Intervju: Of Montreal
Of Montreal er midt i sin trilogi som egentlig ikke er en trilogi, og groove.no tok en prat med Kevin Barnes om evnen til å være kritisk og hvorfor fortiden er mer romantisk enn nåtiden.
Del på Facebook16.11.10
Relaterte sider:
Foto: Øyvind Rones
- For at jeg skal kunne føle noen tilknytning til noe, så kan det ikke eksistere i vår tid, hvis du skjønner. Mulig det er noe som er fucked up i hodet mitt, men det er bare mye lettere for meg å like musikk fra gamle dager, forklarer Kevin Barnes, sjefen i stadig mer populære Of Montreal.
Barnes lar seg inspirere av ekstremt mye forskjellig, men det betyr ikke nødvendigvis at han liker det han lar seg inspirere av.
- Jeg er egentlig en ganske nedbrytende person, tilstår han. Det er sånn sett mye lettere for meg å være negativ når det gjelder 2010 enn det er å være negativ når det gjelder 1968. Rett og slett fordi jeg ikke var der, forklarer Barnes nesten på en måte som får oss til å tro at han tenker høyt.
- Det er bare så mye lettere å finne poesien i det på den måten. Og ikke minst romantikken i det. Det blir jo på en måte et ukjent element, en veldig fremmed greie.
Stor respekt for Jay-Z
Men nå har det seg jo sånn at vi befinner oss i 2010, og bare håpløshet er det jo aldeles ikke?
- Ja, jeg kom til et punkt der jeg tenkte at jeg måtte høre på flere av mine samtidige artister. Dette skjedde mens jeg var en del av Elephant 6-kollektivet, som bestod av en rekke flotte band. Det var en stund de eneste samtidige bandene jeg hørte på, sier Barnes som om det skulle vært verdens mest naturlige ting.
- Det som tok meg videre var blant annet den første skiva til The Shins, og mye av Gorky’s Zygotic Mynci. Det føltes ekstremt godt å endelig kjenne en tilknytning til det samtidige artister gjorde.
I denne runden så ser vi jo også at Of Montreal samarbeider med flere navn enn før, også på kryss av sjangre og publikum. Solange Knowles og Janelle Monáe for eksempel.
- Ja, og det er nok noe vi kommer til å se mer av fremover. Artister kommer til å krysse over disse grensene hele tiden, det blir jo mye mer moro på den måten, mener Barnes. Det er fort gjort at en sjanger treffer veggen, slik Jay-Z følte at det skjedde med hip-hop. At ting bare går i loop og ikke vokser videre.
Men du har vel ikke tenkt å gå så drastisk til verks som å jobbe med Linkin Park?
- Hehe, det skjer neppe. Men jeg respekterer at han valgte å gjøre det, sier Barnes med et svært diplomatisk ansiktsuttrykk.
- Jeg prøver egentlig å la være å spre hat om noe musikk, jeg liker ikke å ha et negativt syn på noens kunst. De kan sikkert være kukskaller som mennesker, men det betyr ikke at jeg skal være negativ om kunsten deres.
Så du ville aldri sagt at noe var elendig?
- Nei, jeg sier at ting er OK i så fall, sier Barnes forsiktig og drar på seg et noe mystisk uttrykk. Jeg misliker ikke ting, men det er ikke sikkert jeg liker det heller.
En ting det er vanskelig å mislike er i alle fall Of Montreal, inkludert det foreløpig siste albumet, False Priest. Barnes begynner å snakke om det som en del av en trilogi, hva vil nå det si?
Controller Sphere ute i april
- Det var egentlig bare noe som skjedde mens jeg skrev tekster til Hissing Fauna, Are You The Destroyer? Jeg hadde tre titler jeg bare måtte få brukt – Skeletal Lamping, False Priest og Controller Sphere – alle fra låten Faberge Falls For Shuggie.
Controller Sphere er altså siste del av den såkalte trilogien, og skal være i butikkene rundtomkring april. Men hva knytter de til hverandre for at det skal kunne kalles en trilogi?
- Haha, nei jeg vet vel egentlig ikke om det kan kalles en trilogi. Det kom vel egentlig bare av at det var det øyeblikket som knyttet de sammen, ler Barnes.
- Å gi titler til album er alltid vanskelig, så jeg var i tillegg svært glad for at jeg slapp å tenke på det på en stund, legger Barnes til, og legger ut på et filosofisk resonnement på hvordan forfattere velger titler.
Tiden løper fra oss, og den lille store mannen pakker det lilla skjerfet sitt tettere på plass. Skjerfet matcher så klart den lilla buksen og den lilla hatten. Noen av hans siste usammenhengende og funderende ord om hva som er viktig henger igjen idét vi går hver vår vei.
- Stil, image og symbolikk. Elementet av sammenheng.
Ting tyder på at han har oppnådd dette selv i alle fall.
comments powered by Disqus
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp