Alt er vel

Rex Rudi

CD (2008) - Elevator / Grappa / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Plankerock

Dette er ikke en dårlig plate, men Rex Rudi lider fremdeles av karakternevrose.

Av Geir Levi Nilsen

Del på Facebook31.01.2009

Rockabilly er en musikkform som lider av et formatproblem. Det er snevre rammer for hva som passer inn her. Å sette på en plate der du vet akkurat hva du får, er den mest deprimerende følelsen som finnes. Da grupper som The Cramps og Stray Cats begynte å bli populære på begynnelsen av 80-tallet, kunne jeg ikke forstå det som noe annet enn nok en tilvekst til fundamentalismen innen rocken. Noen innom den nye rockabillybølgen fra tidlig 80-tall prøvde å gå utenfor de snevre og kvelende rammer, eksempelvis Shockabilly, men de var få og stort sett var det vanskelige å komme over noe nyskaping. Å høre en streit rockabillyplate er like kjedelig som å høre en alminnelig heavyplate fra 80-tallet. Det blir for faststivnet og reaksjonært.

Den følelsen har undertegnede når han hører gjennom denne plata. Ikke en låt klarer å feste seg i hodet, alt høres ut som A4-variasjoner innenfor en streng ramme av klaustrofobisk musikk-kontroll. Hvorfor velge en slik kulturell tvangstrøye som rockabillymusikk? Noen steder greier Rex Rudi å gå utenfor formatet som f.eks. på Jukeboks Bar eller Så Lenge Det Er Natt (utrolig god låt med sitt jazzete, litt skumle preg) og Tekniker Karlsens Apparat. Men her blir problemet noe annet. Plutselig høres Rex Rudi ut som Raga Rockers på sitt mest "kuule" og avslepne.

Rex Rudi har et originalitetsproblem. Hva er vitsen med å gi ut musikk som er så stramt holdt i bånd?

Dermed sagt: Rockabilly er ingen dårlig musikkform, undertegnede kan ramse opp ting som er tusen ganger verre (f.eks. techno, disco, funk), men det er ikke poenget. Noen musikkformer holdes i live via innovasjon, at nye artister tilfører genren noe nytt men beholder den opprinnelige musikalske identiteten. Det skjer ikke her, dette er plankerock. Noen artister fyller sin musikkform med ånd og liv og sprøyter vitalitet og kraft inn i den snevre musikkformatet de opererer under, men Rex Rudi lider av karakternevrose. De respekter musikkstilen sin for mye og tør ikke ta sjanser.

Rex Rudi er ikke en dårlig gruppe, ei heller er Alt Er Vel noen dårlig utgivelse. Gruppa trenger bare å bli litt mer voksne og selvstendige, de lider ennå for mye av "svenneprøve-syndromet" i rocken. De skal bevise at de er formatet sitt verdig. Ærlig talt, drit i de eventuelle amerikanske stamfedrene i rockabilly-kulturen, ta i bruk hardingfele og synth på neste utgivelse eller noe slikt.

Alt Er Vel blir som å bli boende hjemme til du er 50. Det er sikkert trygt og godt, men det er ynkelig. Rex Rudi play it safe. Too safe.

Groovissimo

Archie Bronson Outfit - Coconut

Ørene dine kommer til å blø fuzz etter å ha hørt Coconut, og danser du plutselig ut av det blå så skyldes det bare voodoo.

Tidligere: