The Tired Sounds of Stars of the Lid

Stars of the Lid

2 x CD (2001) - Kranky / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Lavalampe

En reise i rom og tid. En massiv mengde musikk på minimalistisk maner.

Av Bjørn Hammershaug

Del på Facebook03.12.2001

Skribent og musiker Julian Cope uttalte et sted om Tangerine Dreams album Zeit (1972): "If you leave to pee or make tea, the room in which Zeit is playing becomes that room. You know that anyone calling in the middle of its playing will never see that room in the same light ever again."

Nå har duoen Stars of the Lid tatt det fulle skritt inn i deep-space, og kommet ut igjen med en mektig dobbel-CD (trippel-LP), og resultatet og effekten er i nærheten av det nevnte Tangerine Dream holdt på med for nesten 30 år siden. Ved hjelp av elektroniske instrumenter, strykere, blåsere, piano og såkalte "field recordings" har de skapt et storslagent verk med minimalistisk ambient skjønnhet. La deg ikke lure av det som høres statisk og monotont ut ved første dykk, her er det uendelige og nydelige stemninger som langsomt manes frem.

Brian Eno er et navn som må nevnes i denne sammenhengen. Tankene går både til hans rendyrkete ambient-plater (for eksempel Music for Airports, 1978) og ikke minst hans egen reise opp til stjernene, som endte som et av verdens vakreste album, Apollo (1983). Eksempelvis Requiem for Dying Mothers og Piano Aquieu trekker minnene til denne, også mye på grunn av den steel-gitar lignende lyden som innimellom flyter bak i tonelagene. Denne var noe mer fremtredende hos Eno, da han plasserte Daniel Lanois i en lignende rolle. Den samme likheten går også igjen i deler av Broken Harbors 1-3, som med sine bølgende daler fortsetter der Under Stars avsluttet så altfor raskt på Apollo.

Når Stars of the Lid benytter strykeinstrumenter (hør på Fac 21) gjøres det med noe av den samme tilnærmingen som Tony Conrad hadde sammen med LaMonte Young og John Cale (Dream Syndicate) på 60-tallet - da de skapte tilsynelatende endeløse toner med ytterst få hørbare endringer. McBride og Wiltzie er ikke ute etter å matche deres tålmodighet, og denne platen er langt vennligere enn Dream Syndicate.

Melodi er dermed et begrep som ikke passer til det Stars of the Lid steller med. Dette er minimalisme i ordets rette betydning. Pulserende, langsomt og repeterende endres harmoniene over tid, og akkurat som en lavalampe dannes stadig nye og overraskende former. Hver gang du hører på dette vil du kunne oppdage nye variasjoner, nye sammensetninger og nye mønstre.

The Tired Sounds er en passende tittel på dette verket. Ikke at musikken blir trettende (selv om den kan bli hypnotisk søvndyssende), men i betydning av at den har preg av fred og evig hvile. Den består av nitten enheter som bindes sammen i seks suiter, og varer i snaut to timer.

Lytt, lytter - og rommet er ikke lenger det samme. Det er spist opp av et sort hull i Stars of the Lids univers.

Groovissimo

Archie Bronson Outfit - Coconut

Ørene dine kommer til å blø fuzz etter å ha hørt Coconut, og danser du plutselig ut av det blå så skyldes det bare voodoo.

Tidligere: