Konsert: Jamie T

Blå, Oslo 3. april 2007: Den nykronede stemmen for britisk ungdoms undertrykkelse og fortvilelse, leverte en presisert men ufullstendig konsert på Blå.

Wimbledon-artisten og gatepoeten Jamie T gjestet Norge for første gang. Blå kunne vært en perfekt konsertarena for hans varierte, men stemningsfulle repertoar. Men med et halvfullt lokale og relativt uerfaren artist ble kvelden på Blå en oppvisning av hva Jamie T kunne ha vært live, snarere enn en minneverdig opptreden fra en artist med en stor karriere foran seg.

Han er modig den godeste Jamie, jeg skulle gjerne likt å se lignende artister à la Mike Skinner eller Lily Allen holde et akustisk gig som dette, og i alle fall i så ung alder. Alene på scenen foran et krevende konsertpublikum bestående nesten utelukkende av norsk musikkbransje og en del påseila briter, hadde det nok skremt vannet mange nykomlinger.

Jamie entret scenen lett henslengt, med en unnskyldning i baklomma om at bandet hans hadde blitt hjemme pga han ikke hadde penger til å ta de med. Dette preget Jamie så mye at han til stadighet måtte repetere sin unnskyldning, han delte til og med gratis mixtapes etter konserten fra en annen konsert han hadde gjort, med lovnad om at den skulle være mye bedre. Jeg har ikke hørt på den enda, men jeg tviler ikke.

Kveldens største problem skulle nemlig bli at denne strippede, gutteromsutgaven av låtene hans hørtes nesen uferdige ut. Jamie klimpret og sang med sin karakteristiske vokal alt han klarte, men det var så tydelig at han var så utilpass med med en akustisk konsert at han knapt laget pauser mellom låtene. Resultatet ble at med 7 låter på repertoaret og en rask gjennomkjøring ble publikum mildt sagt snytt for de 130 kroner. Han mente selv at han ikke klarte spille alle låtene alene og at det var årsaken konsertens knappe 30 minutters varighet. I tillegg var han visst smittet av en influensa som resulterte i kansellering av to konserter i Sverie de neste dagene.

Jamie T skal ha ros for sin vokale presisjon, han legger ned lyrikken sin på eksakt samme måte som på plata. Men plata hadde ikke solgt spesielt mye i denne versjonen. Det finurlige og egenartete blandingen av soul, ska, electronica, hiphop og tradisjonell britisk rock forsvant totalt et sted inne i bassgitaren til Jamie og mens han satt der og klimpret følte jeg med ett litt medlidenhet for guttungen, han viste selv hvorfor folk kom. Han visste selv hvorfor han måtte gå av så tidlig.

Det var ingen dårlig konsert med Jamie T. Problemet er at den kunne bare vært så utrolig mye bedre.

Tracklist:

Calm Down Dearest
If You Got the Money
Brand New Bass Guitar
So Lonely Was the Ballad
A New England (Billy Bragg)
Back in the Game
Sheila


comments powered by Disqus

 



Mads Michelsen
2007-04-16

Heisann! Ville bare si at jeg synes du har skrevet en god anmeldelse av konserten. Har lett etter annmeldelser av konserten på nett, uten hell, bortsett fra denne.

Jeg tror vi var noen av de "påseilede britene" foran scenen og vi hadde det helt sinnsykt fett.. Jamie T må være noe av den kuleste musikken å drikke til! Er uansett ikke hver dag man får muligheten til å ha en samtale gående under konserten med en artist som kommer til å bli stor! hehe...

hilsen Mads :-)

Mari C. Onnestad
2007-04-16grusomme jamie t!!

Dette var den verste konserten jeg har vært på uten tvil. En venn lurte meg til å dra dit, og han fortjener juling. En skrekkelig stemme og enda verre låter, skjønner ikke at du kan si såpass mye pent om Jamie T. Jeg ber til høyere makter om at han ikke blir større enn han er nå. Å høre gnålinga hans på radio vil nesten være som tortur å regne

Petter Johannesen
2007-04-17jamie t konsert

enig med deg Mari. Unner ikke min verste fiende å dra på Jamie T konsert. Verste jeg har vært på også, men det er vel nødt til å være bedre når han har med bandet sitt. Men likevel så gjorde han ikke det beste ut av det, konserten var forferdelig.

Artikler, nyheter


80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe

- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.

Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.

Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Första demon ute
21.05.12 - 19:28

Gitarist søkes!
20.05.12 - 16:47

Backing vokalist sökes
20.05.12 - 14:41

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Jack White - Blunderbuss

(XL)

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere:

Sharon Van Etten - Tramp