Pink Floyd: 1967-1977
Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.
KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen
Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.
Ikke gå glipp av disse
Oppfølgeren følger ikke bare opp, men den overgår debuten.
Dette er verken The Black Light, ein Hot Rail eller ein Feast of Wire, men det er minst like bra.
Skal man først ledes inn i kristen musikk er Lenny Smith en naturlig hyrde.
Med nydelige pop-låter utført av kreative, åpne jazzmusikere, skaper Slow Motion Orchestra et spennende, originalt uttrykk.
I 1990 kom det ut en plate ingen har hørt om, men som du nesten har hørt før.
Fullstendig umoderne, men heilt og fullt no, no, akkurat no, og i morgon, og deretter…
Edge of Sanitys Crimson holder fremdeles mål, ti år etter den først ble utgitt.
Tretten usentimentale og skarpskodde skildringar frå eit Amerika der håpet ikkje har dei aller beste veksttilhøve.
Med nytt selskap og med nye takter innledet Tom Waits 80-tallet på strålende vis.
De snor seg fjærlett innom litt bossa, litt smooth funk og soul, kutter det i kantene, og lager lett bekymringsløs pop man får...
Don Cabs foreløpig siste langspiller er en frydefull utøvelse i instrumental rock gjort på en uendelig tilfredsstillende måte.
Størst av alt er kjærligheten, men når den knuses, lager Kevin Barnes et av årets flotteste popalbum.
Et høydepunkt i Nitty Gritty Dirt Bands karriere, og en milepæl for countryrocken.