Øyvind Rones: Årsregnskap 2008

Noen vil si at jeg ikke eier kritisk sans. Andre påstår at jeg er altfor kritisk. Noen mener til og med at jeg er en dårlig kamuflert credhipster, så nå går jeg inn i 2009 med ett mål for øyet, nemlig bedre kamuflering. Uansett om jeg lykkes eller ei så er det følgende skiver jeg har hygget meg med aller mest i 2008. Blir 2009 like spennende så klager ikke jeg. Men det bør vel noteres at lista er nesten helt uten norske utgivelser, så vi får håpe at det dukker opp noen flere fine av den sorten neste år også.

Shugo Tokumaru - Exit

CD (Blues Interactions / P-Vine)
Jeg forstår fint lite av hva herr Tokumaru sier mesteparten av tiden her, men det gjør ingen verdens ting. Det endrer ikke det at han har laget den flotteste og mest sprelske skiva av dem alle i år. Som en perfekt miks av Cornelius, Belle & Sebastian og Múm, og akkurat like mye cheesy stereotypisk japansk turist som den er eksperimentell låtskriverkunst av høy klasse.
» [vis produktdata]

The Magnetic Fields - Distortion

CD (Nonesuch)
Bråkete. Episk. Catchy. Vakker. Morsom. Mystisk. Trollbindende. Og ikke minst bunnsolid som vanlig fra Merritt & Co. Kombinasjoner man vanskelig finner i mange utgivelser, men flere av de som har blitt standard i utgivelsene til The Magnetic Fields. Å svøpe låtene i et slikt lydteppe kler dem utrolig godt og har mest sannsynlig tatt bandet til et sted få kunne forestilt seg på forhånd.
» [vis produktdata]

Atlas Sound - Let the Blind Lead Those Who Can See But Cannot Feel

CD (4AD / Kranky)
Bradford Cox har maktet noe ganske så sjeldent med denne solodebuten slik han har laget et helt eget univers som man vanskelig kan la være å la seg påvirke av på et eller annet vis. Og i et år som har vært preget av relativt slappe debutanter, så skinner Atlas Sound uten tvil kraftigst av dem alle.
» [vis produktdata]

Cut Copy - In Ghost Colours

CD (Modular)
Det er alltid fest når det er snakk om Cut Copy, og det er fortsatt. Få eller ingen andre greier å ta i bruk cheesy åttitallspastisjer og det som burde vært smertefulle nittitalls dance-minner og sy det sammen til noe så praktfullt som de har gjort her. Det burde føles som en liten guilty pleasure egentlig, men det gjør det heller ikke. En av skivene jeg bare ikke greier å legge fra meg og ikke blir lei uansett hvor mye jeg misbruker den.
» [vis produktdata]

Fuck Buttons - Street Horrrsing

CD (ATP Music)
Jeg siterer like gjerne meg selv fra da gutta spilte på Mono i november:

Da duoen bestemte seg for å innføre vakre elementer i et ellers øreblødende sonisk landskap, så ble et enestående og stadig utvidende univers skapt. Et sted hvor det er fullstendig likegyldig hva som er begynnelsen og hva som er slutten, før det brutalt stopper helt opp.

Og en gang må det ta slutt, dessverre. Men det er slike utgivelser som understreker hvor viktig repeat-knappen kan være.

» [vis produktdata]

Nick Cave and the Bad Seeds - Dig, Lazarus, Dig!!!

CD (Mute)
En av tidenes største må man vel trygt kunne kalle Nick Cave, og at han kan gå fra å lage perler som From Her To Eternity og No More Shall We Part til å sparke i fra sammen med Grinderman og som her på Lazarus. Og det verste av alt er at han er så sinnsykt langt unna å lage samme skiva mer enn en gang, og det er det ikke mange likesinnede som greier å unngå.
» [vis produktdata]

Black Mountain - In the Future

CD (Jagjaguwar)
Smafullt proggete, tidvis herlig utfordrende og ofte/alltid fengende på en skammelig delikat måte. Enda en skive som får en daværende bunnsolid debut til å blekne litt i forhold til hvor bandet har kommet seg i ettertid. Igjen er bandet kanskje litt vel mange steder på en gang, men igjen så ville jeg ikke hatt det på noen annen måte.
» [vis produktdata]

Ratatat - LP3

CD (XL)
Ratatat legger Daft Punk i større og større grad bak seg, og har gått over til å omfavne catchy beats mer enn noe annet på deres tredje album. Det har gjort at lyden av Ratatat har endret seg litt, men langt fra til å ikke høres ut som Ratatat. På tampen av året ble det sannelig også en av årets flotteste konserter på Blå som beviste at disse to har opplegget klart og har en suveren måte å ta det de hører på og gjøre det om til noe usedvanlig unikt.
» [vis produktdata]

Mahjongg - Kontpab

CD (K Records)
Den første lytten på andrealbumet til Mahjongg er en opplevelse man sent kommer til å glemme. Den er en eneste stor superfinte fra begynnelse til slutt og har maktet å holde seg like bra frem til nå, og det skal man ikke kimse av. Problems er i tillegg en av årets tøffeste låter. Dette er alt fra humørsvingninger til sinnsforvirringer kanalisert gjennom snasne beats og lekenhet fra begynnelse til slutt.
» [vis produktdata]

TV on the Radio - Dear Science

CD (4AD)
Det er nesten skummelt å se på utviklingen til dette bandet siden debuten i 2004. 2008-versjonen er tight som få andre og skriver bedre låter enn de noen gang har gjort. Det er vanskelig å tro når man hører på debuten for å si det sånn. Sitek har også overgått seg selv på produksjonssiden denne gangen. Fortsetter denne formkurven kommer dette bandet til å bare bli alt for bra.
» [vis produktdata]

Errors - It's Not Something But It Is Like Whatever

CD (Rock Action)
Mitt første møte med Glasgows Errors var i en svett pakkfull kjeller i Edinburgh hvor de spilte en gratiskonsert ut av det blå og ut av denne verdenen. Det eneste jeg hadde fått med meg på forhånd var at de var signet på Mogwais Rock Action, og at de var beslektet, bare veldig dansbart. Okei tenkte jeg, og ikke før de hadde gjort ferdig Toes og avsluttet med deliriske Pump så var jeg solgt. Deres ferskeste album greier nesten å overføre live-magien over til studio, og det gjør det til en av årets heftigste anbefalinger.
» [vis produktdata]

Som om ikke det var nok: Children Collide: The Long Now, Dungen: 4, Nine Inch Nails: The Slip, Motorpsycho: Little Lucid Moments, Noah & The Whale: Peaceful The World Lays Me Down, Jaguar Love: Take Me To The Sea, The Black Ghosts: Directions To See A Ghost, The Raveonettes: Lust Lust Lust, The Walkmen: You & Me, Someone Still Loves You Boris Yeltsin: Pershing, My Disco: Paradise, Portishead: Third, Fucked Up: The Chemistry Of Common Life, Elbow: The Seldom Seen Kid, Sigur Rós: Með Suð í Eyrum Við Spilum Endalaust.

Øyvind Rones
(31.12.08)

Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo