Regina Spektor - Far

CD (Sire)
Regina Spektor leverte en flott konsert på Rockefeller tidligere i vinter. Som ventet var det veldig mange flere jenter enn gutter som var der, og det var veldig ok for min del. Jeg kunne stå nesten hvor som helst og se alt uten problemer. Det eneste minuset var at Rockefeller var utsolgt den kvelden, og når jeg og min kjære fant oss et sted rett ved miksebordet hvor vi begge (hun er en del lavere enn meg, slik jenter har en tendens til å være) hadde god utsikt var det tre karer bak oss som helt tydleig var på konserten som en pliktøvelse for kjærestene deres som av en eller annen grunn ville ha dem med. Jeg skulle virkelig øsnke de ble hjemme, for selv etter å ha blitt hysjet på ganske kraftig ved flere anledninger sto de likevel og snakket HØYT i ørene våre om hvor kjipt alt var. Er konserten så forferdelig døll, så gå nå for all del i baren, idioter! Takk skal dere ha for at dere mer eller mindre ødela det som egentlig var en veldig bra konsert. Å ja, plata er selvsagt veldig bra den også.

Anbefalt lytting: Laughing With
» [vis produktdata]

28.Tom Roger Aadland - Blod på spora

CD (Melektronikk)
Bob Dylans legendariske mesterverk, og kanskje aller største øyeblikk – ett av dem ihvertfall – Blood On The Tracks gjendiktet på nynorsk, er det virkelig noe å bruke tida på for andre enn blodfansen? Det har jo ikke for vane å gå veldig bra når norske artister prøver på slikt. Denne gangen funker det som bare det! Aadland har beholdt melodiene, oversatt tekstene, og leverer det hele med en slik kjærlighet, integritet og tyngde at det rett og slett er imponerende. Med seg på laget har han blant annet folk fra Low Frequency In Stereo som gjør en glimrende, noe tilbaktrukket jobb med å la låtene og tekstene få stå i sentrum. Platas høydepunkt er Lagnaden Sin Vri (Simple Twist Of Fate for dere tre som ikke gjettet det) som har blitt til en nydelig duett med Low Frequency In Stereo og The Megaphonic Thrifts Linn Frøkedal. Ei plate du trygt kan handle inn uansett forhold til Bob Dylan.

Anbefalt lytting: Lagnaden Sin Vri
» [vis produktdata]

29.House of Tomidas - Dark Times!

CD (Playground)
Jeg vet ikke særlig mye mer om House of Tomidas enn at de er tre fyrer og ei jente fra Stockhom og at de spiller fantastisk flott pop som ikke er helt ulik Micachu og Mother Mother. Ikke den typiske svenske indiepopen altså, men ikke så langt unna heller. Dark Times! Er en ordentlig humørpille jeg på ett eller annet vis kom over når høsten var våt og vinteren begynte å ta litt tak. Perfekt timing! Med disse fire unge svenskene på øret kunne jeg lett glemme at været var kjipt og lommeboka tom, og heller gå rundt i byen og smile fra øre til øre.

Anbefalt lytting: Shadows & Tall Tree
» [vis produktdata]

30.Why? - Eskimo Snow

CD (Anticon / Tomlab)
Why? Har aldri vært mindre hiphop enn dette. Der fjorårets Alopecia blandet litt mer beats og rapping inn i indiemiksen Yoni Wolf og kumpanene ga oss på 2005s mesterverk Elephant Eyelash. Eskimo Snow er en slags retur til akkurat den plata, og det kunne ikke passet bedre. Det er selvsagt fortsatt en hel masse rot her. Satt sånn passe i system og presentert med tunga trygt plassert i munnviken. Jeg aner egentlig ikke hvordan jeg skal beskrive dette. Det er ikke hiphop. Det er ikke indierock, og det er ikke indiepop. Det er veldig veldig bra, er vel nesten det eneste fornuftige jeg kan komme med.

Anbefalt lytting: January Twenty Something
» [vis produktdata]

31.Broken Records - Until the Earth Begins to Part

CD (4AD)
Broken Records har av onde tunger titt og ofte blitt litt nedsettende beskrevet som et skotsk fattigmanns Arcade Fire. Jeg ser likheten og skjønner tilogmed til en viss grad hva de mener, men Broken Records er likevel så mye bedre og mer omfattende til at de kan avskrives på den måten. De benytter seg riktignok av en del av de samme elementene som Arcade Fire, men om du tenker deg om – hvilke indierockere gjør ikke det nå for tida? Until The Earth Begins To Part er full av låter som er mer enn sterke nok til at bandet kan stå veldig støtt på egne bein uten sammenligninger med hverken Arcade Fire eller andre som drahjelp.

Anbefalt lytting: Wolves
» [vis produktdata]

32.The Low Anthem - Oh My God, Charlie Darwin

CD (Bella Union)
Jada, jeg veit jeg sa jeg bare skulle ha enogtredve plater på lista, men denne er så bra at den må med den og. Dessuten er det min liste, så jeg kan gjøre hva jeg vil! Lag din egen liste om du skal være så streng på det. The Low Anthem tok med seg instrumentene sine, massevis med kabler, og et mobilt studio til den forblåste nordøstkysten av USA, i staten Rhode Island. Midt på vinteren i fjor isolerte de seg der for å lage denne plata. Hørt en lignende historie før? Det er nesten som om folk tror at man ikke kan lage gode folkplater uten å være isolert fra omverdenen i et miljø folk flest holder seg unna. Det er kanskje ikke «ekte» nok om det gjøres på andre måter? Jaja, så lenge resultatet blir som dette må folk for all del bare okkupere hver hytte i skogen og hver bergknaus på fjellet for lage musikk. Så lenge jeg kan sitte i stua mi i byen og høre på resultatet.

Anbefalt lytting: Charlie Darwin
» [vis produktdata]

Spotify gjorde sitt inntog for alvor i 2009, og har blitt et verdifullt verktøy for de av oss som synes det er fint å sjekke ut nye plater uten å bruke penger på dem før man veit om det er noe som faller i smak. Muligheten til å lage og dele lister gjorde Spotify til noe mer enn bare streamet musikk over nett slik MySpace og Urørt har fungert i flere år allerede, og ga oss brukere nye muligheter til å prakke vår fortreffelige musikksmak på våre omgivelser. I tillegg fikk vi bli kjent med spennende nye mennesker som Roberta og Jonathan From Spotify – ja, jeg tror faktisk de heter det – og ikke minst den svensk-norske dama som ikke klarer å velge hvilket språk hun skal snakke og som glatt har gått inn på lista over folk vi helst ser at holder kjeft resten av sitt liv.

Spotify var den viktigste tekniske nyvinningen for musikkinteresserte i 2009. Hvordan klarte vi oss egentlig uten?

Jeg har selvsagt tatt konsekvensen av dette og laget en spilleliste til dere. Der finner dere alle låtene jeg har ført opp som anbefalt lytting, med tre unntak som dessvere ikke finnes i spotify-biblioteket ennå. Låtene som er valgt er ikke nødvendigvis den beste låta på plata, og lista er ikke ment som en liste over de beste låtene i 2009, bare som et slags soundtrack til lista. Lista finner du her: 2009 - anbefalt lytting .

Dett var dett, 2009 er over og 2010 er i gang. Jeg har på følelsen at dette blir enda et godt år.

Thomas Flåten
(09.01.10)

Artikler, nyheter


Hex-Trem? Nostalgie de la Boue

Geir Levi Nilsen har lest boken XTRM - Krig I Oslos Gater av Jan Kallevik.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo