Radio-Activity

Kraftwerk

CD (1975) - Capitol / EMI Virgin / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Radio K. A. O. S.

Kraftwerk går seg bort i tematiske villfarelser og formmessige snurrepiperier på Radio-Activity.

Av Tom-Erik Lønnerød

Del på Facebook03.01.2004

Helt siden deres første, tørre elektroniske rytme har Kraftwerk fremstått som en konseptuelt orientert gruppe. Hele deres musikalske fremtoning er en kalkulert del av en overordnet helhet hvor herrene Hütter og Schneider sitter bak spakene og produserer kling-klang-musikk med tysk presisjon. Utgivelsen av konseptalbumet Radio-Activity i 1975 kan sees som den perfekte symbiose av Kraftwerks maskinmusikk og deres forkjærlighet for (relativt) moderne teknologi.

Albumets tittel gir assosiasjoner i to retninger. Åpningssporet, Geiger Counter, forsterker inntrykket av at hovedtemaet ligger nær gruppas flørt med kraftstasjoner, mens låttitler som Radioland og Antenna foreslår at det er mer harmløs radioaktivitet som er hovedtema. Det er uansett teknologien som er i førersetet for tematikken så vel som musikken. Albumet er produsert som om det skulle være en radiosending, med innlagte pausesignal og stemningsstøy underveis.

Låtmaterialet kan grovt sett deles i to grupperinger. Den første gruppen preges av et eksperimenterende uttrykk uten referanser til tradisjonell låtstruktur, som på de innledende Geiger Counter og Radioland. Den andre gruppen domineres av låter som er overraskende konvensjonelle i sin struktur og forlenger Kraftwerks flørt med popuniverset. Tittellåta er et godt eksempel på de mer konvensjonelle låtene med vokal på vekselvis engelsk og tysk, og en vers/refreng-struktur som det er fullt mulig å henge med på for dem som lot seg forføre av radioversjonen av Autobahn fra året før.

I dag fremstår albumet som en kuriøs parentes mellom mastodontene Autobahn og Trans-Europe Express. Radio-Activity har sine kvaliteter på enkeltspor, men som et helstøpt album fungerer det aldri. Blant høydepunktene er den joviale Airwaves hvor vokalharmoniene mellom Hütter og Schneider er sjarmerende på naivistisk vis og gjør godt blant all den teknologiske melankolien som dominerer på de fleste andre låtene. Andre høydepunkt er den retroaktive stemmen på The Voice Of Energy og den råtne keyboardeffekten innledningsvis på Antenna.

Samlet sett blir Radio-Activity mye form og lite innhold i mine ører, og jeg kjeder meg raskt på låter som Radio Stars og Transistor hvor elektronikkskruingen blir introvert og monoton. Verket avsluttes med den nattønskeaktige Ohm Sweet Ohm, som viser at gutta fremdeles har melodisk teft og humor innenfor sitt strenge ytre. Likevel forblir Radio-Activity lettglemt og inneklemt mellom diskografiske storheter.

Groovissimo

Archie Bronson Outfit - Coconut

Ørene dine kommer til å blø fuzz etter å ha hørt Coconut, og danser du plutselig ut av det blå så skyldes det bare voodoo.

Tidligere: