Citric Love

Milestone Refinery

CD (2004)Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Asmara cowboys

Stilfull debut fra drevne musikere. Men Citric Love er ingen Milestone.

Av Bjørn Hammershaug

Del på Facebook25.08.2004

Det er sprekt å debutere med en fullengder. Ingen EP i forkant, ingen singler slik vanlig er, rett på plata. Men så er det ikke akkurat ungfoler og glade amatører som står bak Milestone Refinery. De kalte seg tidligere Long Range Desert Group, og her finner vi folk som har erfaring fra blant andre Madrugada, Vidar Vang og Perculator. Den brede sammensetningen gjenspeiler seg også i et ganske mangfoldig musikalsk uttrykk. Forsøk på samlende beskrivelse kan være at de tar den åpne amerikanske prærierocken og plasserer den på en kneipe i Berlin en sen natt med noen flasker rødvin innabords. En annen kan være at de prøver å spille pompøs pop uten store fakter. Noen vil sikkert hevde at de sjangler mellom croonere som Nick Cave og Tindersticks uten særlig mål og mening, og segner om uten å etterlate seg klare spor. Andre kan kan si at Milestone Refinery leker med både musikalske grenser og stilarter.

Hvorom allting er, Milestone Refinery virker å være et ganske ambisiøst band. Det trenger ikke være et negativt fortegn, men det gjør jo fallhøyden noe større. De fremstår på coveret som "coole", verdensvante borgere, kledd i hvite dresser mens de henger rundt i Asmara, Eritrea som den naturligste ting i verden. Men omslaget er fint det, særlig coverbildet som viser Fiat-fabrikken som sammen med en del andre bilder skaper en ramme som i hvert fall er sjelden i norsk sammenheng. Resultatet er dog ikke fullt så eksotisk, selv om dette trolig er noe de higer etter. Andre hjemlige band som Washington, Wholy Martin, Cerrato og Muzzlewhite er alle inne på noe av det samme, men Citric Love har en mer overordnet tilbakelent atmosfære, og er ikke fullt så preget av "norwegian depression". Produksjonen er dessuten vellydende, og åpner for en del fiffige detaljer for finøret, en kopling av tradisjonell hulkerock, blåsere/strykere, små elektroniske drypp og dunkel jazz.

Det vil ikke være riktig å si at Citric Love slår meg i bakken. Men det er en del fine øyeblikk her. For eksempel Gatsby's Helicopter, den starter som en slags jazza utgave av Ain't No Sunshine, før den åpner seg med majestetiske blåsere og en slags Ziggy Stardust dandyness. Ikke så ille. På The Innocent Mariner er det strykerne som hentes inn for å skape et svulstigere uttrykk til en ganske smuk ballade. Selv om de forsøker å blåse liv i denne platen så synes jeg det butter litt etterhvert. I hvert fall klarer ikke jeg å verken engasjere meg eller la meg synke inn i deres verden, med et lite unntak i meget trivelige Such a Morning (som i likhet med Gatsby løftes av Susanna Wallumrøds sødmefylte stemme). Om det bare er mitt problem, eller om det viser noe av den manglende kraften på denne platen, blir ren spekulasjon.

Platen er ikke direkte vinglete, for bandet har en stø kurs med de driver med, et sted mellom mystisk bar-crooner og triviell popmusikk. Det virker som de vil mye, kanskje for mye, for det blir både dag og natt her. Citric Love er forsøksvis episk/storslagen, tidvis innyndende og behagelig, men Milestone Refinery har ikke sterke nok låter eller nok dramaturgisk evne til å virkelig skrape inn i sjelens innerste fibre. Det er som de ikke holder litt for mye tilbake, og heller ikke helt vet når de skal slippe seg løs, og dermed blir de stående litt midt mellom seg selv. Men de er inne på et eller annet, dette bandet, det er sikkert.

Groovissimo

M.I.A. - Maya

- People make music to get a reaction. Music is communication, sa Yoko Ono. I tilfelle er dette M.I.A.s mest ekspressive album til dags dato.

Tidligere: