Øyvind Rones: Årsregnskap 2006

Etter at Sufjan har redda jula og at en hel haug solide skiver har blitt utgitt så er det ingen grunn til ikke å smile og være fornøyd. Skiver som hadde gjort seg like bra som mange av disse på denne lista er My Disco, The Drones, Sonic Youth, Mudhoney, Band of Horses, Destroyer, Tapes 'n' Tapes, Thom Yorke, The Blood Brothers, Yeah Yeah Yeahs, Ariel Pink, Calexico, Tom Waits, Vetiver og 120 Days. Puh.. Og her er ti (elleve) til:







1.Mogwai - Mr Beast

CD (Matador)
Det er ikke fordi jeg sa at jeg skulle spise sokkene mine dersom ikke dette kom til å stå igjen som årets beste album at det faktisk har blitt det. Det er rett og slett bare fordi skiva er utavdenneverdenen tøff, og fordi Glasgow Mega Snake er det råeste Mogwai har laget og mest sannsynlig den tøffeste låta av dem alle i hele år. Å kalle det årets beste skive nøler jeg ikke med i det hele tatt, og det sier litt om bandet når jeg nøler mer med å si at det er Mogwais beste også, men det tror jeg sannelig det er.
» [vis produktdata]

2.The Black Angels - Passover

CD (Light in the Attic)
Liker man for eksempel The Brian Jonestown Massacre, The Warlocks, Black Rebel Motorcycle Club så må The Black Angels være det bandet som representerer det bredeste spekteret av hva som er bra med alle de nevnte bandene (med unntak av sisteskiva til The Warlocks – snakk om skuffelse!) Uansett blir det trivielle greier når man hører på sånt som Black Grease og Empire. Passover er en stor triumf, intet mindre.
» [vis produktdata]

3.Cursive - Happy Hollow

CD (Saddle Creek)
For en formkurve dette bandet har. Domestica var tøff. The Ugly Organ var enda tøffere. Happy Hollow er den tøffeste, lett! Tøffeste åpninga på en skive på lenge, en av årets tøffeste singler i form av Dorothy At Forty. Denne gangen er det mer blåsere og mer lyd, noe som lett kunne gjort skiva i overkant pompøs, men det kommer aldri på tale når de har slike låter som dette, som passer dette utrykket utmerket bra.
» [vis produktdata]

4.Mission of Burma - The Obliterati

CD (Matador)
Dette bandet er offisielt ute av stand til å lage dårlige skiver. Å høre på Mission of Burma er utrolig befriende, det er så suverent på en ujålete og selvfølgelig måte. Debuten Vs. fra 1982, samt oppfølgeren OnOffOn fra 2004 er nok kanskje to av favorittskivene mine, og The Obliterati har lagt seg høyt oppi der den også. Og det beviser en ting til, nemlig at Matador fortsatt mest sannsylig er verdens tøffeste label.
» [vis produktdata]

5.TV on the Radio - Return to Cookie Mountain

CD (4AD)
Jeg likte Desperate Youth, Blood Thirsty Babes veldig godt, men så snart oppfølgeren kom så bleknet den i forhold. Det er faktisk lenge siden jeg har hørt på denne skiva, for den stod i fare for å bli spilt ihjel i begynnelsen. Det er en del skiver som har gått gaiken på den måten, men man lærer. Dessuten er nok dette en skive av det mer slitesterke slaget fra et av de mest innovative bandene jeg vet om idag.
» [vis produktdata]

6.Satyricon - Now, Diabolical

CD (Roadrunner)
Forsetter i samme kjole som på Volcano, denne skiva er ikke helt som andre svartmetallskiver, riffene er mer markante enn noengang og bedre enn noengang. Det er svartmetall på det mest catchy nivået jeg har vært borti. En fenomenal gig i Melbourne tidligere i desember fikk understreket dette til de grader, og har dermed endt opp med å bli den klart beste norske skiva i år.
» [vis produktdata]

7.I Love You But I've Chosen Darkness - Fear Is On Our Side

CD (Secretly Canadian)
Tidenes beste bandnavn? De bærer uansett navnet med stil. Fear Is On Our Side er en så gjennomført mørk og suggererende skive på en måte som ingen har gjort siden Interpol slapp Turn on the Bright Lights. Ok, nå er ikke det så utrolig lenge siden, men likevel da. Det er rett og slett bare ufattelig lekkert.
» [vis produktdata]

8.Isis - In the Absence of Truth

CD (Ipecac)
Det skal litt til for at Isis skal klare å overgå Oceanic for min del, men på både Panopticon og In The Absence of Truth så har de sannelig ikke vært langt unna. Jeg gleder meg mer enn litt til de gjester Melbourne 4. Februar for å si det sånn. Denne skiva gjør forhåpentligvis at de spiller litt lengre enn de gjorde sist, for dette er seriøst musikk som stopper tiden, får rommet rundt deg til å gå i saktefilm og bli spola framover – alt på en gang. But In Drops er trolig et av karrierehøydepunktene fra dette bandet, og skiva er akkurat så knall som man kan forvente.
» [vis produktdata]

9.Melvins - A Senile Animal

CD (Ipecac)
Hvis jeg hadde kunne vært en hvilken som helst annen person i hele verden så tror jeg at jeg hadde valgt King Buzzo. Mannen er en helt! A Senile Animal er stappa med blytunge riff som bare Melvins kunne stått bak, og når de slenger inn handclaps så er jeg fullstendig solgt. Det er godt å se at de bandene som enda holder koken fra de med tilknytning til Seattle-bølgen er band som Mudhoney og Melvins, det viser at det finnes litt rettferdighet i denne verdenen.

» [vis produktdata]

10.Yo La Tengo - I Am Not Afraid of You and I Will Beat Your Ass

CD (Matador)
I tillegg til å ha årets beste platetittel, så er Yo La Tengos siste noe av det beste de har gjort hittil. Etter knallåpningen Pass the Hatchet, I Think I'm Goodkind, på nesten elleve minutter, så viser de utallige forskjellige sider av seg og leker seg gjennom det som må være et av de mest varierte skivene i år. Yo La Tengo viser klasse når de drar det hele såpass bra i land som det de har gjort her.

» [vis produktdata]

11.Kula Shaker - Peasants, Pigs & Astronauts

CD (Columbia)
Ok, nå er det over syv år siden denne skiva kom ut, men det er ikke før tidligere i år jeg har blitt helt hekta på den. Great Hosannah er en monumental åpningslåt, før det pøses på med helt sinnsykt catchye saker hele veien etter det også. Til og med Mystical Machine Gun har vokst på meg, og da er det ingen vei tilbake. Og nå er det sannelig ny skive på vei fra Crispian Mills & co – vi gleder oss (jeg gjør i allefall det).
» [vis produktdata]

Øyvind Rones
(11.01.07)

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Tips på webbplatser med raba...
21.06.17 - 19:33

Vokalist søker metall/rockeb...
16.06.17 - 14:56

Jeg anbefaler The Book...
22.02.17 - 09:18

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo