Hard as a Rock

The Schmucks

CD (2003)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Rjukan-Rock

Rjukan-bandet Schmucks freser i vei på en blanding av energi og tungtvann.

Av Rune Grønåsen

Del på Facebook22.01.2004

Rjukan i Telemark er i ferd med å bli en fin liten by hva rock'n'roll angår. Foruten å ha talenter, har også Rjukan idealistene og pådriverne. Det bor mang en ildsjel på Rjukan, noe de årlige festivalene og konsertbegivenhetene er gode eksempel på. Alt dette drives på frivillig basis av folk som ikke tenker profitt, men gleder seg over god rock.

Et av de mange banda som har startet sin karriere på Rjukan er The Schmucks. De fire har spilt sammen i to år, og er nå bosatt i Oslo. Sammen spiller de en røff form for powerpop, nærmest en slags punkpop, uten at jeg har behov for å trekke sammenligninger med band som Sum41 og Offspring. For å få noen knagger å henge Schmucks sitt lydbilde på, ville jeg våget meg på å forklare musikken deres som en slags krysning av Ash og Turboneger. Jeg vet det høres søkt ut, men hør på Hard As A Rock så skjønner du hva jeg mener. Soundet deres er altså en litt avansert form for powerpop, ispedd tyngre elementer og en liten touch av keyboards og trompet. Personlig mener jeg at bandet skal ha ros for å forsøke seg på litt alternative instrumenter (hva sjangeren angår), som nettopp trompet. Det bidrar til at The Schmucks legger inn noe relativt eget i lydbildet sitt, noe som i hvert fall slår positivt ut i min vurdering.

Hard As A Rock tikker inn på 23 minutter fordelt på ti låter. Lite, tenker du kanskje, men tro meg, det er akkurat passe. Å dra denne formelen ut i det langtekkelige tror jeg ingen ville vært tjent med. Ikke det at The Schmucks er kjedelige, langt derifra, men faren for å gjenta seg selv over la oss si 15-18 låter, er mye større enn hva den er med bare ti. Og nettopp det å gjenta seg selv klarer kvartetten fra Rjukan å unngå. I et powerpop-perspektiv er nemlig plata overraskende variert. Albumet er så stappa av øs-pøs gitarer og energisk rock, at enhver som liker sånt (undertegnede inkludert) vil gni seg tilfreds i hendene. Samtidig gir balladene, som den glitrende sistelåta Godspeed (en hyllest til helter som har gått bort: jfr. Joey Ramone), lytteren et velfortjent pusterom midt i de knalltøffe gitarpartiene.

Alt i alt vil jeg si at The Schmucks, med låtskriver Johnny Two Times i spissen, har laget et underholdende lite album. Det eneste lille minuset jeg kan komme på i farten er den håpløse cover-arten. Riktignok er stå-kuk-humor uslåelig (eller er det det?), men en slik amatørmessig layout kan skremme vekk potensielle platekjøpere. Nå er kanskje ikke det så aktuelt akkurat i tilfellet med Hard As A Rock, ettersom jeg tviler på at den er trykket opp i så mange eksemplarer - bandet har gitt ut skiva for egen regning. Men ved en senere anledning, og på et større selskap (hvilket jeg mener bandet fortjener) burde man nok ta mer hensyn til platas utseende. Det dreier seg jo tross alt om et førsteinntrykk. Jeg håper virkelig at The Schmucks får sjansen til å gi folk det rette førsteinntrykket.

Groovissimo

M.I.A. - Maya

- People make music to get a reaction. Music is communication, sa Yoko Ono. I tilfelle er dette M.I.A.s mest ekspressive album til dags dato.

Tidligere: