Novafest, Chateau Neuf 23.-25. april
Det føles litt urettferdig når ildsjeler byr på et festivalprogram som mangler sidestykke i hovedstaden for tiden, og nesten ingen dukker opp.
Del på Facebook29.04.09
Alle bilder: Christian Lycke / Radio Nova
Torsdag 23. april
Det var RAZIKA som fikk æren av å åpne Klubbscenen på torsdagen, og da de hadde gjort unna det som vel ble et litt tafatt show fra et band som virket litt slitne, så var det klart for Trondheims egne SOUP. Og de er kanskje et av de mest ydmyke bandene man kan finne på en norsk scene. De aller fleste norske band har funnet ut at det kanskje er lurt å gå mot janteloven, og mange feiler kanskje i forsøket. For soup er helt motsatt, og har genuin selvironi om det også. Godt er det, for det kler Trondheimsbandet svært godt. ”Godt å se så mange her ikveld,” sier hoved-souper Erlend Viken, før han kan fortelle at farfar i Asker får overnattingsbesøk av soup rett etter konserten. Men før det fikk vi mer fra soups flotte debut, Come On Pioneers, som hele veien viser at det faktisk går an å lage ydmyk og storslagen indierock samtidig.
BANJO OR FREAKOUT er den typen band man kanskje har bestemt seg for å like eller mislike når man hører navnet. Man kan kjapt gjøre seg et par slitsomme hipsterteorier uten å tenke seg særlig om. Jeg hadde uansett kun hørt et par av coverlåtene de hadde gjort, Archangel (Burial) og All I Need (Radiohead), og var mektig imponert i begge tilfellene. At det var et coverband vi kom for å se var det imidlertid ikke, og takk og lov for det!
Men etter ti minutter var jeg uansett klar til å kalle dette en gigantisk flopp på alle mulige måter. Når de tekniske problemene tok overhånd så var vi vitne til et band som kanskje ikke var helt komfortable men den situasjonen. Men da de kom tilbake så kom de virkelig tilbake og leverte en perkustisk fest av et show. Etter å ha hørt de nevnte coverlåtene, så var jeg forberedt på en mer neddempet affære. Der tok jeg feil. Om Animal Collective hadde hatt en firearmet trommis i stedet for Geologist og Avey Tare så hadde det kanskje hørtes slik ut. Og det var til tider griseflott.
GAY AGAINST YOU gjorde en entré man knapt har sett eller hørt maken til. Er det lydsjekk? Er det karaokeoppvarming? Trenger de hjelp? Neida, det er faktisk Gay Against You (GVSY) som har satt i gang sin uforglemmelige opptreden. På sitt mest hyperaktive greide GVSY å få omtrent samtlige foran Klubbscenen til å bryte ut i kaotisk dansing som i alle andre sammenhenger ville blitt tolket som et illebefinnende. Og når tempoet en sjelden gang roet seg, gjorde GVSYs Lachlann Rattray kort prosess og i stedet for å spørre om folk på fremste rad kunne tenke seg å holde hender og stå tett sammen, linket alle på første rad sammen i en kjede.
Showet i seg selv kan nesten ikke beskrives med ord. Ikke fordi det var så fantastisk bra, men heller fordi det var helt sinnssykt energisk og på grensen til psykotisk. GVSY snudde opp ned på alt og alle, og det ble en av de mest forfriskende konsertopplevelsene man kunne ønsket seg.
BEN BUTLER & MOUSEPAD er aliaset til GVSYs Joe Howe, og er en fullstendig over-alle-bakkehauger retrosynth-fest. En fest som nok gjorde at tidlig fredag morgen ble til tidlig fredag formiddag for de som varte ut kvelden. Men så var det aldri noen tvil om det var verdt det. Dette hadde til og med vært harry på åttitallet, og da kan man bare forestille seg hva slags inntrykk man sitter igjen med i 2009.
Fredagsprogrammet ble dessverre ikke dekket av groove, men ryktene om flotte konserter av samtlige artister har nådd langt utenfor Chateau Neuf. Stumfilmkonsert med Internettet, samt Masselys, Haust, Next Life og Planningtorock var blant det Novafest hadde å by på denne kvelden.
Lørdag 25. april
HAJEN startet usedvanlig stille. En selverklært teknisk ustødig dame får ikke laget noe lyd. Røykmaskinen og mumling på svensk er alt man kan høre. Så får hun hjelp, og det hele kan starte. Trikset er å få slike pinlige pauser til å bli sjarmerende, og der vant hun med glans. Og når hun setter i gang, så hører man fortsatt røykmaskinen jobbe hardt i bakgrunnen, bak en dypt konsentrert og engasjert Hajen. Og det er på mange måter et tilbakeholdent sett de leverer, spesielt når bandet hennes entrer scenen. For det meste kledelig tilbakeholdent, men det er en mektig stemme hun har, det er det ingen tvil om.
Det skulle egentlig ikke gått an det SMOOSH er og gjør. Mens vi andre var altfor opptatt med å komme over fasen der vi hørte på alt fra Ace of Base til Shaggy (noen jeg kjenner altså, naturligvis ikke meg), så dukker disse jentene opp. Debuten er allerede fem år gammel, og jentene Asya og Chloe er henholdsvis 17 og 15. For ikke å glemme lillesøster og bassist Maia som er 12. Men det verste av alt er at det er fullstendig irrelevant når alt kommer til alt, for det de leverer på scenen er i tillegg til å være sjarmerende, også til tider bunnsolid. På ferske låter som Dark Shine beviser de at formkurven fortsetter i riktig retning også, for de har sannelig skrevet noen flotte låter allerede, inkludert minihiten Find A Way. Og mens Maia (foreløpig) holder seg mye i bakgrunnen, så begynner Asya og Chloe å virkelig få taket på sine scenepersonligheter. Til den graden der de faktisk virker avslappet nok til å nyte fullt ut det de gjør der oppe. Asya i front med stålkontroll, og Chloe med hode og armer brutalt inn i trommesettet. Og det er vanskelig å ikke la seg sjarmere av dette, til og med en knallversjon av Flyswatter baner de seg vei gjennom på turen. 
AU er Portland-duoen som står bak fjorårets flotte album Verbs, og er band nummer to på plakaten som har fått Animal Collective referanser slengt etter seg. Men i likhet med Banjo Or Freakout så lander de et sted godt unna Animal Collective live, mest på grunn av en vokalist som er ekstremt utadvendt både i vokalstil og personlighet. Mot slutten fikk de også tamburinhjelp fra unge Chloe fra Smoosh, og det endte et svært energisk sett fra det som ligger an til å bli nok en Portland-favoritt.
Siste band på scenen på Betong denne kvelden var orkesteret fra det ytre rom, CHROME HOOF. Som en krysning mellom Grace Jones og Angelique Kidjo styrer Lola Olafisoye oss på umenneskelig vis gjennom det spektakulære showet. Det ble nesten noe utenomjordisk rundt det hele på måten hun og resten av bandet og synkrondanserne på hver side gjennom en sjangerblanding Betong neppe har hørt fra ett og samme band.
Men så skjedde det som ikke skulle skje, en ulyd snek seg inn i godlyden fra scenen. Det tok en stund før alle skjønte at brannalarmen hadde satt i gang, og bandet så forvirret på hverandre nesten som om de lurte på om det var de selv som laget denne lyden. Det var det dessverre ikke, og da måtte naturlig nok alle ut. Det fikk for meg bli slutten på en festival som ble svært flott på alle de viktigste punktene, men som på alle måter også føles litt urettferdig.
Oppsummering: Kjetil Moen
groove snakket med Novafests bookingsjef, Kjetil Moen, om årets Novafest, og selv om det bare blir spekulasjoner så kan man jo lure på hvorfor ikke flere kom?
- Internt i festivalstyret så har mange konkludert med at det er beliggenheten som er problemet med få folk på Novafest 2009. Èn ringrev fra Radio Nova påpekte at hvis f.eks. lørdagens lineup hadde vært på Garage eller Blå i sentrum, så hadde det vært stinn brakke. Samtidig så gjør man seg tanker om at behovet for en SKIKKELIG headliner, ett navn som alle kjenner, er veldig reellt. I fjor hadde vi Billy Bragg som sørga for 150 solgte billetter på forhånd til én dag, mens vi i år solgte rundt 30 billetter på forhånd totalt for alle dager.
Men de som var imponerte over årets program, noe jeg er sikker på gjelder mange flere enn de som faktisk dukket opp, kan få en ny sjanse neste år:
- Jeg tror nok vi vil fortsette med mange ukjente navn på programmet, samtidig som vi vil fortsette satsningen vår fra i år med større fokus på ikke-musikalske arrangementer. Mer av dette, samt et noe mindre musikkprogram tror jeg blir fasiten. Så får vi se om det er noen tiltak vi kan sette igang for å gjøre det ennå enklere for folk å ta turen til Chateau Neuf.
Til tross for enkelte humper i veien, så avslutter Moen med at ”festivalstyret er veldig fornøyd med både gjennomføringa og innholdet i årets festival - det eneste som manglet var nettopp flere solgte billetter for å gjøre regnskapet litt finere.
Det får vi håpe skjer neste år, og til da er det bare å takke for en flott festival!
comments powered by Disqus
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Synd Groove sin journalist dro da brannalarmen gikk under Chrome Hoof, for bandet kom på scenen igjen etterpå til vill jubel og ekstatisk dansing fra samtlige publikummere.
Andre del av CH sitt sett under årets Novafest tror jeg kommer til å gå inn i historien - og festen fortsatte etter konserten med Dj Danioh og fullt dansegulv i Glassbaren.
Øyvind Rones
Ja jeg føler meg ikke videre lur som forlot etter hva jeg har hørt, så der fikk jeg som fortjent. Høres ut som en flott slutt på en flott festival, håper bare flere tar turen neste år!
Det ble desverre litt for dyrt og litt for få band jeg hadde hørt om i år, særlig på fredagen. Dumt, for Novafest er egentlig et kjemepbra initiativ!