• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Fucked Up, Garage 29. november

En fullpakket kveld på Garage, gav et uforglemmelig sceneshow som virkelig betydde noe fra Fucked Up.

Øyvind Rones 

Del på Facebook03.12.08

Så er det i gang igjen.

Øya har sluppet de første navnene for 2009-utgaven, og avholder samme uke Øya Open på Garage med et knippe spennende norske band. Og selvfølgelig, Fucked Up.

Fucked Up fikk manges oppmerksomhet da de dro til med en 12-timers konsert i New York noen uker tilbake, en konsert hvor de fikk besøk av blant andre Moby, Tim Harrington, Ezra Koenig og J Mascis. Garantert en ganske fucked up opplevelse, på beste mulige måte, og selv om det kanskje ikke er en pekepinn på hva man kunne forvente på Garage, så var det selvfølgelig lov å håpe på noe ekstraordinært.

Bandet som i forkant av sin ferske The Chemistry Of Common Life signerte for det som mest sannsynlig er verdens beste label, Matador, har helt klart trykket på mange riktige knapper den siste tiden. Da smakebiter fra skiva begynte å florere på utallige blogger og lovordene strømmet på, var det nok mange som meg som ikke kjente til dette bandet. Og kunne vel vært unnskyldt for å tenke at de fikk en del oppmerksomhet bare på grunn av at de har et navn som er morsomt å skrive. Men der tok vi altså grundig feil.

Det var en solid og fullpakket helaften som sto på menyen på Garage. Det gjorde at det særs spennende norske hardcore-bandet Like Rats From A Sinking Ship hadde gjort seg ferdig altfor tidlig og mange gikk nok glipp av de. Det spørs om ikke samtlige av disse må gjøre seg selv en tjeneste, og få det med seg neste gang, for deres EP, SXY SXY GSW er helt klart et av høydepunktene når det kommer til hardcore i år.

Men Bodøbandet Käthe Kollwitz, som svært nylig (etter at kveldens plakater ble trykket) endret navn til bare Kollwitz, ble altså kveldens første konsert for min del, og det var helt klart en knallåpning det også. For selv om Isis-referansene kastes veggimellom, så er det noe fornøyelig desperat og direkte over Kollwitz. Et gjennomført show uansett. Mer enn Allislost, som egentlig ikke rakk å overbevise i like stor grad før på tampen av settet sitt, men så det ble det gjort klart for Fucked Up.

Når mister Damian Abraham, aka Pink Eyes, inntar Garage-scenen så er helvete løs på mer enn et par måter. I alle fall om djevelen er en skjeggete, halvnaken og pelsdekt bamse fra Toronto. Men det blir kjapt tydelig at det ikke er djevelen vi har med å gjøre, for maken til sympatisk skrikhals er det vel lenge mellom at man er vitne til. Litt som en blanding av nevnte Tim Harrington og vår egen Hank von Helvete. Og da er det nesten passende at resten av bandet omtrent kun gjør zombie-bevegelser hele veien.

Men Abraham fornekter seg ikke på noe som helst vis, og gjør et show som er langt fra knirkefritt, men på en perfekt måte. Et halvtomt/halvfullt Garage sto spredt utover og beveget seg på halvreligiøst vis, på en måte som naturligvis fikk Abraham i enda større grad fremstå som en slags hellig figur.

Settingen denne kvelden kan ha hatt sitt å si, men det kan ha vært første gangen på lenge at i alle fall jeg har hatt en liten øyeåpner av en konsert, som beviser at det fins slike band der ute fortsatt. Band som åpenbart har en av sine livs største kvelder hver kveld de har noen å spille for, band som gir alt for å lage show, hva enn det måtte innebære. Og sist, men ikke minst, band som på gjennomført vis har skapt en hel tilværelse rundt et knippe knalltøffe låter, etter beste evne. Det er nesten som man begynner å tro at man ikke bare er vitne til enda et rockeshow, men ett som betyr noe i tillegg.

Både debuten Hidden World og The Chemistry Of Common Life har på kort tid banet seg vei inn på favorittlisten min, og etter å ha bevitnet en tilstedeværelse av usedvanlig høy klasse på Garage, så er det bare å håpe at vi snart kan få se mer av Fucked Up.

Alle bilder: Ole-Tommy Pedersen