The Benevolent Volume Lurkings EP

Xploding Plastix

CD-EP (2003) - Sony/BMG / Columbia / Sony/BMG

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Medkjærlighet

Xploding Plastix stikker hodet frem fra jazzbula og stikker inn i nærmeste spillarkade for mer retro cut-up.

Av Tom-Erik Lønnerød

Del på Facebook13.05.2003

Det har gått fort for Xploding Plastix. Hallvard Wennersberg Hagen og Jens Petter Nilsen har gått fra seier til seier uten å se seg tilbake. Debutskiva Amateur Girlfriends Go Proskirt Agents (2001) står frem som en av de beste utgivelsene fra den norske elektroniske scenen og konsertene har vært formidable oppturer som kritikerne har applaudert i inn- og utland. Gutta legger nå plateselskapet Beatservice bak seg etter å ha satt navnetrekkene på ny kontrakt med storebror Sony.

The Benevolent Volume Lurkings EP er første smak på nytt materiale fra Plastix-leieren etter overgang til stort selskap, og forventningene er høye. Det starter i kjent stil med Shakedown Shutoff som har vært å finne på tidligere utgivelser i liveversjon, og bringer ikke noe nytt til bordet i så måte. Større forhåpninger er det derimot når The Famous Biting Guy strømmer fra høytalerne. Låta var et soleklart høydepunkt da gutta røykla So What! i vinter med en ellers grumsete fremtoning av introverte rytmer og samplehappy electronica. På skive fungerer låta meget godt og viser muligens noe av utviklingen Xploding Plastix har vært igjennom etter det røykfulle jazzuttrykket som dominerte debuten. The Famous Biting Guy baseres, i likhet med tidligere utgivelser, på et retrouttrykk, men nå beveger gutta seg i nærmere fortid og lydbildet minner sterkt om det vi fant i C64-spill à la Test Drive på midten av 80-tallet. Lydbildet er fragmentert og underholdende med en mengde krumspring i forskjellige musikalske retninger, ikke helt ulikt det Trulz & Robin presenterer på deres seneste langspiller Kaosmatisk.

Hovedinntrykket jeg sitter igjen med etter at denne EPen har gjort sitt i spilleren er at gutta er på vei bort fra det jazzinspirerte lydbildet fra Amateur Girlfriends og over i et hardere electronica-uttrykk. Dermed har Xploding Plastix også mistet noe av særpreget og blir med denne EPen detronisert som enerådende herskere av hovedstadens elektroniske hierarki; en posisjon gutta antok etter at debutlangspilleren tok rotta på all annen norsk musikk som ble sluppet på gata i 2001. Skinny Love Spasm mangler humøret fra fordums tider og demonstrerer dessverre at den nye retningen ser ut til å være en blindgate hvor andre har strandet før dem. Her nærmer de seg det ofte imiterte Warp-uttrykket og lander et sted i nærheten av rytmeeksessene til Martin Horntveth.

Noe av magien er tilbake på Joy Comes In The Morning som innehar all spennvidden som gutta er kjent for og som varierer fra slagverkertriks til annet outrert spilloppmakerier. Resultatet er morsomt, men langt fra et gjennomarbeidet og fullverdig Xploding-spor. Avslutningsvis har japaneren Joseph Nothing tatt for seg The Famous Biting Guy, og lagt til ytterligere rytmer og effekter. Resultatet er enda mer oppjaget enn originalen, og således ytterligere steg bort fra det jeg identifiserer som kjernen i Xploding Plastix: Den intrikate låtoppbygningen er full av små fragmenter og lydelementer, men sydd sammen så nennsomt at resultatet er en himmelsk forvandling fra gammelt til nytt.

Med The Benevolent Volume Lurkings EP har Xploding Plastix tatt steget bort fra en særskilt posisjon og nærmer seg et farvann der en mengde artister kretser rundt gullkalven Aphex Twin. Personlig håper jeg at den nye langspilleren skal bygge opp under gutta som enestående artister med særpreg heller enn de tendensene denne EPen gir, som tilsier at Xploding Plastix er i ferd med å nærme seg et uttrykk som allerede er utprøvd. Kan en utvikling gå for fort?

Groovissimo

Archie Bronson Outfit - Coconut

Ørene dine kommer til å blø fuzz etter å ha hørt Coconut, og danser du plutselig ut av det blå så skyldes det bare voodoo.

Tidligere: