Ingmar Wåhlberg: Disse 2008-utgivelsene gledet mine ører aller mest

2008 var det året jeg virkelig falt av indie-lasset. Overalt, i de aller fleste musikksammenhenger, har indie-begrepet dukket opp. Band kledd i fargerike drakter, som nærmest desperat søker oppmerksomhet, gjennom å være alternative og annerledes. Til slutt har all denne annerledesheten for min del endt opp i en såpass stor irritasjon for undertegnede at jeg bare har meldt meg ut. Ved å lytte til de ulike indie-bandene har jeg kunnet høre store forskjeller, og mange ulike inspirasjonskilder. Likevel har de framstått som skuffende like; kanskje fordi imaget (og kanskje i mindre grad soundet) til bandene fremstår som likt. Alt dette pratet om Myspace, Pitchfork og Spotify. Blah! Takke meg til gode, gammeldagse platebutikker. Nuvel, dette er vel ikke plassen for en lang musikkfilosofisk rant...

(Jeg er klar over at en slik bombastisk uttalelse om musikkåret 2008 kan framstå som nettopp krampaktig alternativ, men den risikoen løper jeg gjerne...)

Jeg har derfor, faktisk aller mest ubevisst, søkt meg til band som er rensket for denne staffasjen og heller lar musikken stå i sentrum, både nye og gamle. Mye tid har gått med til å dykke ned i Grateful Deads rikholdige univers. I tillegg har jeg spandert mye tid i den klassiske musikken, blant annet ved å oppdage Gustav Mahlers fantastiske symfonier i hele sin bredde. Fantastisk!

Kompromissløshet og et sterkt fokus på det musikalske er derfor fellesnevnerne for de platene som for meg har fremstått som årets beste; som her kommer i tilfeldig rekkefølge:

Lars Horntveth - Kaleidoscopic

CD (Smalltown Supersound)
Ikke noen klok mann i dagens platemarked gir ut et album med et spor på 37 minutter. Lars Horntveth er kanskje ikke klok; men fint låter det okke som. Enigmatisk, stort anlagt, i skjæringspunkt mellom pop, jazz og film-musikk. For meg er dette pop-musikk skapt med symfoniorkesteret som redskap. En modig og egenartet plate, der det virker Horntveth gjør akkurat som han selv vil. Vellykket og frigjørende!
» [vis produktdata]

Motorpsycho - Little Lucid Moments

CD (Rune Grammofon)
Dette var året Motorpsycho kom tilbake fra dvalen. Med den nærmest utrolig kompromissløse Little Lucid Moments beviser gubbene fra Trondheim at de fortsatt har noe, forhåpentligvis ganske mye, å gi. Kenneth Kapstad har injisert gamlegutta med energi; noe som åpenbart har gjort dem godt. Den etterlengtede, doble DVD-utgivelsen Haircuts setter bandets karriere i relieff.

» [vis produktdata]

Boris - Smile

CD (Southern Lord)
På godt nordnorsk: Ei jævlig artig plate! Den gærne japaneren Boris disker opp med et album der man aldri vet hva som dukker opp rundt neste sving. Det er halvveis forstyrrende hele veien, og like mye pop som kompromissløs støyrock. Fine greier!
» [vis produktdata]

Enslaved - Vertebrae

CD (Indie)
Dette albumet ble en døråpner til Enslaveds univers, og har vært min faste følgesvenn mens jeg har trucket rundt på jobb i høst. Mørkt og aggressivt, men samtidig fengende, treffer Enslaved min metall-smak mitt på hodet. Vertebrae gjorde at jeg fikk opp øynene for Trinacria, som imidlertid ikke ble utgitt i år, men som likevel har vært en av mine fineste, og mest brutale, musikalske oppdagelser i år.
» [vis produktdata]

Thom Hell - God If I Saw Her Now

CD (Voices Music & Entertainment (VME))
Allerede på vårparten kom en av årets aller beste norske utgivelser. Med en imponerende stilsikkerhet stjeler Hell frekt fra den storslåtte 70-tallspopen. Darling er kanskje min favorittlåt 2008 sett under ett, med sitt smittende refreng. Mellomspillet er smått utrolig ambisiøst, spekket med elektriske gitarer og en strykekvartett i fullt firsprang. Låtene er herlig frie fra den ellers så sedvanlige norske melankolien; og skiller seg derfor ut. Well done, Mr. Hell!
» [vis produktdata]

Opeth - Watershed

CD (Roadrunner)
Svenskene i Opeth blir bare mer og mer prog for hver utgivelse. Heldigvis henter de fortsatt idéene fra de gamle progmesterne; som King Crimson og Pink Floyd. Watershed er kanskje den mest komplekse plata deres så langt i karrieren; en slags miks mellom Blackwater Park og deres dempede Damnation. Mindre låtfokusert enn Ghost Reveries er Watershed et godt, gammeldags album: låtene sklir over i hverandre; heldigvis uten at det blir noen konseptuell suppe. Jeg gleder meg stort til deres konsert i Bergen i mars!
» [vis produktdata]

Eple Trio - The Widening Sphere of Influence

CD (NOR-CD)
Denne plata tok meg egentlig på senga. Debuten til eplene var interessant, men også stillestående inntil det absurde. På denne slår bandet til med en cocktail av jazz, kammermusikk og folkemusikk. Samspillet mellom de tre musikerne er utrolig nært, lyttende, åpent. Og kanskje aller mest avspent. Et soundtrack for mørke høstkvelder, med bare trioen og stearinlysene.
» [vis produktdata]

The Samuel Jackson Five - Goodbye Melody Mountain

CD (Honest Abe)
Endelig! Noen som skjønner at post-rock egentlig er nært beslekta med prog-rock. Som en magisk hybrid mellom King Crimson anno 1973, Tortoise og Mogwai durer SJ5 fram i et utrolig fengende og melodiøst landskap. Kreativiteten bobler så og si over, og siden sist har låtskrivinga også blitt mer kompleks, og mangefassetert, noe det kler bandet utmerket. De enorme veggene med larmende gitarer sammen med dundrende bassriff, som ble perfeksjonert på Easily Misunderstood, finnes der fortsatt, men avløses av skjørere passasjer. Goodbye Melody Mountain er forvirrende ved første møte, men gjentagende lyttestunder betaler seg! Med dette tredje albumet plasserer Samuel Jackson Five seg som et av de fremste bandene på post-rock-scenen i dag.
» [vis produktdata]

Til neste år håper jeg å få med meg fler internasjonale utgivelser; samtidig som jeg satser på at det høye nivået på norske artister holdes ved like. Ingenting gleder meg mer enn at årets liste er fylt av gode, norske album!

Ingmar Wåhlberg
(25.12.08)

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Tips på webbplatser med raba...
21.06.17 - 19:33

Vokalist søker metall/rockeb...
16.06.17 - 14:56

Jeg anbefaler The Book...
22.02.17 - 09:18

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo