Topp 10 2003 - Dag Erik Asbjørnsen

Et bra musikkår for alle som er flinke til å lete etter gullkornene. På lista har jeg droppet israelske Yitzhak Yedids Myth of the Cave og brasilianske Hermeto Pascoals Mundo Verde Esperança, fordi de har vanskelige distribusjonsforhold (let etter dem hvis du liker fusjon av eksotisk world musikk og jazz-rock). Har også noe seint ankommende Japan-import under bestilling som kanskje hadde dratt seg inn på denne lista. Noen av de som misset hårfint var Manitobas Up In Flames, The Shins Chutes Too Narrow, June Tabors An Echo of Hooves og Spearmints Missing Days. Do Make Say Think var også nær, men jeg lot Silver Mt. Zion representere Constellation-etiketten. M83 kunne sikkert også blitt med hvis jeg skrev lista en annen dag med krav om fransk kvote.

1.High Llamas - Beet, Maize & Corn

CD (Duophonic / New Records)
Reindyrket kunstpop med en håndfull strykere, kor og nostalgisk jazz - nesten alle kontakter er tatt ut og denne utgivelsen er i stand til å overbevise deg om at rocken aldri har eksistert! Det som har ført Sean O'Hagan inn i selskap sammen med det 20. århundres største låtskrivere er hans begavelse for å lage iørefallende enkle melodier og deretter bake de inn i komplekse strukturer. Hans elegante kombinasjoner av vokal og instrumental musikk kan ha rondo-form, elementer av syklisk komposisjon, brede jazz-akkorder og filmatisk produksjon, men likevel være uforskammet fengende og enkle før du starter analysen.
Denne gangen har Sean O'Hagan stort sett snudd ryggen til Pet Sounds og skiftet favorittdrink fra kilende elektronisk boblevann til naturtappet kildevann fra Tir Na Nogs magiske kilde. De avanserte stryker- og blåserarrangementene har lenge vært en viktig bestanddel i High Llamas musikk, sammen med kor, piano og vibrafon. Denne gangen danner disse bidragene hele den musikalske ryggraden og du skal lete lenge etter elektriske gitarer (og banjo!). Elektronikken som var så viktig på Cold'n'Bouncy, Snowbug og Buzzle Bee er nå fullstendig utdødd. High Llamas er nå like langt unna Stereolab som det Mary Hansen er!
Hvordan hever så Beet, Maize & Corn seg i forhold til High Llamas ikke ubetydelige tidligere høyfjellsekspedisjoner? Faktisk er dette en av gruppas mest vellykkede plater, der O'Hagans geniale pop-kunst åpenbarer seg i all sin skjønnhet gang på gang. Calloway og Rotary Hop er gode eksempler dette, men den landlige og romantiske stemingen fra utkantstrøkene på de britiske øyer slipper aldri taket. Dette er et erfarent avbalansert mesterverk fra start til slutt.
» [vis produktdata]

2.A Silver Mt. Zion - 'This Is Our Punk-Rock', Thee Rusted Satellites Gather + Sing

CD (Constellation)
Post-apokalyptisk rock som beskriver ruinene av vår sivilisasjon på profetisk måte - dypt, vakkert, intenst oppgjør menneskets innebygde voldstrang. Du får ta del i fire dystre kapitler der Efrim Menucks dystre profetier som oftest er iscenesatt som monumentale lydskulpturer med ordløse stemmer, seige gitarer og sørgende strykere. Menuck og koret synger amatørmessig og kommer i konflikt med den perfeksjonistiske instrumenteringen. Dette er å invitere fiffen og borgerskapet inn på en helaften med Pavarotti, men i steden la Neil Young servere Verdi. Det er denne konflikten som gjør hele plata til et mesterverk. Mount Zions punk-rock er eneboeraktig og lykkelig uvitende om hva andre legger i dette begrepet. Fjell-punken har nemlig en utpreget symfonisk karakter der de fire satsene går i largo, men anarkistiske som Mt. Zion er så lager de definitivt ikke "symfo-rock" - This is our punk-rock!
» [vis produktdata]

3.Paddy McAloon - I Trawl the Megahertz

CD (EMI Virgin)
En tur ned i kjelleren sammen med et knippe kammersymfonier med unnagjemte temaer som ensomhet og separasjon i en utførelse verden knapt har hørt maken til. Festet seg i våre hjerter som en utmerket leverandør av perfekt pop. I forrige runde overrasket imidlertid Paddy & Co. noe med sin vending mot country-rock på The Gunman and Other Stories. Siden den gang har Paddy hatt vanskelige tider. En periode var han delvis blind og kunne ikke lese. Derimot hørte han mye på radio og fikk ideen til I Trawl the Megahertz. Denne plata er så annerledes fra ting han har gjort før at det ikke passet seg å bruke Prefab Sprout-navnet. Tittelmelodien varer i 22 minutter og inkluderer en strykerkvartett og myke trompettoner. Yvonne Connors leser teksten på en andektig og gripende måte. "I said, 'Your daddy loves you very much'; he just doesn't want to live with us anymore." Resten av plata er stort sett instrumental og Paddy synger faktisk kun på ett eneste spor.
» [vis produktdata]

4.Robert Wyatt - Cuckooland

CD (Rykodisc)
Som vanlig et bunnsolid produkt fra en av rockens største personligheter! Slækt og utfordrende på en gang. Forutsigbart at denne havnet på lista, men altfor bra til å kunne utelates! Wyatt har allerede utrolige meritter å se tilbake på. Hans surrealistiske eller dadaistiske bidrag parerte Mike Ratledges kjølige intelligensia på de fire første Soft Machine-platene. Deretter vanket det med ei solo-LP og bandprosjektet Matching Mole før det store vendepunktet i Robert Wyatts liv. Den 1. juni 1973 falt han ned fra en balkong og ble lam fra livet og ned. Dette var en medvirkende årsak til at Wyatt vendte tilbake med to av historiens beste deppe-plater, nemlig Rock Bottom (1974) og Ruth Is Stranger Than Richard (1975). Utgivelsene i senere tid har ikke vært hyppige, men som regel godt mottatt. Både Old Rottenhat (1985), Dondestan (1991) og Shleep (1997) bør være med i platesamlinga. Cuckooland er i følge Wyatt selv musikken fra et Alice In Wonderland som er litt sprøere, derfor altså Cuckooland. I dette landet spilles det lavmælt jazz-rock seint på kvelden i røykfylte klubber. Det er bare det at Wyatt gjør det på sin helt unike måte!
» [vis produktdata]

5.Alamaailman Vasarat - Käärmelautakunta

CD (Silence)
Finsk folk-jazz-punk med sax, trombone, cello og bølle-gitarer drar deg ned i et nytt Univers Zero! Metall-utgaven av Leningrad Cowboys møter Ali Baba i Irak og beinflyr hjem, tett forfulgt av et speed-brassband! Finland har de siste årene vartet opp med spennende grupper som Uzva, Motelli og Circle. Alamaailman Vasarat inkluderer folk som tidligere spilte i Hoyre-Kone, et av mine finske favoritt-band fra midten av nittitallet. Nå for tiden har det blitt noe mindre King Crimson og noe mer finsk folkemusikk. Dette gjør at AV knapt kan forveksles med noe annet, selv ikke i mørket!
» [vis produktdata]

6.Luigi Cinque & Tarantula Hypertext O'rchestra - Tangerine Café

CD (Forrest Hill)
Grenseoverstigende crossover-prosjekt som geografisk befinner seg et sted mellom Italia og Nord-Afrika og musikalsk vandrer fritt mellom jazz, electronica og folkemusikk, med strykere, klarinetter, santur, marimba, sequensere og et tyvetalls andre instrumenter. Sufi-musikk fra Marokko blander seg med forførende Bolero, italiensk jazz, armensk folkemusikk og noen elektroniske Kraftwerk-pulser nå og da. Heftig! Luigi Cinque har tidligere jobbet sammen med legender innen italiensk prog-rock som Banco og Demetrio Stratos (Area) og arbeidet med samtidsmusikk. Hypertekst-orkesteret inneholder forøvrig world-musikere fra Afrika, Asia og Europa. Det er en klisjé å fortelle at plater tar deg med ut på en musikalsk reise, men her fylles i hvert fall stua med eksotiske lydbilder i 70 minutter.
» [vis produktdata]

7.Faraway Places - Unfocus On It

CD (Bella Union)
Kraut-pop med solskinn, psykedelia og djerve eksperimenter, kast 60-tallet inn i vifta og du får dette tilbake i fleisen! Donna Coppola (keyboards, sang) og Chris Colthart (gitar, sang) drev på hjemme i Boston bandet The Solar Saturday, men tok etterhvert med seg en haug med demoer og andre eiendeler til Los Angeles. Unfocus On It er deres første plate og et aldri så lite mesterverk med godt utviklet sans for gripende melodilinjer, såvel som små detaljer i lydbildet. Variasjonen fra spor til spor er slående. Tenk deg en krysning av Stereolab, Can, Brian Wilson og The Monkees og du er langt utpå viddene... Denne er for deg som ser etter ei skive full av sjelfulle pop-låter med stjernesus.
» [vis produktdata]

8.Nicholas Payton - Sonic Trance

CD (Warner Bros.)
Beste svarte trompetist siden Miles Davis viser på en sikker måte hva et skikkelig jazz-heksebrygg skal inneholde i 2003. Paytons band inkluderer Tim Warfield (tenor og soprano saksofon), Kevin Hays (keyboards), Vicente Archer (bass), Adonis Rose (trommer), Daniel Sadonwnick (perkusjon) og Karriem Riggins (samples). I motsetning til utallige forsøk det siste tiåret på å kombinere jazz og electronia til det kjedsommelige, så opererer Sonic Trance klart innenfor jazzens rammer. De stilmessige variasjonene er imidlertid store, en av Paytons inspirasjonskilder denne gangen var interessant nok Sgt. Pepper. Det betyr ikke at du finner harmoni-pop her, men derimot at plata inneholder høyst varierende stilarter bundet sammen av en løs konsept-idé. Fela 1 og 2 blander inn elementer av Fela Kutis highlife afrobeat bak Paytons wahwah-trompet. Andre steder finner vi spor av dub, reggae, hip-hop og r&b. Årets definitivt feteste jazz-plate med både humor og suveren presisjon!
» [vis produktdata]

9.Monolake - Momentum

CD (Monolake / EFA)
Årets knitre-electronica i nyoppusset terminator-drakt fra Berlin, en alien slamrer gjennom kloakkledningene og er klar til å bite deg i ræva når du minst venter det, what a trip! Som de fleste vet har Berlin en lang tradisjon for elektronisk musikk som går tilbake til Tangerine Dream, Klaus Schulze og Agitation Frees tidlige bruk av Moog, Mellotron og VCS 3 (fra 1969 og i årene framover). Rundt 30 år seinere begynte Robert Henke å gjøre seg bemerket i kollektivet Basic Channel/Chain Reaction og med Monolake. Momentum er mer rytmisk enn tidligere utgivelser, åpningssporet Cern drives av samplede ping-pong baller og en funky, dyp bass-linje. Her dreier det seg ikke om melodier, men om rytmikk og tekstur i nøye utformede konstruksjoner. Monolakes musikk er ikke så outrert som Autechre og ikke så melodisk som Orbital. Kanskje det er bra å være akkurat der, Momentum er i hvert fall en spennende opplevelse.
» [vis produktdata]

10.Damien Rice - O

CD
Endelig en singer/songwriter med ekte følelse og sitt eget særpreg! Nick Drake-disipler står sikkert bak 174 utgivelser i Irland alene som tyter ut av all verdens studenthybler, men akkurat Damien Rice har jeg virkelig tro på! Vanskeligere er det imidlertid å tro at Rice på slutten av 90-tallet spilte tung indie-rock! O inneholder nemlig sparsomt instrumenterte, såre viser som viser hvor vakkert det kan være å kombinere akustiske gitarer og cello. For ikke å snakke om kombinasjonen av mann og kvinne - kvinnen er i dette tilfellet Lisa Hannigan. Innspillingene er gjort i eget 8-spors studio som ble skaffet til veie av filmmusikk-maker David Arnold. O er også utgitt på eget plateselskap. Damien Rice får alt til å virke så enkelt - det er det ikke! Singer/songwriter genren hadde sin storhetstid tidlig på 70-tallet, men denne utgivelsen gjør ikke noe ringere inntrykk enn klassikerne fra dengang.
» [vis produktdata]

Dag Erik Asbjørnsen
(07.01.04)

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Jeg anbefaler The Book...
22.02.17 - 09:18

Jeg bare elsker dette...
22.02.17 - 09:16

Oslobasert stonerrock-band s...
20.02.17 - 21:28

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo