Galgeberget

Pascal

CD (2008) - Novoton / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Energibombe

Tunge rytmer og fresende gitarer er malen til det svenske unge bandet Pascal. Her presenteres rocken rått og upolert.

Av Frank Skoveng

Del på Facebook21.02.2008

Enkelte ganger blir man overveldet av energi over flommen av unge fremadstormende band, og det er nettopp dette som oppleves ved å få svenske Pascals andrealbum i hodet. Tremannsbandet oser av vitalitet og glede. Debuten som kom i 2006 fikk ganske stor oppmerksomhet i Sverige og bandet ble godt mottatt av pressen. Med oppfølgeren er det ingen grunn til å tro at de får færre fans, snarere tvert imot.

Det hele er enkelt med tunge bass og trommerytmer, en skjelvende hylende gitar med feedback, skrikende/syngende/desperate vokaler av både Isak Sundström og Mimmi Skog. Det er rått og fullstendig upolert, men for øret så blir det allikevel nydelig. Stort och Vackert setter en standard fylt med slagkraft og det er bare å få opp guarden med en gang!

Både vokal og gitar minner til tider om bob hund. Men der bob hund har et bredere lydbilde med mange små finesser, så gjør Pascal det enkelt og greit. Her er det nemlig ikke rom for juks og fanteri. Plata i sin helhet kan sammenlignes som en blanding av Jesus & Mary Chains Psychocandy og Darklands. Pascal behersker også den mørke og dystre elegansen, og gjennomfører det med ekte følelse.

Tekstene er korte og smågeniale, som for eksempel i Min Enda Vän der hele teksten lyder som følger: Min enda vän er Elvis/Ingen annan fortjänar mig/Jag kommer att dö på ett toalett/Ingen annan förtjänar mig/ Jag kommer att dö på ett toalett med Elvis/Ingen annen förtjänar mig. Dette synges med en sterk innlevelse og kan tolkes som en hyllest til rockekongen. Enda bedre blir det i Kom Ner der det synges Kom ner från korset. Du har hängt där i två tusen år. Ditt deprimerande ansikt förföljer mig. Det räcker nu.

Låten som skiller seg mest er tittelkuttet Galgeberget, som kan minne sterkt om Håkan Hellström, en ballade der pianoet trakteres med ømhet. Pascal gjør også en cover av Judas Priests Painkiller som her heter så elegant som Smärtstillande. Et virkelig overraskende valg, men de klarer å gjøre også denne til sin egen og få den til å passe utmerket sammen med resten av materialet på plata. En liten kuriositet er at Cadillac har paralleller til The Jams The Who's So Sad About Us, uten at det låter helt likt kom jeg i hvert fall til å tenke på deres versjon.

Galgeberget er et album som er preget av mange gode, stilsikre låter der det er særlig verdt å merke seg Oslo, et lite stykke nesten-mesterverk i all sin melankolske tyngde. De jevne og sikre melodiene har gått noe utover bredden og vi får ikke de store utskeielsene eller toppene. Da låtene har en relativ kort varighet, stort sett under tre minutter, så får man ikke slett tid til å bli lei og det er bare å starte forfra igjen når plata er ferdigspilt.

Alt i alt har dette blitt et riktig så godt og solid album på snaue halvtimen som fortjener oppmerksomhet her til lands.

Groovissimo

Dungen - Skit I Allt

Skit I Allt er ypperlig kur mot eventuelle høstdepresjoner, deilig melankolsk oppløftende i all sin tidløshet.

Tidligere: