Topp 10 2003 - Håvard Hagene Egge

Plateåret 2003 var jevnt, med enormt mye bra norsk. Av norske favoritter, som ikke kom med på min liste nevner jeg Cloroform, Thomas Dybdahl, Ricochets og Turboneger. Topp ti ble til slutt som følger...

1.Magnet - On Your Side

CD (Ultimate Dilemma)
Tidligere Libido-sjef Even Johansen kom hjem fra Skottland med den nydeligste indiepopern norsk musikk har hørt på lenge. Magnet overbeviser med treffende elementer av electronika i sin gåsehudfremkallende vellyd. Låtene er arrangert på et usedvanlig vakkert vis med strykere, gitar, steel-gitar og glitrende perkusjon. Med Jørgen Træen bak produksjonen er On Your Side blitt en stemningskapende herlighet som er årets perfekte og langtidsvarende balsam for sjelen. Hele skiva er gull med vakre og varme låter som Last Day of Summer, The Day We Left Town og, naturligvis, det varmende tittelsporet. Versjonen av Bob Dylans Lay Lady Lay i duett med Gemma Hayes er nesten bedre enn originalen, og gitt til kjenne på en måte coverlåter bør - som helt annerledes. Så får det bli en smakssak hvilken versjon man foretrekker. Uansett. On Your Side er en fantastisk utgivelse.
» [vis produktdata]

2.Okkervil River - Down the River of Golden Dreams

CD (Jagjaguwar)
Will Sheff og kompani sin fantastiske orkestrerte blanding av folk-rock og americana har blitt en av årets virkelige perler. Austin-gjengen kombinerer på utsøkt vis strykere, blåsere, banjo, mandolin og ulike tangenter med Sheffs såre, personlige og tilstedeværende stemme. Dynamikken mellom de bedagelige og de intense partiene gjør at det ligger en nerve hele veien igjennom. Okkervil River høres ut som en meget flott krysning av Neutral Milk Hotel og Bright Eyes. Vel å merke uten å miste sitt eget særpreg. Tekstene er både mørke og dype, som denne strofen fra Maine Island Lovers hvor Sheff synger; "We take each night's journey to the hotel in a hurry, where we love without worry on a bed that's five days dirty". Årets emosjonelle reise gikk Down the River of Golden Dreams. Vakkert!
» [vis produktdata]

3.Josh Rouse - 1972

CD (Rykodisc)
Josh Rouse er fra Nebraska, og født i 1972. Han spiller på instrumenter fra 1972, og er inspirert av 70-tallsartister som Nick Drake, Fleetwood Mac, Marvin Gaye, Al Green og Jackson Browne. Selvfølgelig måte hans soul-inspirerte americana-plate kort og godt hete 1972. Og en innertier er resultatet. Josh Rouses tidligere utgivelser har vært av godt kaliber, men denne alternative voksenpopperen er den første som i tillegg til høy standard er spekket med god gammeldags moro. Låtene har en groove, enten den er laid-back eller sexy, som får selv den mest slitne sofagrisen til å klappe med og vrikke med stumpen til de nydeligste melodier. Bare hør på Love Vibration eller Slaveship. Funky, sofistikert og intelligent pop for lyttere i alle aldre.
» [vis produktdata]

4.The White Stripes - Elephant

CD (XL)
White Stripes er så retro at de spilte inn årets skive på en nesten antikk åttespors-opptaker i Toerag studio i London. Resultatet er den autentisk garasjerockern Elephant, som følger opp de tre selvsikre og tøffe forgjengerne. Det er vanskelig å rangere White Stripes' utgivelser. Alle er kompromissløse rockeskiver verdt hver eneste lille 50-øring. Meg White er riktignok ikke verdens beste trommis, men bidrar likevel med en autentisitet og et særpreg til bandets nå litt fyldigere sound. Hjernen bak, Jack White, har fortjent bygget seg opp en status som en av de største ikonene i dagens rock. Detroit-duoen er kjent for gitar og trommer-konstellasjonen, men på åpningssporet Seven Nation Army og strødd ut gjennom skiva er det i tillegg flere suverene basslinjer å trampe takten til. På denne måten tilfører de sitt sound noe nytt. White Stripes ble etter suverene White Blood Cells fra 2001 allemannseie, og duoen tjente til salt i grøten og vel så det. I det perspektivet er det ekstra gledelig å konstatere at de fortsatt leverer skitten, ekte, energisk og intens blues-punk det står stor respekt av.
» [vis produktdata]

5.Songs: Ohia - Magnolia Electric Co.

CD (Secretly Canadian)
Jason Molina har stablet opp et ekte band på årets Songs: Ohia. Resultatet er en sjelfull 70-talls rocker på prosjektets syvende skive. Bare hør på den suverene alternativ country-rockern I've Been Riding With the Ghost, som nok er den mest umiddelbare låta. Molina fortsetter å skrive betroende tekster, som han framfører åpenhjertig, overbevisende og intimt. Dette akkompagneres av mørke, bittersøte og fengende melodier, som kan få selv de mest hardbarkede hjertene til å briste. Jeg føyer meg til beundrerne av intense og nervepirrende The Magnolia Electric Co. Dette er på høyde med Songs: Ohias beste, den mer nedempede og vanvittig fine Didn't It Rain (2002).
» [vis produktdata]

6.Radiohead - Hail To The Thief

CD (Parlophone / EMI Virgin)
Tittelen på Radiohead-plata er ment som kritikk av ingen ringere enn USAs president Bush. Eller er den egentlig det? Uansett. Hail To the Thief er ikke den trendsettende klassikeren OK Computer var, den er ikke like kreativ og nytenkende som Kid A og Amnesiac. Den er rett og slett bare umiskjennelig Radiohead. Et slags lite sammensurium av alt de har gjort til nå. Oxford-gutta gjør ingenting de ikke har gjort før, men resultatet er formidabelt åkkesom. Heftige låter i 2+2=5, There There og Myxamatosis, samt perler som Go to Sleep, Where I End and You Begin og A Wolf At The Door beviser at Thom Yorke og kompani fortsatt kan dette med å lage førsteklasses musikk. Og det er først og fremst det dette handler om. Så får Radiohead heller lage en original og banebrytende skive ved nest korsvei. Noe de også bør hvis de ønsker å beholde den posisjonen de har i populærmusikken.
» [vis produktdata]

7.Kings of Leon - Youth and Young Manhood

CD (RCA)
De tre brødrene Followill oppkalte bandet sitt etter sin far Leon. Oppveksten til Nashville-brødrene ble tilbrakt på rundtur i sørstatene der faren var reisende prest. I bussen ble det spilt Rolling Stones og Neil Young for fulle mugger av en til tider noe forfyllet far. Denne historien sammen med imaget med trange 70-tallsbukser, retroskjorter, skjegg og lange sørstatsbarter passer perfekt til Kings of Leons garagerock tuftet på Lynyrd Skynyrd. Så perfekt at mange har spekulert i om historien er oppkonstruert av plateselskapet. Det er den tydeligvis ikke. Det engelske musikkmagasinet Q tok saken i egne hender, og har drevet sin form for undersøkende journalistikk på de stedene prestesønnene reiste rundt i sin oppvekst. De hevder å dokumentere at historien til brødrene Followill er sann. Uansett. Med fetter Matthew Followill i bandet serverer Kings of Leon en intens og autentisk garasjerock-plate, med krysning av alternativ countryrock og garasjepunk. Dette er testosteron-dryppende og drivende energisk vare. Konsert med disse gutta anbefales på det sterkeste. Der serverer de et adrenalin-kick bandet ikke helt klarer å gi deg på plate, men det er vanvittig tøft likevel.
» [vis produktdata]

8.King Midas - Romeo Turn

CD (Èllet)
King Midas er kjent for å gå sine egne veier, og hurra for det. På deres tredje fullengder låter Oslo-bandet så sexy som aldri før. Romeo Turn er årets ultimate skive å ha på innerlomma når du vandrer gatelangs i byens mulm og mørke. De mikser en mengde musikkstiler, blant annet bluesrock og jazz med en herlig soul-groove. Resultatet er skittent, funky, groovy og urbant som bare rakkern når du endelig kommer under huden på skiva. For det kan ta litt tid. Men er vel verdt ventetiden, for når det først skjer er du hekta. Skiva er spekket med låter i kategorien "særdeles fengende og vanedannende vare".
» [vis produktdata]

9.Buck 65 - Talkin' Honky Blues

CD (Warner Music)
Kanadiske Buck 65, eller Richard Terfry som han egentlig heter, har levert årets kult hip-hopskive, der han blander ukonvensjonell organisk hip-hop med elementer fra alternativ country. Slide-gitar er et av de mest markante instrumentene han bruker i sine innovative arrangementer. Buck 65 er en slags hip-hopens svar på Tom Waits. Med sin hese og mørke stemme reflekterer han ærlighet i sin hverdagspoesi, hvor han maler sketsjer av et til tider dystert slag med mørke karakterer. Dette gjøres med selvinnsikt, for eksempel i Tired Out som er viet utroskap. Samtidig er det en god dose svart humor i tekstene, som i den laidbacke og fengende Wicked and Weird; "I figure when I make it to the heavenly gates, they'll be working on my car and playing 78's". Talkin' Honky Blues er en ambisiøs, men vellykket langspiller. Genial hip-hop.
» [vis produktdata]

10.Tom McRae - Just Like Blood

CD (db)
Sårhet, nerve og intensitet står i høysetet hos denne singer/songwriteren. Blant stemningskapende, nydelig maling med lyd synger Tom McRae silkemykt om drap og annen faenskap (les: hjertesorg). Tekstene er sterk kost servert med en til tider hviskende, men samtidig utrolig kraftfull stemme som får nakkehårene til å reise seg. Sjelfulle låter som You Only Disappear, Ghost of a Shark, Mermaid Blues og Karaoke Soul er noen av de fantastiske låtene Tom McRae serverer på sin andre langspiller. For så vidt er skiva ikke så vanskelig tilgjengelig, men jo dypere man går i Just Like Blood, desto flere favorittlåter vil dukke opp på veien.
» [vis produktdata]

Håvard Hagene Egge
(04.01.04)


Feedback - lesernes mening

> Buck 65 - Robert Ivancevic (15.08.04)

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Tips på webbplatser med raba...
21.06.17 - 19:33

Vokalist søker metall/rockeb...
16.06.17 - 14:56

Jeg anbefaler The Book...
22.02.17 - 09:18

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo