Genesis 1969-1977
En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen
Pink Floyd: 1967-1977
Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.
Ikke gå glipp av disse
Eg har venta ei tid på at Jason Isbell skal lage ei verkelig stor plate. No ventar eg ikkje lenger.
Det er bare å merke seg navnet med en gang. Stith har gitt ut en meget sterk, særegen og seiglivet plate.
På tide å finne frem de store følelsene: Souad Massi, fløyelsstemmen fra Algerie, synger overbevisende om savn og eksil.
Trilogien er fullbrakt, noko ettertenksamt har grepe fatt i dei, men poptonen er frisk og freidig.
En kulturhistorisk gullgruve som kulturrådet snarest må bevilge med støttekjøp til alle landets folkebiblioteker.
Slowcore veteranar gjer eit vitalt forsøk på å øydelegge sitt gode namn og rykte.
Nora, vi hilser deg, din tidløshet overlever oss alle, din kunst har nådd det sublime nivå.
Varulver, incest, drap og psykoser. Møt Brian Christinzio, pop-sommeren 2007s redningsmann.
Ambrosiansk sang fra Duluths bredder, som får god hjelp fra Low på sin debut.
76 minutters popfest fra Sloan. Årets plate?
Et opus som tilfredsstiller både filosofer og musikkvenner.
På sin tolvte plate fremstår Flaming Lips som mer utfordrende og mindre forutsigbare enn noen sinne.
De snor seg fjærlett innom litt bossa, litt smooth funk og soul, kutter det i kantene, og lager lett bekymringsløs pop man får...