Insense

CD (2002) - This Dark Reign

Lesernes karakter:
(4.9 av 7)

Din karakter:

Genre:
Rock

Spor:
Factory Preset
In The Words
Room For Less
Trust Just A Few
Thought Distillery
Those Who Cared
Arsonist
It's Not OK
Bacteria

Referanser:
Machine Head
Pantera
Meshuggah

Vis flere data

Se også:
Insense - Soothing Torture (2005)
Insense - The Silent Epidemic (2007)

Intenst fra Insense

Intens og Brutal opplevelse. Insense sitt selvtitulerte debutalbum inneholder masse trøkk, bra tekster, variasjon, og ikke minst; gode låter.

Av Remi S. Langseth

Del på Facebook04.03.2003

Etter fortvilt å ha tvunget meg selv gjennom endel møkkametal-skiver i det siste, var det godt å endelig komme over et band som faktisk har noe å fare med. Insense sitt selvtitulerte debutalbum er en intens og brutal opplevelse med masse trøkk, bra tekster, variasjon, og ikke minst; gode låter.

De spiller en til tider relativt teknisk og samtidig ganske primitiv metal, men har unngått de verste klisjéene som herjer innenfor denne genren. (Skiva inneholder faktisk ikke et eneste "De-stroooy!")

Tunge riff (og da snakker vi type Rolv Wesenlund) og rått trommespill, kombinert med et knippe bra låter gjør dette til en av de mest spennende metal/hardcore-skivene jeg har hørt på lenge. Den veksler mellom å være hard og vakker, og det at vokalisten har mer enn én stemme å jobbe med gjør at man ikke går lei etter tre låter.

Insense har i Håvard Iversen en utrolig dyktig trommis som hever skiva et par hakk med sitt varierte spill, taktskifter og sinnsykt råe overganger. Han bryter faktisk ut i blastbeats på Room For Loss. Sinnsykt! Platas høydepunkt, Thought Distillery, hadde ikke vært det samme med Rick Allen bak trommestikkene (eller stikka, om du vil), for å si det sånn...

Gitaristene Tommy Hjelm (fra bl.a the Cumshots) og Martin Rygge fortsetter å pumpe tunge riff gjennom hele plata, mens bassist Magnus R. Ruud følger etter uten å utmerke seg noe særlig verken positivt eller negativt. Eigil Dragviks glefsende vokal passer meget bra, og han varierer mellom flere stemmer; den glefsende, den rene, og den fyllesjuke lillebroren til Philip Anselmo. Den rene funker utrolig bra på perlene Trust Just A Few og Bacteria, men blir litt skral når han skal opp på slutten av Thought Distillery. (Retake, anyone?)

Tommy Hjelms produksjon er for øvrig bra, men jeg synes vokalen tidvis er for lav, og at trommene kunne vært litt klarere og lengre fram i lydbildet.

Denne plata ble utgitt i juli 2002 på det amerikanske selskapet This Dark Reign, og har hittil ikke vært tilgjengelig i Norge. Det blir den sikkert snart, for dette holder så absolutt mål. Slutten på Bacteria er utrolig vakker, og gjør at man sitter igjen med en god og rolig følelse. Men det er bare til du setter den på igjen...

Feedback - si din mening

Klikk her for å kommentere

Feedback - lesernes mening

2004-01-06Dragvik vs. Hjelm

Det er faktisk Tommy Hjelm som synger og gauler på denne skiva. Bandet var nemlig en kvartett da de spilte inn debuten og Eigil Dragvik kom etter at skiva var ferdig.

Grunnet til at det vokalen til tider er litt sur (spes. slutten på Thought Distillery) er fordi denne CDen var ment som en demo og ikke mer enn det. Selskapet deres lot dem ikke spille inn på nytt grunnet stram økonomi og derfor ble demoen bare mastret en smule for utgivelsen.

Forøvrig jobber InSense med nytt materiale og har gjennomgått noen utskiftinger. Trommeslager Håvard Iversen har blitt erstattet av Truls Haugen (fra Circus Maximus og ex-Black Comedy), mens Hjelm har gjeninntatt sin posisjon som vokalist itillegg til å spille gitar ettersom Dragvik forlot bandet.

Og til slutt; jeg anbefaler alle som liker metal og sjekke ut InSense live! Det er noe av det feteste jeg har vært vitne til.