Kine Jeanette Solberg: Ti fra 2008

Så er det over, året der Beyonce må ha fått seg ny rådgiver som digga de kjedelige balladene som alltid har ødelagt albumene hennes litt. (La oss satse på de! Du vet de balladene - de man nesten sovner av - vi satser på de! Så kan vi slenge med noen catchy halvhits også, men de får være under pseudonym, og på en ekstra CD.)

Axl Rose får endelig skvisa ut den kinesiske babyen han har ruga på så lenge, og Britney gjør et comeback med en plate som var en mindre smart og mindre catchy versjon av fjorårets Blackout (som vel også strengt tatt var et comeback, var det ikke). Alle digger Glasvegas, og Scarlet Johansson digger Tom Waits. Hun digger han faktisk så mye at hun plutselig glemmer at det er skuespiller hun er, ikke plateartist. Men at Scarlet glemmer seg, det glemmer alle ganske fort. I alle fall de som får Dennis Wilson sin reutgivelse i hus.

Mens alt dette holdt på stod Mark E. Smith og skrek at han er femti år, og trives med det. For de som måtte lure.

Når jeg teller tekster med min signatur fra 2008 kan det virke som om hele året forsvant for meg. Men selv om jeg ikke fikk skrevet så mye, har jeg da fått hørt litt. Her er de ti utgivelsene jeg har hørt mest på.

Lindsey Buckingham - Gift of Screws

CD (Reprise)
Lindsay Buckingham beviser med dette albumet det han ikke på noen måte trenger å bevise lenger – at han er en popkunstner. I samme slengen beviser han at han kan lage et album der jeg liker hver eneste låt kjempegodt.

De som venter på at Fleetwood Mac skal gjenforenes kan gjøre mye verre ting enn å høre på dette albumet i ventetiden.
» [vis produktdata]

Lil' Wayne - Tha Carter 3

CD (Universal)
Gutten som hevder han er ”flyer than a motherfuckin pelican”, har nok antagelig rett rett. Dette tredje albumet i Carter-serien var absolutt verdt ventetiden. I tillegg til å antagelig ha satt verdensrekord i antall gjesteopptredener år, har ordsmeden altså gitt ut dette solide albumet der nesten alle låtene fortjener de to store C-ene jeg setter høyest når det kommer til god hiphop: Clever & Catchy.
» [vis produktdata]

Gang Gang Dance - Saint Dymphna

CD (The Social Registry / Warp)
Gang Gang Dance er litt over alt. Kanskje ikke rart de treffer meg da, når de sender ut piler i alle retninger. Men selv om Saint Dymphna står med føtter i flere leire, er det aldri noen tvil at den henger sammen. Kanskje har den bare veldig lange ben. Dette albumet har både umiddelbare og mer skjulte goder. Kuli.
» [vis produktdata]

M83 - Saturday = Youth

CD (Mute)
Det er noe med M83 som gjør at jeg føler meg litt lurt. Jeg hadde det på samme måte i 2006 med Mates of State. Det er vanskelig å forklare det uten å virke som en idiot. Men det føles som om noen har laget denne musikken for at jeg skal like den, og jeg liksom mistenker at de har tatt noen snarveier. Noen ganger vil man vil jo være litt kostbar også. Men jeg har overgitt meg for lenge siden. Jeg er fortsatt ung og jeg liker å gå på fest på lørdager, gjerne fredager også. Akkurat nå føles M83 som det perfekte soundtrack til en slik kveld.
» [vis produktdata]

Kanye West - 808s & Heartbreak

CD (Roc-A-Fella / Def Jam / Island)
Årets overraskelse. Hovedoverraskelsen lå ikke i at han bestemte seg for å slutte å rappe og kun synge triste sanger pakket inn i auto-tune-o-rama, det virkelig rare var at jeg digga det. Mye tyder på at Kanye kan trenge en klem, og han kan godt få en av meg.
» [vis produktdata]

Brian Eno & David Byrne - Everything That Happens Will Happen Today

CD (Luaka Bop)
Etter å ha sett både I Am Legend og Wall-E i tillegg til å ha lest The Road i løpet av året, er plutselig frykten for at jorda vil gå under og at jeg muligens vil bli værende igjen her helt alene underlig reell. Heldigvis finnes det utgivelser som dette, som gjør sitt for å minne om at verden fortsatt kan være et varmt og trygt sted å være.
» [vis produktdata]

Vampire Weekend - Vampire Weekend

CD (XL)
Hvordan ville sommeren vært uten dette albumet? Sikkert ganske lignende den sommeren vi fikk, men uansett. Vampire Weekends konsert på Hovefestivalen var i alle fall med på å løfte den generelle allmenntilstanden flere hakk hos meg. Også er det jo veldig godt å se at det finnes andre der ute under 25 som synes Graceland er en kul plate.
» [vis produktdata]

Beach House - Devotion

CD (Bella Union)
Akkurat når jeg trodde jeg hadde spilt fjorårets debutalbum i hjel, viste det seg at de hadde gitt ut et til. Snakk om flaks! Beach House er dritfint.
» [vis produktdata]

Yo Majesty - Futuristically Speaking... Never Be Afraid

CD (Domino)
Jeg gikk og ventet på dette albumet helt siden disse sinte damene slang brystene sine rundt på årets Øyafestival. Den svette seansen på The Villa etter konserten fikk satt musikken i sitt rette element, og jeg var solgt. Med skarp elektro, insisterende soul og aggressiv rap tvinger Yo Majesty alle ut på dansegulvet. At de er det nye ESG er vel ikke så mye å tvile på.

På nyåret kommer de til Norge, og hvis du ikke danser er det nok ikke helt utenkelig at det vanker litt juling.
» [vis produktdata]

Hans-Joachim Roedelius & Tim Story - Inlandish

CD (Grönland)
Måten disse to mennene kombinerer elektronika og akustisk piano resulterer i noe som både er ambient og melodiøst, og ganske så flott.

Anekdote for spesielt interesserte:
Etter Harmonia sin konsert på Chateau Neuf i år, endte jeg opp backstage med Michael Rother, Dieter Moebius og Hans-Joachim Rodelius. (At jeg ”endte opp” her er langt mindre groupie-relatert enn det høres ut. Og jeg vil minne om at gjennomsnittsalderen på disse tre er 65 år.) Jeg fortalte Roedelius at jeg likte platene han hadde gitt ut sammen med Tim Story, og at jeg likte det jeg hadde hørt av Story solo også. Han sa han ble veldig glad for å høre dette (så klart han sa det, hva skal man si liksom?) og at han skulle si det videre til Story. "Have you been in contact with Tim?" spurte han meg. Hm, hva mener du med det, spurte jeg mens jeg innså at Roedelius antagelig trodde jeg var en fanatiker. ”Oh, he’s online. You should e-mail him.” Så tok han meg med bort til kofferten sin og ville vise meg noe. Etter en stund stod jeg der jeg da, med to signerte uutgitte Rhodelius-plater i lanken og følte meg riktig så heldig. ”That will be 20 euro please” sa han til slutt, den gamle kremmeren.

Jeg vil også nevne at denne duoen hørte jeg først på Harald Are Lund, og at selv om jeg ikke har vært den mest aktive på sms-underskriftskampanjene betyr ikke det at jeg ikke synes det er utrolig fjollete å fjerne han fra lufta.
» [vis produktdata]

10 bobler:

Department of Eagles
El Guincho
The Fall
Fat Joe
Femi Kuti
Fleet Foxes
The Roots
Raphael Saadiq
Spiritualized
Stereolab

Kine Jeanette Solberg
(31.12.08)

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

The Secondhand Emporium søke...
14.11.17 - 12:09

Veldig fint innlegg, takk 192.168.0.1...
08.11.17 - 10:05

Jeg er enig med...
08.11.17 - 10:04

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo