Pink Floyd: 1967-1977
Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.
KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen
Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.
Ikke gå glipp av disse
En mørk, men glimrende retur fra Berlin og tilbake til Sverige.
8 langsomme og intenst melodi-rike sangar innhylla i til tider uregjerlige arrangement, slikt blir det flott musikk av.
Asketisk, akustisk, og sterkt tilstades i songen. Slik leverer Gillian Welch og hennar mann sakene, igjen.
Brightonguttas første fullengder veksler fra rå indierock og post-punk til nydelige episke perler. En skive full av nerve.
Hey Joe, where you goin' with those tunes in your head? - I'm ridin' down PCH One to Somerville to get High as a Kite. Ein god...
Ein melankolikar finn seg eit nytt namn, tenker andre tankar, og lagar ei latterlig vital plate.
Dan Baird er en fanebærer for hvor bra ujålete rock kan være hvis det bare spilles med masse hjerte.
Dette er 90-talls indie med elementer av surf komprimert i en hardslående bombe som eksploderer i en fest av en plate.
Ein vital popdans blant spøkelse og ugode minner.
Sola sitt forhold til månen seier meg at Mark Kozelek vil endre på lite. April seier meg at han berre blir betre.
Kiwiane er attende med meir heilsprø musikalsk humor. Og det funkar jammen som ei kanonkule!
Symfonisk kvalitetssyting fra ikke fullt så söta bror.
Ei plate ein absolutt ikkje bør prøve å klare seg utan.