In the Aeroplane Over the Sea

Neutral Milk Hotel

CD (1998) - Merge

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Vakker galskap og korps på syreseminar

Litt lei av Kampen Janitsjar? Klar for litt annerledes? Book inn på Neutral Milk Hotel.

Av Ellen Regine Olsrud

Del på Facebook14.07.2003

Først og fremst: dette er en plate du garantert ikke kan kalle kjedelig. Noen sarte ører kan kanskje kalle den bråkete, grumsete og sprø. Mine ører kaller den derimot vakker, skjør, gal, vanvittig spennende og utfordrende. Med ITAOTS får hovedmannen Jeff Mangum endelig bevist at hans talent er verdt en plass i enhver platesamling som er bredere enn 23 tommer.

Plata er et besøk i Mangums psykedeliske verden der messingblåsere lever ut sitt glade vanvidd, og hvor ballet toppes av et knippe bisarre tekster: "... your mom would stick a fork right into daddys shoulder and your dad would throw the garbage all across the floor..." I bunnen av lydbildet finner vi Mangum, og hans heftige klimpren på kassegitaren med enorm lyst og iver. Underveis vil du oppleve at det plutselig eksploderer i en symfoni av diverse messingblåsere og andre grumsete lyder. Resultatet er pent på en sær måte. Kort fortalt et møte mellom en visesanger av stort kaliber og et speeda korps som sammen tar deg med til bisarre, men vakre steder. Det tar nok et par gjennomhøringer før det sitter, men det er jo ofte et tegn på kvalitet. Plata er som skapt for deg som syns Coldplay er kjedelig - med det mener jeg folk som er sultne på overraskelser og uortodokse melodier. Hvis du har et positivt forhold til Dylan, Velvet Underground eller bare en kjærlighet til emosjonell vokal pluss et litt uryddig lydbilde, så skulle du være i målgruppen. Den herlige vokalen, som gir meg Dylan-vibber, dominerer mye av plata med sitt volum, skarphet og sårbarhet. Jeff Mangum er ingen sølvgutt, men jøssenavn, det er vakkert og varmt på en svært folkelig, usnobbete måte.

De fleste har et uvitende og fobisk forhold til sekkepiper, men i "spor uten tittel" får pipa fram ekte musikalsk glede, og jeg hopper nesten i været. Plata er best "fullt og helt", ikke "stykkvis og delt", men jeg kan trekke fram tittelsporet til pallen. In the Aeroplane Over the Sea er en sang som gir deg en følelse av å fly over grønne enger (den burde strengt tatt vært på dopinglista).

For engasjerte fans eller bare kvasi-intellektuelle, kan jeg trekke fram at plata viser seg å være en slags konseptidé basert på historien om Anne Frank. Det observeres diverse referanser rundt om i låtene, og det er altså fullt mulig å legge ut på en aldri så liten skattejakt. "The only girl I've ever loved, was born with roses in her eyes, but then they buried her alive, one evening 1945 with just her sister at her side..." Mulig det gir skiva en dypere mening og mulighet for dypere ettertenksomhet, men det blir allikevel å bevege seg litt bort fra selve musikken. Og det vil jeg ikke.

Jeg har blitt svært glad i denne plata, og jeg tør påstå at hvis du faller for den, så faller du kraftig, og du går aldri lei. Låtene følger til alt hell ingen standard snekring, og snodige vendinger kommer frem som små overraskelser etter hvert. Når du setter den på for hundrede gang, vil du med andre ord fremdeles kunne gjøre studier i små finesser du ikke har registrert tidligere og forelske deg på ny. Forhåpentligvis. Uten å overdrive, så er det i hvert fall plater som denne som gjør at jeg elsker musikk. Dette er konsentrert lykke på boks. Hurra og replay!

Groovissimo

Archie Bronson Outfit - Coconut

Ørene dine kommer til å blø fuzz etter å ha hørt Coconut, og danser du plutselig ut av det blå så skyldes det bare voodoo.

Tidligere: