Topp 10 2003 - Jonas Prangerød

Dette er kanskje ikke noen normal årsbeste-liste, men ti skiver jeg gjerne vil trekke fram fra 2003. Noen fordi de er klassikermateriale, noen fordi de solgte altfor lite og fortjener enda mer oppmerksomhet, alle fordi de er bra.

1.Ricochets - The Ghost of Our Love

CD (White Jazz)
The Ghost of Our Love er sentrert rundt amerikansk psykedelisk rock'n'roll. Innehaverne av de fantastiske Nuggets-boksene vil forstå hva jeg mener. Ricochets låter mer sekstitall enn de har gjort tidligere, selv om skiva er pakket inn i moderne lyd referer den til perioden 1966-68 rett som det er. Det låter akkurat rått og desperat nok. Denne gangen har man for eksempel kuttet ut blåserne, og låtene ligger nært opptil slik de fremstår live. De små barnesykdommene fra førsteskiva er kurert. Denne plata vitner om et band som veit hva de vil, og hvordan de skal få det til. Det går en sterk, tjukk rød tråd av tapt kjærlighet gjennom hele skiva. Tekstene omhandler brudd, savn og anger. Det er både utleverende, bittert og sårt, uten å krysse grensa mot patetisk. Med litt godvilje kan man lytte til dette som en sammenhengende historie med fortvilelsen over et forhold i oppløsning som en begynnelse (The Ghost of Our Love) og lysglimtet i enden som slutten (Guess It's Time). Det kan virke bråkjekt, men jeg drister meg til å påstå at dette er det mest komplette garagerockrelaterte album som noen gang er kommet ut i Norge. Den er akkurat så hard, rå, melodiøs, utfordrende, sår og fengende som man skulle ønske seg. Dette er rock'n'roll som varer lenge.
» [vis produktdata]

2.Turboneger - Scandinavian Leather

CD (Burning Heart)
Thomas Seltzer har lovet at Scandinavian Leather skulle bli tre til fem ganger bedre enn Apocalypse Dudes. Det er slettes ikke sikkert alle vil være enige i det. Dessuten ville det medført et sted mellom 21 og 35 poeng, noe groove.no ikke gir rom for. Derimot er det lett å konstatere at Scandinavian Leather er en verdig oppfølger, og vel så det, som man ikke blir ferdig med på en god stund. Nok en norsk punkrock-klassiker fra Turboneger og en spiker i kista til masseprodusert designerrock. Euroboy bidrar med herlige krumspring, mens Rune Rebellion og Pål Pot Pamparius riffer stødig. Chris Summers slår meg et par ganger ned i knestående, for så å dra meg opp igjen etter hårfestet. Det er heller ingen tvil om at Hank er tilbake i form. Der han fremstår som deathpunkens presidentkandidat i front, lurer Happy Tom som en partiformann eller politisk rådgiver i bakgrunnen. Turboneger er blodseriøs rock'n'roll, riktig nok med glimt i øyet (ja, også brunøyet!). De serverer her et klassisk godt rockealbum, men så er de da også et klassisk godt band.
» [vis produktdata]

3.Folk Implosion - The New Folk Implosion

CD (Domino)
Barlow synger vakkert og honningmykt gjennom denne skiva. Hver gjennomlytting er som en ungdomsforelskelse i full blomstring. Man fylles av glede, spenning og varme. Gitarene fører lytteren gjennom en totalopplevelse av deilig myk melodiøs rock. Dette understrekes av pianoet som på en del av låtene sniker seg rundt og igjennom låtene. Man føler seg skikkelig vel med denne i øret. Det finnes selvsagt skarpere kanter og noen råere partier, men ikke i slike mengder at man blir revet ut av opplevelsen. Dette er indierock med basis i seige popmelodier. Ingenting for radioen eller vorspielet, men for ro og lytting. Mange av låtene er smygere. Låter som kommer sakte på deg og griper deg mer og mer for hver gang. Kjærlighetsballaden Pearl er av det virkelig vakre slaget. Med mild sårhet synger Barlow så troverdig at man blir trist selv. I den mer kraftfulle enden av skalaen finnes Coral med et betydelig mer rocka refreng. Av og til blir det smått lekent og veldig trivelig, som på Leaving It Up to Me. Andre ganger er det snakk om ren frustrasjon, som på Creature of Salt. The New Folk Implosion markerer også en forandring bort fra lo-fi og hjemmeinnspillinger. Det kan være at dette er en engangsforeteelse, men uansett er forsøket svært vellykka.
» [vis produktdata]

4.Moneybrother - Blood Panic

CD (Burning Heart)
Moneybrother (Anders Wedin) ligner ikke på noen andre svenske band/artister. Han ligner egentlig ikke på noe jeg har hørt på lenge. Man finner tydelige Springsteen-referanser i singellåta Reconsider Me og noen til, men utover skiva finner man soul og popmusikk av en helt annen type. Likevel henger det sammen på imponerende vis. Dette er en velsmakende kjøttgryte basert på velkjente råvarer, likevel smaker den litt bedre enn forventet. Dette er låter som varer lenge. I tillegg lener Moneybrother seg såpass mye på fortiden at musikken får et lite preg av tidløshet. 70-tallet dukker opp rett som det er, likevel er dette ei skive for 2003. Her er det mange låter som kiler i hjerterota. Iblant sårt og bekymret, iblant mild rock som utfordrer musklenes bevegelser. It's Been Hurting All the Way With You Joanna og Golden Lonley smyger seg inn i øregangen og gjør deg til et rolig og balansert menneske, til tross for det triste innholdet. Don't Call the Police er en type groovy pop jeg vanligvis inntar i små doser, men her er jeg hekta. Det samme kan man si om duetten Positive Vibrations. The Pressure, Don't Stop og Can't Stop beveger beina mine enten jeg vil eller ikke. Anders Wendin er kanskje ikke Skandinavias mest originale låtskriver. Hans styrke ligger i å være nær og stødig, som en av dine beste venner. Det kan være greit å ha denne når vinteren setter inn, når utgiftene overstiger inntektene eller når du har slått deg stygt. Da kan du nemlig lene deg mot Moneybrother en eller to ganger, mens du puster ut og tenker at det nok går bra til slutt. Mange andre har anbefalt kjøp av Blood Panic, jeg slutter meg bare til koret.
» [vis produktdata]

5.The Mormones - Guide To Good And Evil

CD (Trust Me)
Spørsmålet en del stiller når de blir presentert for konseptet til The Mormones er: Savner man ikke gitaren? Svaret er og blir NEI. Så lenge Morten Lunde fortsetter å spille bassen som han gjør trengs ikke flere instrumenter. Lunde angriper firestrengeren på en måte som gjør den til hovedinstrument. Han pøser på som om det skulle vært en gitar. I tillegg roper han ut tekstene med sin enkle, men passende, stemme. Bak ligger Simon Jeistad og trommer seg mør, mens han bidrar på utfyllende vokal. The Mormones har vært på besøk hos Lambchop-medlem og produsent Mark Nevers i Nashville. Borte er mye av støyen fra debut-vinylen. Igjen sitter de med rock'n'roll skåret inntil beinet. Ikke noe tull, ikke noe tøys, bare god, tøff rock. Brygget på like deler punk, rock'n'roll og heavy rock er Guide to Good and Evil en av de svetteste skivene du kan komme til å elske fra 2003. Her er det duket for tidløs lørdagsmoro. Sliten, men blid sitter man igjen når festen så er over etter en drøy halvtime.
» [vis produktdata]

6.Diverse artister - Their Sympathetic Majesties Request: Volume 2

LP (Sympathy for the Record Industry)
En samler med høydepunkter fra selskapet Sympathy For The Record Industry, perioden 1993-95. Ikke alt er gull, men for et glimrende dykk ned i punk, powerpop, garasjerock og andre herligheter fra en fantastisk morsom label! Et realt rockeparty med gjester som Redd Kross, New Bomb Turks, The Dwarves, Wreckless Eric, Dead Moon, Devil Dogs og ikke minst glimrende Junkyard Dogs sin countrytolkning av Breaking the Law (Judas Priest). Her finner man så mange glemte blinkskudd og skrudde morsomheter at man får lyst til å invitere venner og kjente på snaps og tinitus. Dette er den beste guiden til rå rock'n'roll fra ti år tilbake. Bruk den vel og utvid samlingen.
» [vis produktdata]

7.Thulsa Doom - ...and Take You to a Place Where Jars Are Kept

CD (Big Dipper)
På Thulsa Dooms andre langspiller har de plusset på noen andre stilarter til den tidligere stonerrocken. Her er det mye annen klassisk hardrock inne i bildet. Rå vokal, tunge gitarer og myke koringer er noe av innholdet. Plata vitner om et band i god form og med en god del på hjertet, og Papa Doom beholder sin posisjon som en frontman man virkelig ønsker å høre på. Låtmaterialet er like godt som forrige gang. I tillegg er produksjonen et par hakk bedre denne gangen. Gitarer, melodier og tekster er en klasse over det meste av dagens cockrockere og bakgatepunkere. Både El Doom og hans kompanjong Doom Perignon er rutinerte gitarister med sans for spill som hever låtene.
» [vis produktdata]

8.Daniel Johnston - Fear Yourself

CD (Gammon / Sketchbook)
Her åpner det seg en verden av popmelodier og kjærlighetssorg man gjerne tar del i. De som har hatt et visst utbytte av for eksempel Flaming Lips kan sikkert finne noe å glede seg over i dette landskapet av strykere, synther og gitar. Johnstons musikk er nær og personlig. Det samme kan sies om tekstene. Fremføringene er direkte og upolerte, men fylles ut av Mark Linkous sine ideer og pålegg. Man trenger kanskje ikke synes synd på Daniel Johnston. Likevel får man nesten lyst til å ta litt vare på ham når man hører den lespende og sårbare stemmen sammen med de kjærlighetslengtende sangene.
» [vis produktdata]

9.Mondo Generator - A Drug Problem That Never Existed

CD (Ipecac)
Det er ikke mange som klarer å lage en så variert skive som dette uten å falle mellom alle mulige stoler, bord og annet interiør. Mondo Generator gjør tung syrerock, beinhard punk og akustiske viser med omtrent samme troverdighet. Deres andre skive kan kanskje bære preg av idémylder og mangel på retning. Føler du dette får du bare sette deg ned en gang til og hamre neven i play-knappen. Stilkaos og lett anarkistemning er nemlig en av skivas styrker. Mondo Generator er ikke redde for morsomme avstikkere eller skremmende krumspring. De har det litt befriende, lekende og sprelske ved seg som sideprosjekter kan ha på sitt beste. Skiva føles uhøytidelig, men likevel bråtøff. Det buldrer og braker mye av den tidvis brutale og perverterte rocken, men på en god og pirrende måte. Skiva er et godt stykke moderne og hard rock. Den er ikke polert og ikke vanskelig. Man finner låter man kan glede seg med i lang tid og i hvert fall til denne gjengen ikler seg en ny kappe for flere spennende utgivelser.
» [vis produktdata]

10.The Midnight Evils - Straight 'til Morning

CD (Estrus)
Det finnes en jungel av punkrockband som er inne på noe, men som er flere steinkast unna å gi deg lyst til å sette til livs ei helflaske bourbon, en dobbel baconburger, ei kasse pils og ti-tolv sigarer iført svett og flekkete singlet. Innimellom kommer man likevel over noe som er i stand til å sprenge blodkar og øke faren for kronisk rockefot. The Midnight Evils fra St. Cloud (utrolig tøft bynavn), Minnesota har kanskje ikke verdens beste låter i utgangspunktet, men de gir alt fra begynnelse til slutt. Gitarer hyler som alarmer, vokalisten skriker som en gris og rytmeseksjonen høres ut som et par hyperaktive brødre på helgeperm.
» [vis produktdata]

Jonas Prangerød
(18.01.04)

Artikler, nyheter


Hex-Trem? Nostalgie de la Boue

Geir Levi Nilsen har lest boken XTRM - Krig I Oslos Gater av Jan Kallevik.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo