Konsert: Jamie T

Blå, Oslo 3. april 2007: Den nykronede stemmen for britisk ungdoms undertrykkelse og fortvilelse, leverte en presisert men ufullstendig konsert på Blå.

Wimbledon-artisten og gatepoeten Jamie T gjestet Norge for første gang. Blå kunne vært en perfekt konsertarena for hans varierte, men stemningsfulle repertoar. Men med et halvfullt lokale og relativt uerfaren artist ble kvelden på Blå en oppvisning av hva Jamie T kunne ha vært live, snarere enn en minneverdig opptreden fra en artist med en stor karriere foran seg.

Han er modig den godeste Jamie, jeg skulle gjerne likt å se lignende artister à la Mike Skinner eller Lily Allen holde et akustisk gig som dette, og i alle fall i så ung alder. Alene på scenen foran et krevende konsertpublikum bestående nesten utelukkende av norsk musikkbransje og en del påseila briter, hadde det nok skremt vannet mange nykomlinger.

Jamie entret scenen lett henslengt, med en unnskyldning i baklomma om at bandet hans hadde blitt hjemme pga han ikke hadde penger til å ta de med. Dette preget Jamie så mye at han til stadighet måtte repetere sin unnskyldning, han delte til og med gratis mixtapes etter konserten fra en annen konsert han hadde gjort, med lovnad om at den skulle være mye bedre. Jeg har ikke hørt på den enda, men jeg tviler ikke.

Kveldens største problem skulle nemlig bli at denne strippede, gutteromsutgaven av låtene hans hørtes nesen uferdige ut. Jamie klimpret og sang med sin karakteristiske vokal alt han klarte, men det var så tydelig at han var så utilpass med med en akustisk konsert at han knapt laget pauser mellom låtene. Resultatet ble at med 7 låter på repertoaret og en rask gjennomkjøring ble publikum mildt sagt snytt for de 130 kroner. Han mente selv at han ikke klarte spille alle låtene alene og at det var årsaken konsertens knappe 30 minutters varighet. I tillegg var han visst smittet av en influensa som resulterte i kansellering av to konserter i Sverie de neste dagene.

Jamie T skal ha ros for sin vokale presisjon, han legger ned lyrikken sin på eksakt samme måte som på plata. Men plata hadde ikke solgt spesielt mye i denne versjonen. Det finurlige og egenartete blandingen av soul, ska, electronica, hiphop og tradisjonell britisk rock forsvant totalt et sted inne i bassgitaren til Jamie og mens han satt der og klimpret følte jeg med ett litt medlidenhet for guttungen, han viste selv hvorfor folk kom. Han visste selv hvorfor han måtte gå av så tidlig.

Det var ingen dårlig konsert med Jamie T. Problemet er at den kunne bare vært så utrolig mye bedre.

Tracklist:

Calm Down Dearest
If You Got the Money
Brand New Bass Guitar
So Lonely Was the Ballad
A New England (Billy Bragg)
Back in the Game
Sheila


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Atomic - Boom Boom

(Jazzland Rec.)

Vandrende mellom forskjellige disipliner med en slentrende form for intensitet.

Flere:

Thule - Liquid (Rock and Roll Dream)
Antony and the Johnsons - Antony and the Johnsons