Iodine

Half Cousin

CD (2007) - Grönland / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Halvbror til ørkenreven

På uforskammet vis lykkes Half Cousin å sammenføre galskap og kreativitet til et overraskende tonalt lydmesterverk.

Av Dag Erik Asbjørnsen

Del på Facebook09.01.2008

Folktronica har blitt et motebegrep som ofte blir stiftet sammen med flaksende viser framført på fomlete kassegitar med sang i ustøtt stemmeleie over et bakteppe av oppklippet, digital migrene. Mange aspirerende nye artister har slengt seg på bølgen og ikke alle prestasjonene har vært like givende. Det er derfor gledelig denne gang å kunne konstatere at noen får mer ut av å hoppe strikk mellom elektriske og akustiske genrer enn andre.

Half Cousin er sentrert rundt multi-instrumentalist Kevin Cormack og elektron-kokk Jimmy Hogarth, begge preget av en oppvekst i landsbyen Kirkwall på Orknøyene. Prosjektet deres er å være musikalske vagabonder som laget musikk av objekter fra skraphaugen, både den idémessige og den konkrete. Spill i vei på en plastlinjal, send signalet gjennom en ekkoeffekt og lag en digital lydsløyfe. Bygg opp kaskader av musikalske fragmenter det er usansynnelig at noen får til å passe sammen. Dyrk amatørisme som gress og selg gressklipperen!

Idémessig har Half Cousin mye til felles med Fifes Fence-kollektiv, kanskje Skottlands svar på Elephant 6 med Lone Pigeon, Pip Dylan og King Creosote blant sine artistiske utløp. Iodine er Half Cousins andre album der det på uforskammet vis lykkes å sammenføre galskap og kreativitet til et overraskende tonalt lydmesterverk med et vell av uventede vendinger. Plata er innspilt i London, men mitt anmeldereksemplar (samt hjemmeside til artist og plateselskap) gir ingen øvrige opplysninger om folk som burde krediteres.

Noen ganger blir Iodine som om Tyrannosaurus Rex skulle ha hoppet bukk over T. Rex-glitteret og surfa rett inn i bølgen av nyere folktronica (Panda Bear, noen?). På den andre side frambringer Cormacks skotske rulle r-er bilder av Donovan villfaren på hedenske øyer der barn forsvinner oppe i nord-vest. Hamish Imlach forteller skrøner om torsketran og appelsinjuice.

Den elektriske strengebanden skaper villfarelse på folk-klubbene i Edinburgh med sine hippie-dumdristigheter. Klarinetter, harmonium, trekkspill, elektroniske prikker og sløyfer knytter fengende melodier sammen til noe større. Lennon-McCartney går seg bort i de villeste høylandene mens Lucy smiler fra skyene. Klientellet på Kraftwerks elektriske café planlegger med tysk målrettethet et år med laksefiske i River Spey, Dee og Tay. The pied piper arrives at the gates of dawn. På sykkel, selvfølgelig. The Arab Strap mumler i vei om siste dag før begravelsen mens de siger videre nedover sammen med den øvrige kjemiske undergrunnen. Tom Waits i kilt drikker whisky brygget på korn med meldrøye og forbanner røykelovene og pubenes stengetider før han synker hen inn i delerium.

Saken er at til tross for flyktige glimt der Half Cousin maner fram høydepunkter fra den mer eksentriske populærmusikkens historie så har skjebnen valgt Cormack & co. til å destillere det nordligste Skottlands mest lokale og mest visjonære musikk ut av rubbel og rask fra det lokale loppemarkedet og en oppvekst preget av årelang lidenskapelig forkjærlighet for country, folk og tysk eksperimentell musikk. Noen ganger tror du at du kan arrestere dem for å være Captain Beefheart-kloner, bare for å se de slippe unna i en helt annen musikalsk retning en brøkdel av et sekund senere.

Sanger som Rat Pack Dad og Big Chief tilhører den mest kreative enden av solid låtskriverkunst i vår tid, men hele Iodine fremstår som et lite mesterverk. Jeg sier lite, fordi plata er nevneverdig kort med sine under 35 minutters spilletid. Men en halvtime på intensiven er bedre enn en time i fryseren, som de levende blant oss stadig vil insistere på.

Groovissimo

Archie Bronson Outfit - Coconut

Ørene dine kommer til å blø fuzz etter å ha hørt Coconut, og danser du plutselig ut av det blå så skyldes det bare voodoo.

Tidligere: