Treated Timber Resists Rot

Xploding Plastix

CD (2008) - Beatservice / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Magisk merkverdig

Sånn låter det når plastikk eksploderer.

Av Andreas Ervik

Del på Facebook22.09.2008

Elektronika er for de fleste en betegnelse på musikk som låter mekanisk og kunstig. Xploding Plastix lager elektronisk musikk som treffende nok sprenger sjangerens rammer av syntetiske lyder. Albumet Treated Timber Resists Rot høres snarere organisk og spilt ut, enn konstruert av samples. Det kommer muligens av at duoen Jens Petter Nilsen og Hallvard Hagen har instruert et bredt arsenal av instrumentalister, hvis bidrag de deretter har bearbeidet og satt sammen.

Jazza symfoni

Rytmene er dermed ikke simpelthen looper som gjentas, de åler seg fremover på funky, men uforutsigbart vis. Den elastiske trommingen gir det hele et hyperaktivt jazzpreg; vi befinner oss langt unna den tilbakelente, groovy stilen på debutalbumet.

Treated Timber Resists Rot sparker i gang med Kissed by a Kisser, som har løssluppen stemning og tøyseinstrumentet kazoo på refrenget, påfølgende Errata ledes av enda mer snurrige rytmer og noe som høres ut som gnukking på en ballong. Sånne merkelige innfall er det flust av, og de føles mer som naturlig instrumentering enn finurlig krydder.

Synther og blips & blops er en vesentlig del av lydbildet, men samtidig er det også gjort god plass til piano, gitar, bass og fiolin. Nilsen og Hagen har skrevet bestillingsverk for amerikanske Kronos Quartet, som vel er den mest anerkjente strykekvartetten for samtidsmusikk i dag. Fra dette prosjektet har de tatt med seg tanker om dybde i lydbildet, og fått et øre for dramatisk dynamikk. Band of Miscreants bølger frem og tilbake mellom stemningsfult neddempet spill og symfonisk, angstfylt driv. Det er som om en jazz-trommis er blitt paret med en strykekvartett.

Gryter og lokk
Xploding Plastix er dyktige også på de elektronika-typiske naive melodilinjene. De samme klangene som råder grunn hos duoen er dem som går igjen hos for eksempel britiske Aphex Twin og norske Kim Hiorthøy. Som de to store navnene i elektronisk musikk, favoriserer Nilsen og Hagen melodier som høres morsomme ut, men samtidig har elementer av tristesse og nostalgi.

Det vil ikke være rett å si at Xploding Plastix bare følger i opptrådte løyper. Aphex Twin tråkker for tiden bakover i sine egne fotspor, mens Nilsen og Hagen snart ti år etter de startet fortsatt er i endring. The Cost of Resistance høres ut som noe Hiorthøy kunne kokt opp, med xylofon som bærende instrument og perkusjon som sannsynligvis er gryter og lokk. Hiorthøys musikk har en tendens til å føles for intern, som om han lager mikro-disko for seg selv og sine venner. Duoen virker på en måte mer åpen og innbydende.

På elektronika-toppen

Treated Timber Resist Rot krever likevel en god del av lytteren. For utrente ører kan det til tider høres ut som kaotisk tegnefilm-musikk. Halsbrekkende rytmer og synther som gnurer, ikke noe for meg, er trolig det umiddelbare inntrykket hos mange.

Hvis man tør å låne ørene til lyder utenom det vanlige er det derimot ingen grunn til å sky Xploding Plastix. De har fengende melodier, og dessuten et imponerende spenn i musikken, både når det gjelder stemning og klanger. Etter et avbrekk på fem år fra forrige ordinære utgivelse har Hagen og Nilsen nok en gang markert seg blant de mest bemerkelsesverdige elektronika-artistene i Norge.

Groovissimo

Archie Bronson Outfit - Coconut

Ørene dine kommer til å blø fuzz etter å ha hørt Coconut, og danser du plutselig ut av det blå så skyldes det bare voodoo.

Tidligere: