Genesis 1969-1977
En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen
Pink Floyd: 1967-1977
Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.
Ikke gå glipp av disse
69 minuttar med Vile sin mikstur av meditativ folk, cool slacker rock og luftig psykedelia gjer full effekt.
En glitrende oppfølger til Five Leaves Left, og en klassisk utgivelse.
I eit moderat og smidig modus lirkar Brooklynkvintetten nok ein gong fram ei plate som vinn i det lengre løp.
Så fabelaktig kan popmusikk vere. Om ein slepp til ein Bird med riktige idear, fager røyst og nystemt fiolin.
Klart det er flåsete og klart det er vulgært, men det har blitt en samling låter som utelukkende består av gullkorn.
Ein melankolikar finn seg eit nytt namn, tenker andre tankar, og lagar ei latterlig vital plate.
Trioen har funnet sammen igjen og oppsummerer gamle dager. I tillegg viser nye toner at motoren er mer velsmurt enn noensinne.
Jeg har sett fremtiden. Den er fargerik, far out og farvel til våpnene. Bare svarte fjell og lilla himmel over alt.
Briljante variasjoner av myk, digital pop og streng, hard techno.
Piledriver er så tøffe at du får hår på tenna av å høre på. At man blir litt sliten i hodet må man ta med på kjøpet.
Samtidsmusikk is the new rock n' roll.
John Eliot Gardiners innspilling av Bachs juleoratorium står sterkt i historien.
Paganus ivrer for at vi på nytt skal ikle oss skogspelsen og ikke bryte en kontinuitet som har vart i titusener av år.