Ingmar Wåhlberg: Elleve fra 2000-2010

Det er vanskelig å velge, men følgende er de platene jeg har satt mest pris på i tiåret som har gått (i fullstendig tilfeldig rekkefølge, forøvrig):

L'Arpeggiata & Christina Pluhar - Stefano Landi: Homo Fugi Velut Umbra...

CD (Alpha Productions)
Jeg starter like godt listen med en av de fineste tidligmusikk-utgivelsene fra dette tiåret. Sammen med et stort ensemble bestående av hovedsakelig perkusjon og strengeinstrumenter skaper L'arpeggiata en groovy komp til vokalsolister som synger på enkelt og flott vis. Selv om tekstene er på latin og dermed uforståelige for de fleste av oss, kommuniserer musikken i overraskende stor grad. Låtene er korte, og har fengende melodier. Kort sagt: Popmusikk fra 1600-tallet!
» [vis produktdata]

Opeth - Ghost Reveries

CD (Roadrunner)
Der Dream Theater bommer så katastrofalt på progmetall-målet med sine flinkis-soloer og grell vokal, treffer Opeth blink gang på gang. Deres prog-inspirasjon er direkte nedstigende fra legender som King Crimson og desslike, og sammen med Mikael Åkerfeldts herlige growl- og cleanvokal er oppskriften på plass for fabelaktig musikk. Tre år etter at jeg først ble forelska i Ghost Reveries er jeg fortsatt ikke ferdig med den. Det er kanskje et av de mest poppete albumene i Opeth-katalogen, men det er like fullt stappet med fantastiske låter med god holdbarhet.
» [vis produktdata]

Marit Larsen - Under the Surface

CD (EMI Virgin)
Jeg skal innrømme det, jeg var veldig skeptisk til Marit Larsen. Undertegnede hadde ikke innsett hvilket talent unge fru Larsen satt inne med før jeg med en skeptisk mine hørte på debuten hennes på en av Trondheims platebutikker. Jeg ble slått i bakken fra første stund. Produksjonen, de gode låtene, de fengende melodiene, melankolien og glimten i øyet. Alt stemmer på denne skiva, og den befestet samtidig Kåre Chr. Vestrheims posisjon som en av Norges aller fineste produsenter.
» [vis produktdata]

Eirik Hegdal & Trondheim Jazzorkester - We Are?

CD (Jazzaway)
Trondheim Jazzorkester er en utrolig institusjon. Et par år etter den spektakulære suksessen sammen med Chick Corea, slipper Eirik Hegdal og TJO plata We Are. Skiva er en oppvisning i kreativitet, samspill og originale komposisjoner. Flere av Norges fremste jazzmusikere er i storslag, inkludert den tidligere samarbeidspartneren Erlend Skomsvoll. Ei plate jeg stadig kommer tilbake til, og aldri blir lei av. Fairytale (den nest siste låta på plata) er nok en av tiårets beste norske låter, og i mine ører mange hakk vassere enn Alexander Rybak sitt eventyr.
» [vis produktdata]

Atomic - Boom Boom

CD (Jazzland Rec.)
En jazzklassiker. En av tiårets beste jazzplater, også i internasjonalt perspektiv. Komposisjon møter improvisasjon i en perfekt balanse, og hele bandet er i fyr og flamme. Paal Nilsen-Love og Ingebrigt Håker Flaten er mange ganger blitt karakterisert som den perfekte rytmeseksjonen. I dette tilfellet synes jeg faktisk at det stemmer. De to driver musikken med en kreativitet og et driv som er herlig medrivende og ikke minst groovy.
» [vis produktdata]

Berliner Philharmoniker & Claudio Abbado - Gustav Mahler: Symphony No. 7

CD (Deutsche Grammophon)
I løpet av de siste ti årene har Berlinfilharmonikerne under ledelse av Claudio Abbado spilt inn Mahlers symfonier. Orkesteret er, i mine ører, virkelig i sitt rette element når de får lov til å boltre seg med de virkelig store romantiske symfoniene. Gustav Mahlers syvende symfoni er utrolig mangefasettert, fra de ville yttersatsene til de mørke og mystiske satsene i midten (megetsigende nok titulert Nachtmusik fra komponistens hånd). På et utrolig vis veves mandolin, wagnertuba, gitar og et gigantisk orkester sammen til noe like stort og allsidig som livet selv. Hele serien fra Abbado og Berlinfilharmonikerne anbefales på det varmeste, men hvis en symfoni skal velges ut, må det bli den syvende.
» [vis produktdata]

Stars of the Lid - The Tired Sounds of Stars of the Lid

CD (Kranky)
Stars of the lid laget en bauta med dobbeltalbumet Tired Sounds of Stars of the Lid. De utrolig langsomme, flytende akkordene glir umerkelig over i hverandre og til slutt sitter jeg som lytter igjen søvnig og spist opp av Stars of the Lids underlige og altoppslukende univers. En deilig opplevelse!
» [vis produktdata]

Arve Henriksen - Chiaroscuro

CD (Rune Grammofon)
I de senere åra har Arve Henriksen mista mye av den ungdommelige villheten som preget hans nybrottsarbeid i Supersilent og på hans første soloutgivelser. For meg står andrealbumet igjen som det aller mest spennende i Henriksens katalog så langt. På Chiaroscuro (en perfekt albumtittel forøvrig, som beskriver musikken godt) følger et florlett lydbilde trompetisten og vokalisten tett, og gir ham den støtten og plassen han trenger. Noen villhet finnes ikke i uttrykket, men utforskertrangen og lysten til å finne på noe eget er i veldig sterk grad til stede.
» [vis produktdata]

Madrugada - The Nightly Disease

CD (Virgin)
The Nightly Disease er et underlig album. Som en oppfølger til den utrolige debuten var oppfølgeren vanskelig og vrang, men er i ettertid det albumet jeg setter mest pris på fra det nordnorske bandet (sammen med Industrial Silence, naturligvis). Med et nattsvart mørke tok det lang tid før plata snek seg under huden, men når den først satte seg ble den værende. Nærmest trassig tregt og nedtonet synger Sivert sine mørkeste tekster, og til forskjell fra senere utgivelser låter det faktisk som han mener hva han synger. Resten av bandet er også i godt slag. The Nightly Disease markerer for meg høydepunktet i Madrugadas karriere (og er også det siste med originalbesetningen). Etter dette bar det kjapt nedover, med The Deep End som et miserabelt bottennapp kun et par år seinere. Ironisk nok var det den plata som gav dem det store gjennombruddet...
» [vis produktdata]

Lars Winnerbäck - Söndermarken

CD (Universal)
Selv om denne plata i retrospekt kanskje ikke er hans aller beste rent musikalsk, markerte den Winnerbäcks gjennombrudd på det svenske platemarkedet. Musikken får kraft i blandingen mellom svensk visetradisjon og den amerikanske breibente rocketradisjonen, og de svenske tekstene er av sedvanlig høy kvalitet. En av de aller viktigste platene for meg dette tiåret, selv om den ikke byr på de store faktene og nyvinningene.
» [vis produktdata]

Sonic Youth - Sonic Nurse

CD (Geffen)
Med Murray Street og Sonic Nurse fra begynnelsen av tiåret ble Sonic Youth igjen et relevant band. De greide å finne seg selv igjen, godt hjulpet av Jim O'Rourke. Selv om Sonic Nurse er en forholdsvis nedtonet affære lyser den av kreativ kraft. Gitarlinjene flettes sammen på de mest fiffige måter, trommemønstrene skifter stadig vekk og driver musikken fremover. På Sonic Nurse bråker Sonic Youth med stil!
» [vis produktdata]

Selv om lista ble et nummer for lang, er det fortsatt en lang rekke plater som ikke har fått plass, selv om de hadde fortjent det. Av disse vil jeg gjerne nevne: Jan Johansson (remastra), The Mars
Volta, Kari, Ola & Lars Bremnes, Supersilent, Chicago Underground Duo, Dungen og The Samuel Jackson Five. Det har vært et godt musikk-tiår, jeg håper på at det neste blir minst like bra.

Ingmar Wåhlberg
(04.01.10)

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Tips på webbplatser med raba...
21.06.17 - 19:33

Vokalist søker metall/rockeb...
16.06.17 - 14:56

Jeg anbefaler The Book...
22.02.17 - 09:18

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo