Gjesteliste: Espen Rønning

Espen Rønning er DJ som etter en liten evighet bak spakene ennå snurrer plater på steder som Blå Rock (Tromsø) og Mono (Oslo). Ustoppelig på jakt etter et nytt kick er han ofte å treffe på en klubb eller festival nær deg. Han er også innbarket Liverpool-supporter, med en våknende sans for sportsfiske. Dessuten er han jurist, og ikledd kappe står han titt og ofte frem som en av garasjerockens sterkeste forsvarere.

I sin gjennomgang av musikkåret 2008 trekker Rønning frem fuzzgitar og hissige rytmer, men avslører også myke sider når han sier at Fleet Foxes gir han en merkelig trang til å bake rundstykker!

- For meg var dette et år på det jevne. Artig å konstatere at flere gamle helter nådde en formtopp dette året, men jeg savnet vel et skikkelig nytt kick. Det kan selvsagt skyldes manglende oversikt selv om jeg føler at radaren har vært rimelig oppegående, sier Rønning til groove.

- Nedenfor følger mine 10 beste pluss litt til. Med årets album, årets juleplate og årets nest beste konsert ble det game, set, match og teknisk KO til The Fleshtones i 2008.

1.The Fleshtones - Take a Good Look

CD (Yep Roc)
Bandet som har sin helt egen sjanger – ”Super-Rock” – leverte nok en fortreffelig samling låter. 25 år etter legendariske Hexbreaker er de vitale som aldri før.

Du vet hva du får: En samling soul-fylte rock'n'roll-låter tuftet på fuzz-gitar, orgel og garasjerock, pluss R&B fra 50- og 60 tallet. 12 låter klokker inn på halvtimen - den ene perlen etter den andre. Zaremba synger bedre enn noensinne og bandet er suverent tight og samspilt.

Denne lykkepillen av en plate holder partyet i gang langt inn i 2009.
» [vis produktdata]

2.The Walkmen - You & Me

CD (Gigantic)
På motsatt ende av stemningsskalaen fra bandet på topp finner vi The Walkmen, som dermed sikret dobbeltseier til New York. Denne kan ta noe tid å komme skikkelig inn på, men du blir rikelig belønnet. I likhet med sine slektninger Tindersticks og The National lager de soundtrack til nattens siste timer, men kantene er skarpere og låtene har en herlig dynamikk hvor man fra de vareste øyeblikk blir virvlet inn i gitarstormer og tilbake til deilige partier med trompet og harpe, alt mens Hamilton Leithauser synger med nervene utenpå.

Et lite mesterverk dette.

» [vis produktdata]

3.Nick Cave and the Bad Seeds - Dig, Lazarus, Dig!!!

CD (Mute)
Vår favoritt mørkemann fra Australia har tydeligvis fått ny inspirasjon etter noen middelmådige album og ga oss sitt beste sett av låter på mange år. Det holder i massevis for meg.
» [vis produktdata]

4.The Urges - Psych Ward

CD (Wicked Cool)
Meget hyggelig nytt bekjentskap fra Irland som jeg oppdaget under Øyafestivalen. Sjokkerende bra garasjerock med et låtmateriale som de fleste i sjangeren ville gitt vitale kroppsdeler for. Passende ravgal vokalist med en ny ”vibrato” vri på det klassiske garasje-hylet. Denne er strengt tatt gitt ut i 2007 men fikk norsk distribusjon først i 2008, så jeg sniker den med.
» [vis produktdata]

5.Madrugada - Madrugada

CD (EMI Virgin)
Den siste ble også den beste. Her får vi essensen av Madrugada.
» [vis produktdata]

6.Fleet Foxes - Fleet Foxes

CD (Sub Pop / Bella Union)
Når de mest uselvstendige hipsterne i musikkpressen omfavner en gjeng med unge, skjeggede, Pitchfork-hypede indie-typer, da ringer alle varselklokkene her i gården. I dette tilfellet var frykten ubegrunnet.

En fantastisk plate rett og slett. Annerledes, duggfrisk og vakker. En bivirkning er at den gir deg en merkelig trang til å bake rundstykker.

» [vis produktdata]

7.Isobel Campbell & Mark Lanegan - Sunday at Devil Dirt

CD (V2)
Mer av Lanegan, mindre av Campbell denne gang, uten at resultatet blir dårligere av den grunn. Kontrasten mellom stemmene er fortsatt like virkningsfull og låtmaterialet er enda et hakk hvassere enn sist.
» [vis produktdata]

8.Pete & The Pirates - Little Death

CD (Stolen Recordings)
Flott og iørefallende indierock med vibber av band som Pixies, Pavement og Supergrass, krydret med en anelse country og Byrds-pop. Det er mange om beinet i denne sjangeren, men det kruttsterke låtmaterialet hever disse debutantene fra Reading over bermen. Låter som Come on Feet og Mr. Understanding er rett og slett idiotisk fengende, førstnevnte låter som den dansbare fetteren til Pixies' Debaser og Blurs Song 2.
» [vis produktdata]

9.Clinic - Do It!

CD (Domino)
Eksentrikerne fra Liverpool med kirurg-masker fikk ut sitt fulle potensiale på fjorårets album. Mer gjennomført og tilgjengelig enn tidligere utgivelser.

Playboy (!) beskrev bandets musikk som en blanding av psych-rock, punk, dub, krautrock og girl group pop. Selv vil jeg tilføye som referanse en sær, men veldig fengende krysning av Velvet Underground og Radiohead.
» [vis produktdata]

10.Calexico - Carried to Dust

CD (Quarterstick / City Slang)
Ørkenrocken til Calexico har aldri vært bedre. Borte er mange av de pussige innfallene og korte mellomspillene, men til gjengjeld har vi fått deres mest gjennomførte album til nå. Rock, pop, latino, country, folk smelter flott sammen i et album nesten uten dødpunkter.

I likhet med Campbell/Lanegan er dette en plate du like gjerne kan sette på mens svigermor er på besøk. Universell appell som følge av pur kvalitet – det skal man ikke kimse av.
» [vis produktdata]

Andre som også fikk frem den gode følelsen i fjoråret:
Pirate Love
Tommy Tokyo
The Black Keys
Giant Sand
The Night Marchers
Black Mountain
Pete Molinari
Stephen Malkmus
White Denim
Vampire Weekend
Matthew Sweet
Raveonettes

Beste retroutgivelse:
Echo & the Bunnymen - Ocean Rain

Årets juleplate:
Første gang jeg har med denne sjangeren, men så er det da også første gang The Fleshtones gir ut juleplate. Deres Stocking Stuffer er så bra at jeg faktisk ble bekymret over at de ”bruker opp” et så sterkt låtmateriale på en plate i en såpass uglesett sjanger, men pytt, gutta rister jo ut knallperler i et sett for tida. Jeg utroper Stocking Stuffer til årets i særklasse beste juleplate uten å ha hatt behov for å høre noen av konkurrentene.

Beste konsertopplevelser:
1. The Bishops, Blå Rock Cafe
2. The Fleshtones, Blå Rock Café
3. Pirate Love, Øyafestivalen
4. Madrugada, Buktafestivalen
5. Sonic Youth, Øyafestivalen


(10.01.09)

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Jeg anbefaler The Book...
22.02.17 - 09:18

Jeg bare elsker dette...
22.02.17 - 09:16

Oslobasert stonerrock-band s...
20.02.17 - 21:28

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo