Redaktørenes Topp 10 2003 - Carl Kristian Johansen

Undertegnede har på langt nær hørt mange nok skiver av året til å utrope de beste, og det er sikkert altfor mange bra skiver der ute som fortjener en plass på min liste. Allikevel har de som har nådd fram til mitt øre vært jevnt bra, og lista reflekterer et ynkelig forsøk på å trekke fram et utvalg.

1.Atomic - Boom Boom

CD (Jazzland Rec.)
En plate som ikke bare deler seg ved Kjølen, den deler seg også i to innholdsmessig. Noen låter utforsker frijazzterritoriet, andre låter er så melodiøse at det fryser på ryggen. Altså en plate som peker på, og kanskje også definerer, to hovedretninger i skandinaviske jazzen for tiden. Den norske rytmeseksjonen (Flaten, Nilssen-Love, Wiik) bærer arven videre fra legendariske Element, Magnus Broo spiller trompet, og Fredrik Ljungkvist trakterer klarinetten som han aldri skulle gjort noe annet. Disse fem er stort sett opptatt med hver sine prosjekter, noe som betyr at vi sjelden har gleden av å se Atomic live. Etter Boom Boom burde riktignok etterspørselen øke, slik at publikum får gleden av et allsidig repertoar som er et stort band verdig.
» [vis produktdata]

2.The Sea and Cake - One Bedroom

CD (Thrill Jockey)
Dette er kanskje det beste albumet til The Sea and Cake, og de har laget flere av sine beste låter til dette albumet. Det downtempo bossa-inspirerte tittelsporet er helt utrolig. Den mest markante innflytelsen og kjennetegnet er nok Sam Prekops vokallinjer. The Sea and Cake manøverer lett fra en glimrende cover av Bowies Sound & Vision, via monotone instrumentalpartier med programmerte rytmer, til Tin Pan Alley-harmonier som om det skulle være det enkleste i verden. Popkunst som peker fram og tilbake i tid, og som ikke minst viser et band på et toppunkt i deres egen utvikling.
» [vis produktdata]

3.Robert Wyatt - Cuckooland

CD (Rykodisc)
Parallelt med alle strømninger i dagens populærmusikk, lager Robert Wyatt sin egen popmusikk med en sterk personlig karakter. Hans signatur kan kjennes igjen fra Soft Machines dager, og han er ikke redd for å kommentere samtid og den nære fortid på det politiske plan... i humanismens navn. Wyatt lager vakre og melodiøse låter med finurlige sidesprang, flotte arrangementer, detaljrike poenger, og med et visst resignert, men håpefullt preg. Låtene skaper en merkverdig flott helhet, og inneholder både tekstmessige og arrangementsmessige poenger som kan sette mye av samtidspopen i forlegenhet. Cuckooland er et engasjerende og tilgjengelig album, hans første siden Schleep fra 1997.
» [vis produktdata]

4.Caetano Veloso - Antologia 67/03

CD (Universal)
Caetano Veloso kommer fra Bahia-distriktet i Brasil. Et mer eller mindre ubeskrevet blad i det kalde Norge har fått en oppreisning denne julen i forbindelse med denne samleren. Veloso har inkorporert karibiske og afrikanske elementer i sin musikk, men det var nok bossanova og tropikalia-stilen som virkelig satte ham på kartet i Brasil. Som politisk aktivist har han sittet i fengsel og levd i eksil, noe som selvfølgelig har satt sitt preg på Velosos musikk. Dessverre er portugisisk et språk jeg ikke forstår, men Velosos runde uttale og fantastisk myke stemme i kombinasjon med de utrolig melodiøse bossanovamelodiene har sjarmert meg totalt i senk. Veloso behesker også spansk (noen som så Hable con Ella av Almodóvar?) og engelsk. Veloso har også latt seg inspirere av nord-amerikansk og europeisk popmusikk, og de som er ute etter en ny og bedre versjon av Billie Jean har ikke noe valg. Caetano Veloso kan være mannen som snur opp ned på dine musikalske oppfatninger.
» [vis produktdata]

5.Jan Jelinek - La Nouvelle Pauvreté

CD (scape)
Noen ganger er rytmene hos Jelinek bare antydningsvis tilstede, og noen låter har preg av å være mykt støyende, ambiente lydcollager. Andre ganger er det de melodiøse soul/funk/jazz-lignende rytmene, som i If's, And's and But's, som dominerer og hviser hvor Jelinek åpenbart henter mye inspirasjon og samples fra. Jelinek er også i stand til å abstrahere sin lydkilder, og Davos S er en av disse selv om det er innslag av strykere. Rytmisk sett en minimalistisk Carl Craig i Innerzone Orchestra, og like mettet, melankolsk, tung og abstrakt som Oval. Jelinek har tatt et steg videre, og den knitrende vinylaktige, myke støyen er ikke fremtredene som den var på loop-finding-jazz-records, og som den ellers er på Stefan Betkes scape-label. Jelinek har i år også sluppet skiva 1+3+1 med Triosk, også på scape. Kunne like gjerne plukket den på denne lista; Jelinek skrur og vrir et jazza band ut over sidelinjen, og kaster de tilbake. Fete jazzgrooves og knitrende breaks.
» [vis produktdata]

6.Kid Koala - Some of My Best Friends Are DJ's

CD (Ninja Tune)
Finnes det noen skiver som balanserer perfekt mellom seriøs utforsking av melodi og rytme, og lekenhet og humor, må det være denne. Kid Koala er en av mest ettertraktede artistene som bruker platespilleren som instrument, altså en ringrev av en turntablist som har scratchet seg innom livejobber med Radiohead, Ben Harper, Gorillaz og Beastie Boys. The Kid er innom Basin Street Blues (Louis Armstrong), og en hel skog med samples og morsomme sitater. Det enorme mengden plater Kid Koala har vært innom for å plukke av, for deretter å klippe og lime i, vitner om enorm musikalitet. Det er vanskelig å finne sidestykke i dagens populærkultur: Turntablismen og deres utøvere er vår tids musikalske hukommelse, som de boltrer seg fritt i og manipulerer etter eget hode.
Er du ute etter noe å le av, eller er du rett og slett ute etter å la deg groove av de feteste beats du noensinne kan tenke deg? Prøv Kid Koalas bibliotek.
» [vis produktdata]

7.Bonnie Prince Billy - Master & Everyone

CD (Domino)
Will Oldhams tredje album under pseudonymet Bonnie "Prince" Billy er kanskje hans sterkeste. Til tross for sin varsomhet og enkelhet har låtene en gjennomslagskraft som bare spesielle sangere/låtskrivere kan skape. Oldham er blant de virkelig spesielle. Han har en gripende stemme som virkelig kan få deg til å sette deg ned og lytte. En litt mer tilgjengelig og fri musikalsk stil, akkompagnert med tekster som handler om problemer rundt kjærlighet gjør denne platen tidløs. Oldham har alltid vært opptatt av kjærligheten, og det kan være en rød tråd som kan spores i låter fra alle hans plater. Det kan hende at denne viser seg å være like slitesterk som Arise Therefore av Palace Music fra 1996.
Uansett er det en fabelaktig plate.
» [vis produktdata]

8.Noxagt - Turning It Down Since 2001

CD (Safe as Milk)
De har en uvanlig line-up med Kjetil Brandsdal på bass, Nils Erga på bratsj og Jan Christian Kyvik på trommer, der det mest bemerkelsesverdige er hvordan Erga svinger buen på sitt instrument. Bratsjen må være ledet gjennom en rekke skumle bokser for å frembringe den hissige, av og til skrikende, lyden som kommer ut. Den bidrar ikke bare til å gi en viss dronende effekt, men også til å slipe seg mellom Brandsdals brutale basshåndtering og Kyviks resolutte pressluftbor, og det på en måte som overflødiggjør gitaren man kunne forvente var tilstede. Selv uten vokal skaper denne trioen et så kraftig og massivt lydbilde at vi ikke savner noe, og som heller ikke åpner rom for noe mer. Når de åpner portene til helvete og lar det regne ild og svovel over oss, er det som å stå midt inne i et armageddon det er umulig å unnslippe fra. Turning It Down Since 2001 skaper kanskje ikke så mye harmoni og glede for de fleste, men er en kraftfull totalopplevelse som appellerer mer til våre mørkere sider; raseri, angst, paranoia, sinne, galskap.
» [vis produktdata]

9.Håvard Wiik Trio - Postures

CD (Jazzland Rec.)
Håvard Wiik slipper endelig en skive med eget band etter å ha figurert i mange konstellasjoner de siste årene. De som har ventet på at Wiik skal stå i fokus får antagelig det de har ønsket på Postures. Wiik står i sentrum og briljerer på sitt piano, mens Mats Eilertsen, bass, og Per Oddvar Johansen, trommer, er limet som får låtene til å henge sammen. Tempoet går som en rød tråd gjennom låtene, og Wiik seiler avgårde som en bandleder skal på toppen av det hele. Eneste savnet er litt mer variasjon i låtmaterialet og litt mer frekkhet fra Eilertsen og Johansen, ellers er dette en liten milepæl og en nytelse av skive som opererer mellom det eksperimentelle og det melodiøse. Innvendingene er egentlig overflødige, Håvard Wiik Trio er et band som åpenbart er ferd med å finne sin egen plattform.
» [vis produktdata]

10.Songs: Ohia - Magnolia Electric Co.

CD (Secretly Canadian)
Ved å gå bort fra de helsvarte omslagene signaliserer Songs: Ohia en kursdreining med Magnolia Electric Co. Den gråtende uglen foran en glødende magnolia er tegnet av William Schaff, mannen bak omslaget til Okkervil Rivers nesten like oppløftende Don't Fall In Love With Everyone You See (2002). Etter bekmørke Ghost Tropic (2000) og rustblues-elegien Didn't It Rain (2002) var det vel på tide for Jason Molina å løsne litt på snippen igjen. Hans nyeste band/plate Magnolia Electric Co. (alle spor av Songs: Ohia er fjernet) er en storslagen retur tilbake til de dypeste furene av klassisk amerikansk gitarrock fra 70-tallet og frem til idag, fra Neil Young til Green On Red, fra Creedence til Will Oldham. Mulm og mørke har blitt erstattet med blåsnipp, billig sprit og rullings, Songs: Ohia er mer besettende enn noensinne.
» [vis produktdata]

Carl Kristian Johansen
(29.12.03)

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

The Secondhand Emporium søke...
14.11.17 - 12:09

Veldig fint innlegg, takk 192.168.0.1...
08.11.17 - 10:05

Jeg er enig med...
08.11.17 - 10:04

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo