Topp 10 2003 - Trond Frantzen

Musikkåret 2003 er til ende, et år som for meg bød på både skuffelser og overraskelser. Band som Nevermore og Dimmu Borgir leverte nok en gang varene, Arch Enemy og Evergrey må også nevnes. I motsatt ende av poengskalaen finner vi blant andre Impaled Nazarene, Stratovarius og ikke overraskende Queensryche, som har mistet formen helt. Til slutt vil jeg også ta med at veldig mange norske band virkelig slo til for fullt, det skal bli spennende å følge opp grupper som Keep Of Kalessin, Scariot og Kamelot.

1.Dimmu Borgir - Death Cult Armageddon

CD (Nuclear Blast)
Mye kan vel sies om Dimmu Borgir, men dersom man lar musikken tale for seg er det ingen tvil om at vi snakker kvalitet. Suggerende, majestetisk black metal står nok en gang på menyen, og med denne skiva befester Dimmu Borgir sin posisjon som konger på haugen ytterligere. Produksjonen er som vanlig topp, og låtmaterialet er enormt sterkt. Gang på gang lar jeg meg svimeslå av Mustis' enorme talent for orkestrering og arrangering, denne mannen er virkelig et unikum.
Albumet er strukturert og variert, og ikke minst er Abbaths gjesteopptreden et fint plaster på såret mens vi venter på nye sprell fra eks-immortaleren.
» [vis produktdata]

2.Children of Bodom - Hate Crew Deathroll

CD (Spinefarm)
Finnene har gjort det igjen. Children of Bodom har beholdt sitt originale særpreg, det vil si en blanding av death metal og punk med ultramelodiøse innslag og raspevokal, og i tillegg byr de også på noen av sine beste låter til dags dato. Hele skiva svinger som satan, og jeg biter meg spesielt merke i de herlige stemningene som males frem av keyboardist Janne Warman.
Jeg skal vel ikke påstå at Children of Bodom finner opp kruttet på nytt her, men hva gjør vel det når man leverer kvalitet av dette kaliberet? Du skal nemlig lete godt og lenge for å finne en svak låt her, og det er umulig å høre gjennom hele dette albumet uten å ta frem luftgitaren.
» [vis produktdata]

3.Edge of Sanity - Crimson II

CD (Black Mark)
Dette bandet har som kjent ligget på is en god stund, og når de først returnerer, hva er da mer passende enn å slippe en oppfølger til mesterverket Crimson? Musikken er heldigvis fortsatt den samme: Episk og brutal dødsmetall med et progressivt preg og en vokalist som viser hvordan det skal "growles". Denne gangen har man imidlertid gått for en veldig omfattende bruk av synth, noe som overraskende nok fungerer veldig bra. Dan Swanös enorme låtskrivertalent er med på å gi denne skiva et kraftfullt musikalsk uttrykk, og når han i tillegg har satt brutalitet fremfor progressivitet kan ikke jeg annet enn å smile fra øre til øre. Om det kommer flere Edge of Sanity album er vel i beste fall usikkert, siden all musikk er skrevet ene og alene av Dan Swanö. Men for å være ærlig - soloalbum fra mister Swanö eller under Edge of Sanity banneret - så lenge musikken er av en slik kvalitet er jeg uansett fornøyd!
» [vis produktdata]

4.Windir - Likferd

CD (Head Not Found)
Disse sogndølene leverer virkelig en strøken pakke. Ikke bare er coverbildet fantastisk flott (malt av Tiedemand og Gude), miksturen av pompøsitet og ekstremitet med et veldig nasjonalromantisk preg slo i hvert fall meg rett i bakken. Legg til gode melodier og harmonier, og du står igjen med en av 2003s aller sterkeste utgivelser. Den kalde produksjonen kler lydbildet veldig godt og bidrar i høyeste grad til at denne skiva blir en stemningsfull affære. Torbjørn Akkarhaugen har virkelig gjort en fremragende jobb her. Jeg finner så godt som ingen dødpunkter på dette albumet, Likferd er rett og slett et helstøpt stykke norsk musikk!
» [vis produktdata]

5.Nevermore - Enemies of Reality

CD (Century Media)
Dette groovemaskineriet har ennå til gode å levere ei svak skive, og de skuffer ikke nå heller. Vel har jeg hørt dem hakket bedre før, men i en musikkindustri som pumper ut flere og flere unødvendige utgivelser er dette bandet en solid banker. Jeff Loomis er en fantastisk gitarist, og Warrel Dane er ingen smågutt i vokalist-kategorien han heller. Produksjonen er dog et minus på denne utgivelsen, ikke overraskende "ødelagt" av Queensrÿche-dødaren Kelly Gray. Dette låtmaterialet er som skapt for å spilles live, men det sparker godt fra seg på skive også.
Trøkk og tyngde, øs og driv, fra start til slutt!
» [vis produktdata]

6.Carpathian Forest - Defending the Throne of Evil

CD (Season of Mist)
Enda ei norsk black metal-skive har sneket seg inn på min topp 10-liste, og disse albumene sier litt om kvaliteten vi finner her hjemme. Kald, grim og kompromissløs black metal blir nemlig ikke stort bedre enn Carpathian Forest og deres Defending the Throne of Evil. Riktignok fikk jeg hakeslepp første gangen jeg hørte skiva på grunn av alle synthene bandet har brukt, men når sant skal sies har en utstrakt bruk av de gode, gamle a-koringene tilført Carpathian Forest et veldig sterkt horrorpreg som kler låtene ekstremt bra. Den drivende riffinga og den effektfulle vokalen sammen med noen uhellige stemninger gjør dette til et ravnsort stykke musikk.
» [vis produktdata]

7.King Diamond - Puppet Master

CD (Metal Blade)
Etter to litt skuffende slipp på rappen hadde jeg nesten begynt å trekke kongens evne til å lage (nye) gode låter i tvil, men her fikk jeg kjapt svar på tiltale. The Puppet Master er et gjennomført stykke heavy metal der melodiene står i høysetet. Gitarene er som alltid upåklagelig utført siden det er Andy LaRocque som står for den delen, men ikke bare serverer gutta denne gangen et konsept som virkelig fungerer, de har også kommet opp med noen skikkelige monsterlåter. Kongen selv synger også bedre enn på lenge (forutsatt at du er glad i falsett, selvfølgelig), og variasjonen skiva igjennom er meget god. The Puppet Master er ei skive som aldri blir kjedelig, og som vokser seg større og større.
» [vis produktdata]

8.Morbid Angel - Heretic

CD (Earache)
Man kommer ikke utenom Morbid Angel når det snakkes om dødsmetall, og her er de bedre enn på lenge. På denne skiva finner du alt fra blastbeats til seige, nesten doomaktige riff, og alt sammen er mesterlig utført. Bandboss Trey Azagthoth har også lagt inn noen instrumentale spor som fungerer ypperlig både variasjons- og stemningsmessig. Jeg tør ikke tenke på hvor bra dette kunne ha blitt med en god produksjon, for lyden er rett og slett langt under pari - og det sier litt om låtmaterialet! Det må vel også nevnes at dette er et produkt man må regne med å investere noen timer i før det blir orden i det musikalske kaoset, men tro meg - disse timene er for kvalitetstid å regne.
» [vis produktdata]

9.Machine Head - Through the Ashes of Empires

CD (Roadrunner)
Burn My Eyes er et album jeg setter veldig høyt, og med bakgrunn i Machine Heads seneste plateslipp var jeg sikker på at de aldri kom til å nærme seg debuten igjen kvalitetsmessig. Så feil kan man tydeligvis ta, for jaggu kliner ikke amerikanerne til med en perle av ei skive når man minst forventer det. Aggro metal med melodi, attityde, trøkk og tyngde - og noen låter fra en annen verden, du finner alt sammen på Throught the Ashes of Empires. Det måtte noen gjennomhøringer til før den satt, men du verden, det var det verdt! Produksjonen er både tung og skitten, og det groover hele veien igjennom. Årets desidert hyggeligste overraskelse.
» [vis produktdata]

10.Spawn of Possession - Cabinet

CD (Unique Leader)
Svenskene har alltid vært oss nordmenn overlegne når det kommer til dødsmetall, og etter debuten til Spawn of Possession å dømme, kommer ikke dette til å forandre seg heller. Her snakker vi nemlig dødsmetall av den ypperste sorten - brutalt, mektig og med et veldig teknisk tilsnitt. I tillegg er også Cabinet et fremragende eksempel på at man ikke nødvendigvis trenger et enormt studiobudsjett for å mekke god lyd, produksjonen er intet mindre enn fantastisk med en trommelyd som overgår det meste. Med et større plateselskap i ryggen er jeg veldig nysgjerrig på hvor langt dette bandet kan nå, denne skiva er rett og slett farlig bra.
» [vis produktdata]

Trond Frantzen
(26.01.04)

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Tips på webbplatser med raba...
21.06.17 - 19:33

Vokalist søker metall/rockeb...
16.06.17 - 14:56

Jeg anbefaler The Book...
22.02.17 - 09:18

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo