Pink Floyd: 1967-1977
Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.
KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen
Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.
Ikke gå glipp av disse
Snoops tilbakelente fusjon mellom hip-hop og funk er tilbake. The Masterpiece ER mesterlig.
Klangbildet er mørkt og nesten litt truende og har en besnærende vrang struktur.
Jason Molinas Inner City Blues er fortsatt blåere enn moll.
Med ei listig popånd i ryggen fører Neko Case nok ein gong countryfolktonane sine inn på det minneverdige sporet.
Montreal-bandet har levert en på alle måter triumferende tredjeplate.
Album nummer to fra Fjorden Baby! kan fort bli årets norske album.
Overskuddspop satt inn i et rammeverk av gitarøs og godt humør.
Draconian har rettet opp skjønnhetsfeilene siden sist, og gitt ut en monumentalt sterk andreskive.
Dette oser av spilleglede og humør.
Denne gangen er det alvor. Mannen med ljåen banker på døra, store bukkeskjegg venter nedenfor.
Rekreasjon de luxe fra Lamb. Nydelig, ambient pop som vil gjøre høsten lysere.
Hathaways andre plate er en mørk og lavmælt soulklassiker.
Den mest sjelfulle og kraftfulle tolkeren av klassikerne fra Chicagos bluestradisjon.