TIÅRETS BESTE UTENLANDSKE

Grooves redaktører og skribenter har stemt frem de beste skivene fra 2000 til 2009. Her følger listen over våre favoritter fra utlandet. Klikk her for å se listen med Tiårets Beste Norske.

1.Panda Bear - Person Pitch

CD (Paw Tracks)
Kanskje det er det relativt uhøytidelige forholdet skaperen har til å blottlegge sine egne tanker, som fengsler lytteren til å krype inn i seg selv for å finne svarene på hans og egne forstyrrelser. Kanskje det er fordi Lennox vokal til tider er bortimot uforståelig, slik at man kun blir sittende igjen med såkalte "mondegreens", egne setningsforståelser. Eller det kan absolutt være alle de ulike samplesene som er så vakkert konstruert og sammenfattet at de skaper nye eviggrønne melodier som henger igjen i sinnet ditt lenge, ofte ubevisst. –Tor Hernan Floor
» [vis produktdata]

2.Arcade Fire - Funeral

CD (Merge / Rough Trade)
Arcade Fire har med utgangspunkt i det som har blitt utvikla tidlegare meisla sitt eige uttrykk. Med mot, eit ope sinn samt eit arsenal av instrument skaper dei eit vidtrekkande uttrykk, som spenner frå det overveldande via det kvilelause og febrilske til det tandre. Med ein fabulerande og undrande, av og til nesten naiv innfallsvinkel oppdagar hovudpersonane i låtane deira eit nabolag og ei (nær og fjern) verd av løgn, smerte, lengsler og død. Her er djup fortviling og pessimisme, men og eit stort håp, eit håp om at det alltid finst eit sidespor på skinnegangen mot avgrunnen. –Oddmund Berge
» [vis produktdata]

3.Lambchop - Nixon

CD (City Slang)
Stadig tydeligere bruker de sitt "white suburbia/blue collar"-ståsted til å nærme seg sorte musikkformer, der særlig Wagner imponerer med sitt stemmeregister, som han lar gå fra dypeste bass til den mest følsomme tenor. Han navigerer oss gjennom store deler av USAs musikkhistorie og -geografi på en avslappet og naturlig måte. –Bjørn Hammershaug
» [vis produktdata]

4.Battles - Mirrored

CD (Warp)
De aller fleste falt pladask for det vinskeive uttrykket Battles allerede hadde levert på flere EP-er før de tok den helt ut på Mirrored. EP-ene var suverene i sin måte å blande avant-garde og math-rock elementer i en funky og postrock-aktig lekegrind. Det var nesten utenkelig at de skulle få det til å fungere såpass bra på et helt album. Der tok vi grundig feil! -Øyvind Rones
» [vis produktdata]

5.Animal Collective - Merriweather Post Pavillion

CD (Domino)
Det var alltid meningen at denne skulle bli noe stort, det var jo det. Og det er bare å nyte at resultatet ble enda bedre enn man kunne forventet, for dette er bare sonisk himmel, jord og skog – fremtid, nåtid og fortid på en gang, og det er fullstendig urørt av alle andre enn dyrekollektivet selv. –Øyvind Rones
» [vis produktdata]

6.Wilco - A Ghost is Born

CD (Nonesuch)
Jeff Tweedy er ein frilynt låtsmed. Han er aldri redd for å ta sjansar med sine små låtskattar. Han lar bandet leike med dei, utforske dei, men aldri drukne dei eller forhalde seg likegyldig til dei. Det er små og litt lengre stykker, nokre er vare, nokre atskilleg meir hardføre. Men dei er alle blitt granska inderlig, snudd på, rista på, smilt til, kjælt med og gjort små rare ting med. –Oddmund Berge
» [vis produktdata]

7.The Shins - Chutes Too Narrow

CD (Sub Pop)
James Mercer sin pop-poesi har og absolutt litt meir å fare med enn kva den gjennomsnittlege pop-snekker brukar å ha på lur ned i skuffa si. Her er både glede, smerte og angst i eit surrealistisk fellesskap. Og meir enn nok å bite i til eit uttal gjennomhøyringar. Slik får desse smarte og tilsynelatande bekymringslause melodilinjene eit verdifullt incitament av både uro og melankoli. –Oddmund Berge
» [vis produktdata]

8.Radiohead - Kid A

CD (EMI Virgin)
Gjennom hele Kid A ligger en elektronisk, industriell og mørkegrå vegg. Min personlige favoritt blir Idioteque, som minner meg om Eurythmics' stemning på 1984, et lydbilde laget til George Orwells bok/film med samme navn. Thom Yorke høres her ut som han er det siste menneske på hele planeten, en monumental ensomhet iblandet en pulserende elektronisk stemning og rytme som hele veien jager igjennom kroppen. –Pål M
» [vis produktdata]

9.Sigur Rós - ()

CD (Fat Cat)
Etter at flotte Agætis Byrjun hadde gjort flere oppmerksomme på det episke islandske bandet så var samtlige klare til å falle rett ned i knestående med ( ). Med mystikken og tilbakeholdenheten kunne bandet kjapt blitt tolket som arrogant og pretensiøst, men etter noen runder med denne skiva så har man kanskje glemt hva arrogant og pretensiøst betyr. Kanskje man til og med har glemt sitt eget navn, for dette er virkelig episke saker. -Øyvind Rones
» [vis produktdata]

10.Isis - Oceanic

CD (Ipecac)
Bandet har selv uttalt i et intervju at de er for treige og repetetive for hardcore- og metallfolket, for melodiøse for doom-kretsen og for harde for indiekidsa. Det hjelper kanskje litt på den musikalske plasseringen, og taler mest av alt til bandets fordel, spør du meg. Hvis du føler deg hjemme i noe i nærheten av disse genrene kan jeg ikke tenke meg et bedre alternativ enn Isis og Oceanic. For å være ærlig kan jeg ikke tenke meg et bedre rockealbum i det hele tatt akkurat nå. –Bjørn Hammershaug
» [vis produktdata]

11.The Streets - Original Pirate Material

CD (Warner Music)
Samtidig som grunnlydene av beats avløses av kortere, kjappe loops som kan virke enkle, endog direkte simple, er det ikke til å komme bort fra at Skinners rap, miksa med vokalen til blant annet Calvin Bailey, overskygger tilsynelatende svakheter som den pratsomme lettvekteren han fortoner seg som. Mye klipp og lim, men gud bedre det funker. Original Pirate Material må lyttes til mens du gjør veien. Det er bare å ta beina fatt. –Marianne Store Søndmør
» [vis produktdata]

12.Songs: Ohia - Magnolia Electric Co.

CD (Secretly Canadian)
Mest kontant er I've Been Riding With the Ghost, aldri har Ohia vært mer fengende og umiddelbare enn på denne potensielle slageren. Like storslått er melankolske Hold On Magnolia, og når Molina avsluningsvis gråter: "Hold on magnolia, I think it's almost time..." så er det med en slags visshet om at han har skapt nytt liv ut av sin tidligere misere. -Bjørn Hammershaug
» [vis produktdata]

13.Sufjan Stevens - Illinois (Come On Feel the Illinoise)

CD (Asthmatic Kitty)
De gjennomorkestrerte og grandiose popekstravagansaene her er noe av det mest gjennomførte og fabelaktige jeg noensinne har hørt, men likevel er det som trolig står igjen som den skinnende, klare perlen på "Illinois" den mest stillferdige av dem alle. Seriemorderen John Wayne Gacy portretteres så vakkert at jeg nesten lures til å sympatisere med mannen som ble dømt og henrettet for vodltekt og drap på trettitre menn, før Stevens poengterer at han selv – som alle andre – har hemmeligheter gjemt under gulvplankene. –Morten Krane
» [vis produktdata]

14.Tool - Lateralus

CD (Volcano)
De gjennomorkestrerte og grandiose popekstravagansaene her er noe av det mest gjennomførte og fabelaktige jeg noensinne har hørt, men likevel er det som trolig står igjen som den skinnende, klare perlen på "Illinois" den mest stillferdige av dem alle. Seriemorderen John Wayne Gacy portretteres så vakkert at jeg nesten lures til å sympatisere med mannen som ble dømt og henrettet for vodltekt og drap på trettitre menn, før Stevens poengterer at han selv – som alle andre – har hemmeligheter gjemt under gulvplankene. –Morten Nygaard
» [vis produktdata]

15.Comets On Fire - Avatar

CD (Sub Pop)
Avatar presenterer de frisinnede kometene først og fremst på et bredere og mer kontrollert vis enn tidligere. De opererer riktignok fremdeles med en bærekraftig hardrock der grunnlaget ble lagt tidlig på 70-tallet, og med store doser kosmiske vibrasjoner; psykedelia og støyrock-elementer er til en viss grad intakt der Hammond-orgel braker sammen med fete gitarriff. Men her forenes dette med noe større andakt enn tidligere utgivelser. –Bjørn Hammershaug
» [vis produktdata]

16.At the Drive-In - Relationship of Command

CD (V2)
Relationships Of Command har vært banebrytende for den hardcore-scenen vi kjenner i dag. På platen pøses det på med to stemte vokaler, røff punk og krevende partier. I utgangspunktet harmløse melodier blir dratt inn i et sammensurium av en brutalt hard, «on the edge» rytmeseksjon som brekker i alle retninger, og får lytteren til konstant å sitte på nåler. Relationship Of Command var At The Drive-Ins siste plate før de splittet i blant annet Mars Volta. Men At The Drive-In er hakket skarpere i kantene, og tidvis mye bedre enn sine etterfølgere. -Isabella Greffel
» [vis produktdata]

17.Joanna Newsom - Ys

CD (Drag City)
Musikken er både rik og kompleks. Den er vimsete og melankolsk, sensuell og leken. Vi kan få assosiasjoner til Robert Wyatts klassiske Rock Bottom, men skiva lar seg vanskelig beskrive med ord. Den er ytterst tilfredsstillende og utfordrende. –Jan Olav Glette
» [vis produktdata]

18.Sunn O))) - White2

CD (Southern Lord)
Prepare for some true darkness, venner av mørket. Høyt skal det spilles og tregt går det, så noe tålmodighet bør påregnes når duoen kommer for å ta deg med på en saktegående og skummel time. Det skjer som vanlig med laaange låter, tre stykker som strekker seg fra kvarteret til nærmere halvtimen i lengde. –Bjørn Hammershaug
» [vis produktdata]

19.Yo La Tengo - And Then Nothing Turned Itself Inside-Out

CD (Matador)
En plate som ikke bør resultere i overraskende reaksjoner hos dem som kjenner Hobokens nest største helter. Helt siden debuten i 1985 har de vært i utvikling og bevegelse, også mot mykere uttrykksformer slik som på And then Nothing... , der det virker som om harmonien hos ekteparet Kaplan/Hubley har nådd et foreløpig senit. Det gir en strålende aftenstund-opplevelse. –Bjørn Hammershaug
» [vis produktdata]

20.The Strokes - Is This It

CD (RCA)
Bandet blander vilt fra rockehistoriens aller øverste hylle. Her er Velvet Underground, Richard Hell & The Voidoids, Television, The Stooges og The Jam om hverandre med snedig presisjon. Låtene preges av kompromissløst attack, potent driv, oppfinnsomme temposkifter og musikalske brytninger, men er samtidig befriende enkle og direkte. –Jan Olav Glette
» [vis produktdata]

Øyvind Rones
(12.12.09)

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Jeg anbefaler The Book...
22.02.17 - 09:18

Jeg bare elsker dette...
22.02.17 - 09:16

Oslobasert stonerrock-band s...
20.02.17 - 21:28

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo