Kan'kje

Bastard

CD (2008) - Slagerfabrikken / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Forutsigbart og uoriginalt

Bastard lever ikke opp til gruppenavnet sitt, de burde kalt seg Puddel istedet.

Av Geir Levi Nilsen

Del på Facebook01.02.2009

Bastard er en gruppe fra Stord. Tekstene deres er på norsk, og her synges det om smakfulle temaer som sengevæting og rabarbra-øl. Musikken er et pastisj av 80-tallets svulstige poprock (à la Drama), med lette anstrøk hist og pist av 70-tallsrock (à la Thin Lizzy og denslags).

Her er altså ikke mye å rope hurra for.

Noen av låtene på Kan'kje er ganske pinlige, som f.eks. Bein Harald som er et grufullt tilbakesteg til 80-tallets evige gnål om rusproblematikk. Den er en slitsom klisje om livet til et "sort får" som blir narkolanger og siden narkoman, for så å ende opp som overdoseoffer. Har vi hørt den før? Dette er pekefingermoralisme 25 år for sent. Jeg trodde ikke det var mulig å gi ut noe så reaksjonært i 2009, men for noen er advarsler om "narkotikaondet" et evig tema.

Bastard lever ikke opp til gruppenavnet sitt, de burde kalt seg Puddel istedet. De spiller på en "flinkismåte" som gjør at det blir noe ungdomsklubbaktig over dem. De virker desperate etter å spille "rock" på en mest mulig korrekt og forutsigbar måte. Gjennom hele plata får man et inntrykk at man har hørt alt dette før hos andre artister: Musikken, tekstene, arrangementene, vokalfremføringen - alt er tvers gjennom uoriginalt.

Nivået av pinlighet blir nådd på høyeste nivå når Bastard skal prøve seg med "meningsfylte" tekster, som f.eks. i Politikk - et slags oppgjør med de intrikate kompleksitetene i dette med politikk hvor det hele blir konkludert i refrenget med utsagnet Eg forstår ikkje ein dritt av politikk. Denne låten burde bli partisangen til Fremskrittspartiet. Og selvfølgelig, en låt som heter Trailersjofør som handler om hvordan det er å kjøre trailer som yrke. Ingen rock- eller countryartister har jo gjort noe slikt før.

Kan'kje ville blitt hyllet som noe helt utrolig hadde den blitt utgitt i 1981 eller 1985. I dag er den et pinlig ekko av en glemt tid musikkhistorisk sett. Kun for 1980-talls masturbasjonsklubben.

Groovissimo

The Besnard Lakes - The Besnard Lakes Are The Roaring Night

Montreal-bandet har levert en på alle måter triumferende tredjeplate.

Tidligere: