Kalas

Tolv Volt

CD (2003) - 2 Knepp / Sonet

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Hallingrock

Arven etter DumDum Boys lever videre i Tolv Volt, om det har med Dummernes bidrag på skiva å gjøre vites ikke.

Av Jonas Prangerød

Del på Facebook23.03.2003

Grunnen til at man tenker Hellbillies når man hører Tolv Volt har mer med dialektlikhet og stemning i tekster å gjøre enn musikken. Hadde de noe eldre herrene fra Hallingdal vært tjue år yngre kunne de kanskje hørt ut som dette, men det er de altså ikke. Skal man trekke fram et norsk band Tolv Volt slekter på musikalsk, er det bedre å prøve med Dum Dum Boys. Nå har da også Kjartan Kristiansen hatt en finger med her som produsent, og Atle Karlsen har vel kanskje hatt begge henda oppi.

Låtene varierer fra sprudlende lettrock til seige viser. Et av høydepunktene på Kalas er tittelsporet. Her får de til å kombinere en kul låt med ei god tekst. Den er tung og drivende med et undergangspreg. Tekstens fortelling, om mennesker som nærmer seg kanten av stupet, passer svært godt. Dialekten styrker nærmest låten her som på en del av de andre sporene. Den er både musikalsk og spennende.

Det kan kanskje savnes litt trøkk her og der. Litt mange rolige eller tamme låter gjør at Tolv Volt ennå ikke kan sees som det neste store i norskspråklig rock. Likevel kan man føle at de har noe på gang. På sitt mest interessante er de både spennende og hyggelig lytting. De forsøker seg på en noe leken stil, uten at de får det til å krible i magen på lytteren hele veien.

Tekstene består av det som har en tendens til å bli kalt hverdagsbetraktninger eller hverdagsfilosofi. Blikket på verden er ofte litt skeivt og undrende. Stein Torleif Bjella har et visst talent for denne type historier og betraktninger. Avslutningsvisa om å stjele ved er en artig, akustisk liten sak som runder Kalas pent av.

Tolv Volt kan sikre seg spilletid på både P1, P2 og P3 med Kalas. De kan både være snille og røffe, og bandet kan fort få lyttere i flere aldersgrupper. Her er det låter som både lillebror og svigermor kan svelge. Om de kommer til å bli overbegeistret er en annen sak.

Groovissimo

M.I.A. - Maya

- People make music to get a reaction. Music is communication, sa Yoko Ono. I tilfelle er dette M.I.A.s mest ekspressive album til dags dato.

Tidligere: