BOK: Fra Hardcore til a-ha – Norsk postpunk 1980 – 1985

Oppfølger til boken om norsk pønk er ikke noe mesterverk, men en gjennomarbeidet dokumentasjon av en spennende periode i norsk rock.

Her er endelig oppfølgeren til Tre Grep og Sannheten – Norsk Punk 1977 – 1980 (utg. 2007), boken som var Trygve Mathiesens debut som forfatter og et godt oppslagsverk som også høstet mange lovord. Mathiesen har i tillegg dokumentert denne tidsepoken ytterligere gjennom bøkene Banned in the UK – Sex Pistols Exiled to Oslo 1977 og Sid’s Norwegian Romance – Sex Pistols Exiled to Trondheim 1977 som begge altså handler om bandets legendariske konserter i Norge for 34 år siden, også disse høstet god mottakelse.

Etter å ha tatt for seg et relativt ukjent terreng i norsk musikkhistorie er neste epoke langt større og bredere. Med tittelen Fra Hardcore til a-ha – Norsk postpunk 1980 – 1985 er det alternativ norsk rock fra første halvdel av 80-årene som skal dokumenteres. Den norske musikkscenen vokste betydelig i denne perioden, og det ble gitt ut både en del viktige og mange nærmest ubetydelige plater. Et stort antall personer ble på en eller annen måte involvert og har sine egne opplevelser og meninger. Derfor var det naturlig nok knyttet stor spenning til prosjektet fra mange hold, og uansett presentasjon vil det komme ros og ris.

Bokens forside følger samme visuelle utrykk som ”bind 1”. Men for å konkludere allerede nå har ikke Mathiesen klart å utgi mesterverket. Der forgjengerens røde tråd var å følge utviklingen nærmest år for år er oppfølgeren organisert gjennom få kapitler med egne temaer der mer eller mindre sentralt involverte bidrar med korte sitater. Utfordringen til Mathiesen har nok vært å velge hvilke områder som skal belyses og hvor stort omfang hvert område skal ha.

Bokens intro ”Hva er postpunk?” (s.6 – 35) gir et godt innblikk hva som menes med og tenkes rundt selve begrepet. Det er en grei innledning, selv om han kunne gått enda mer i dybden på ulike sjangere. Innledningen følges opp med ”Fra punk til hardcore” (s.36 – 81) som beskriver den første hardcore-scenen og tar for seg flere band fra tiden. Igjen, en grei beskrivelse, men temaet fortjener og passer muligens best i egen bok.

De to neste emnene ”Kjønn, sex og porno” (s.82- 105) og ”Flørten med estetikk” (s.106 – 177) er interessante, men burde ikke vært så omfattende. Både provoserende tekster, covere m.m. belyses, og selv om det var omstridte områder den gang får dette altfor stor plass. Mathiesen har nok personlig og stor interesse for de to forannevnte teamene, og bidrar også selv flere ganger med sin egen stemme. Dette synes jeg er akseptabelt da han også satte sitt preg på epoken gjennom både fanziner, hans eget kassettselskap Likvider, og bandene Lik, Nekropolis og YM:Stammen.
Temaet om ”Rockeklubbene” (s. 178 – 277) som vokste i stort antall er helt ok, men drukner litt i en litt for intetsigende tekst. Bokens mest interessante området er dermed ”Norske artister med utferdstrang” (s.278 – 351) der vi får et meget godt innblikk i norske band som reiste rundt på europeiske landskapet.

Men selve kjernen til at boken ikke innfrir forventningene er ikke valg av tema, men heller at valgte teamer har fått så stor plass, og at så mye annet er utelatt. Derfor får også viktige band og aktører (som eksempelvis Circus Modern) lite rom. Hvorfor ikke sette musikalsk fokus på bandene og alle de sjangerene som oppstod – de musikalske kvalitetene og utviklingen? Hva perioden har betydd for norsk rockemusikk? En oversikt over plater som ble utgitt, elle i det minste ta for seg de ”viktigste” utgivelsene. Det anbefales her å sjekke deler av katalogene til plateselskap som eksempelvis Hommage, New Noise og Tatra, og også Rune Grammofon, som alle har vært dyktige til å dokumentere den norske scenen tidlig i 80-årene. Ytterligere lesestoff fra epoken er også ute i disse dager. Falck Forlag/Morgenbladet kommer med bokutgivelser som presenterer Kjøtts legendariske 12” , The Aller Værste og De Press sine debutplater.

Fra Hardcore til A-Ha – Norsk postpunk 1980 – 198 inneholder mye artig lesing og ikke minst er boka krydret med utsøkt bildemateriale som fortjener all honnør. Det er utvilsomt lagt ned et godt stykke arbeide, og med denne utgivelsen har også Mathiesen gitt en flott pasning til den som ønsker å skrive praktverket ”Den norske alternative rocken 1980 – 1989”.


comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo