Øyanatt Parkteatret: Kitchie Kitchie Ki-Me-O

Kitchie Kitchie Ki-Me-O er skittent, mørkt og stilsikkert. Som forventet.

Selve definisjonen på en supergruppe, er en gruppe av musikere som alle har en fortid i et tidligere storband. Kitchie Kitchie Ki-Me-O, bestående av tidligere medlemmer fra norske rockebautaer som Ricochets, My Midnight Creeps, Madrugada og Euroboys, passer definitivt inn i kategorien supergruppe. Når det er sagt, så er det nettopp et musikalsk slektskap mellom de nevnte gruppene som muliggjør Kitchie Kitchie Ki-Me-O. Felles for dem alle (kanskje med unntak av Euroboys) er nemlig en grunnmur av psykedelia, melankolsk bluesrock og skitten garasjepunk.

Uten å ha hørt en eneste strofe av Kitchie Kitchie Ki-Me-O`s låtmateriale før konserten, ligger det nemlig visse forventninger til gjenkjennelse. De radikale endringene forekommer heller ikke. Gruppens besetning er stilsikre, eldre herremenn, som for lenge siden har funnet sin musikalske nisje. Nøyaktig slik The Navigators fremstod på Øya onsdag.

Kanskje har Kitchie Kitchie Ki-Me-O et mørkere lydbilde enn Ricochets, og muligens er det mer driv i rytmeseksjonen enn i Madrugada. Uansett er det Sticky Fingers inspirerte riff og garasjepunk som preger Kitchie Kitchie Ki-Me-O. Når de i tillegg stiller med korjenter og to pelikankledde burleskdansere, skaper bandet akkurat den fornemmelsen av underbevissthet og ”Eyes Wide Shut” pregede assosiasjoner, som ytterligere former dem som et mørkt, dystert bluesrock-band.

Tross ny konstellasjon, er altså helhetsfølelsen som forventet. Mange var nok fornøyd med hva de så og hørte, men jeg tviler på at noen ble overrasket. Så kan man jo diskutere om noen av de tilstedeværende fant dette faktumet negativt. Diskuteres kan imidlertid om Alex Kloster-Jensen når de store høyder som vokalist? At han vokalmessig ikke er på høyde med Sivert Høyem og Trond Andreassen, er det lite tvil om.

Kitchie Kitchie Ki-Me-O av Bjørnar Håland for Øyafoto



comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


New Order - Waiting For The Sirens' Call

(London Records 90 Ltd.)

Evighetsmaskinen New Order leverer langt over gjennomsnittet i sin andre vår.

Flere:

Serena Maneesh - Serena Maneesh
The Twilight Singers - Dynamite Steps