These Days Are Hard To Ignore

Portrait of David

CD (2001) - Racing Junior / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Et personlig dokument.

Kan bidra til ytterligere depresjoner i nært forestående mørketid.

Av Carl Kristian Johansen

Del på Facebook01.10.2001

Portrait Of David er Ola Fløttum, medlem av Salvatore med fortid i The White Birch. Begge anerkjente rockeband kjent for vital og eksperimenterende rock. Dette er altså et soloprosjekt som har blitt til ved hjelp av blant andre Helge Sten, Ole Henrik Moen og Hans Kristian Almeningen.

Fløttum og hans band er kjent for store, monotone og støyete lydbilder i sterkt slektskap med tyske Neu!. Dette er det motsatte. Lydbildet er nedstrippet, minimalistisk og langt borte. Det blir dominert av enkle og såre pianotoner i moll, der det nesten på alle låtene ligger en ambiens i bunnen som Fløttum flyter på. Bildene i coveret minner om et fraflyttet nordlandslandskap, et landskap som er usannsynlig vakkert. Tekstene dreier seg om barndom, drømmer og minner. De samme ordene vil jeg bruke til å beskrive lydbildet.

Melankoli og lakoni er to nøkkelord for å beskrive denne platen: den er dypt nedstemt, samtidig som den er knapp og ikke uttrykker mer enn nødvendig. Selv om platen kan tyde på et overskudd hos artisten, er ikke det musikalske uttrykket preget av det samme. Det er preget av en viss tretthet, tretthet i forhold til hva skal jeg ikke spekulere i. Men i forhold til meg selv betyr det et ønske om å slippe unna støyen som preger hverdagen, et ønske om en mindre komplisert tilværelse, og at i perioder er drømmene det beste stedet å være våken i. Barndommens ukompliserte verdensbilde, eller mangel på verdensbilde der man fremdeles har blanke ark man kan fargelegge, ønsker man noen ganger tilbake til. Denne type regresjon er melankolsk og skjebnetung. Ivar Mykland sier at han vil tilbake i tid for å finne en annen utgang til framtiden, Pablo Picasso mente han laget sine flotteste verk som 12-åring. Ola Fløttum bruker ikke så sterke ord, men tenker antageligvis i samme baner.

Fløttum har tidligere, gjennom Salvatore, preket Oscar Wildes ord om skjønnhet på overflaten og hedonisme. Dette er kanskje en reaksjon på dette. Han fokuserer på noe annet denne gangen, noe eksistensielt, en mangelvare i vår generasjon.

Fløttum har noe på hjertet som han har behov for å formidle, det gjør platen til et svært personlig dokument.
Vakkert, men vanskelig å høre på, enda vanskeligere å skrive om...

Groovissimo

Dungen - Skit I Allt

Skit I Allt er ypperlig kur mot eventuelle høstdepresjoner, deilig melankolsk oppløftende i all sin tidløshet.

Tidligere: