Harmony in Ultraviolet

Tim Hecker

CD (2006) - Kranky / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Disharmonisk harmoni

På årets utgivelse fortsetter Hecker sine soniske reiser dypt inne i laptopens verden. Anmelderen tok med seg platen til Auschwitz.

Av Bjørn Hammershaug

Del på Facebook31.10.2006

Tim Hecker har i en årrekke bygget sine tåkefulle og lumrende lydverk basert på støy, dissonans, feedback, abstrakte droner og melodiske strukturer, skapt på en bærbær datamaskin. Han omdanner den kalde digitale orden i en laptop til levende og svært billedskapende musikk med elementer av glitch-elektronika, ambient, metal og shoegaze. Harmony in Ultraviolet er en langt rikere opplevelse enn det mange av hans samtidige tastatur-knastere driver med.

Noe av det mest slående med Harmony in Ultraviolet er hvor høyt den virker å være spilt inn. Om Oval og My Bloody Valentine hadde slått seg sammen, eller om Sunn O))) hadde blitt gjenskapt av Angelo Badalamenti og Brian Eno kunne resultatet blitt noe nær den metalliske ambient-formen til Hecker. Tuftet på klarere melodisk grunnlag enn jeg har hørt ham tidligere, samtidig overveldende i all sin destruktive kraft, har han skapt en plate som er marerittaktig vakker.

Den kvelende tyngden blir aldri helt dominerende, men ligger heller som et presserende fundament som sjelden slippes helt løs, men pulsererer, spraker og drønner i undergrunnen. Hecker skaper tykke lydbilder som på en og samme tid veier flere tonn og samtidig er nærmest luftige i formen, som om de er skapt i en undersjøisk katedral på fullt volum og under et voldsomt trykk.

Låtene er inndelt i 15 deler, men disse sklir mest over i hverandre, og floskelen om at platen bør høres i sin helhet er her sjeldent gyldig (det er heller ikke noe stort problem, det er ingen grunn til å zappe). Men Hecker signaliserer en oppdeling, og skillene markerer en prosess gjennom sømløse brudd som bidrar til variasjon fra nærmest arktisk øde til dirrende ødeleggelser. Som utgiver Southern sier om Heckers arbeider: "...pushes the boundaries of abstract music, challenging the very definitions of genres such as electronica and ambient".

Må bare nevne som tips til ekstrem lytteropplevelse: I øretelefoner, gjennom den polske landsbygda en tung høstdag, på vei mot Auschwitz og Birkenau. Coverbildet på Harmony in Ultraviolet minner sågar om billedveggene i en av de gjenværende blokkene. Hver gang jeg hører denne platen, og det skjer ikke rent sjelden, ser jeg for meg det umenneskelige i mennesket, og det er kanskje mulig å finne en slags forståelse for innholdet når jeg i etterkant leser at Hecker er opptatt av "thresholds of listening pleasure/pain".

Groovissimo

Archie Bronson Outfit - Coconut

Ørene dine kommer til å blø fuzz etter å ha hørt Coconut, og danser du plutselig ut av det blå så skyldes det bare voodoo.

Tidligere: