A Place To Bury Strangers, Garage Oslo 30.4.10
Noise-bandet fra New York overøste Garage med støyrock etter alle kunstens regler.
Del på Facebook02.05.10
Man kan gå og glede seg i lang tid til en konsert. Noen kjøper billetter et halvår i forkant, og lar forventningene bygge seg opp i takt med ventetiden. Allikevel er det ikke betinget at det blir en suksess. Det er en del faktorer som skal stemme, blant annet dagsformen til bandet, og dagsformen til tilskuerne. På fredag ble det full klaff for min del. A Place To Bury Strangers overøste meg med den perfekte dose støy som fremstod som ren medisin for kropp og sjel, etter en lang uke.
APTBS genererer mye lyd, og man kan nesten være redd for at veggen av lyd skal treffe deg hardt i ansiktet. Det var ikke tilfellet denne gangen. Velbalansert lyd svøpte seg rundt publikum og mante frem en følelse av tilstedeværelse og deltakelse i det som skjedde på scenen. Det vibrerte mer eller mindre konstant i mellomgulvet og tidvis var det som å være fanget i en annen verden.
En betydelig del av følelsen av å bli fanget i denne virkelighetsflukten ble fremkalt av det visuelle. På snedig vis var videokanoner stilt mot publikum og pulserte lysstråler ut over lokalet. Tidvis etterlot det bandet som mystiske, og tilbakelente silhuetter på scenen. Og mystiske var de, der de nesten ikke delte et ord med publikum. Men det var heller ikke forventet. Det var derimot låter som In Your Heart og Exploding Head. Og det ble levert, med trommer som dunket hardt og konsist, og gitarer som oste av kraftfulle riff skrudd til maks vreng.
Tilslutt girte APTBS opp et ekstra gir og avsluttet med et crescendo akkompagnert av en blits kraftig nok til å kunne gi de fleste et epileptisk anfall, der den var rettet direkte mot publikum. Lettere helsefarlig, og minst like potensielt skadelig som lydnivået fremst i lokalet. Men kjent nok blir det alltid ekstra pirrende når man balanserer litt på kanten av stupet.
comments powered by Disqus
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
hallo... det låt jo ganske ræva til å begynne med.. lavt, tamt og med tafatt vokal.. og konserten ble jo krydra med lange tekniske problemer.. men det bygde seg jevnt opp og var bra fra halveis utti og sluttet fantastisk.. kun sistelåta som var "passelig" høy og dynamisk til at det var bedre enn på platene..