• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Regina Spektor – Rockefeller, 10. desember

Det var duket for jentenes aften da russisk-amerikanske Regina Spektor inntok scenen på Rockefeller.

Thea Melberg 

Del på Facebook14.12.09

Foto: Irene Tausvik

Med sin utradisjonelle tilnærming til popformatet har Regina Spektor kapret tronen som antifolk-tilhengernes nye dronning. Og med god hjelp fra diverse amerikanske tv-serier som i likhet med mange andre har lagt sin elsk på Regina Spektors småpussige melodiverden, har det stort sett bare gått oppover etter utgivelsen av Soviet Kitsch i 2004.

Etter Begin to Hope og Far som ble utgitt i henholdsvis 2006 og 2009, begynte både publikum og kritikere å omtale henne som arvtageren etter store navn som Kate Bush og Tori Amos, og da artisten gjestet Oslo den 10. desember fikk hun virkelig føle på kroppen hva det vil si å møte et kresent publikum som vet hva de har kommet for å høre.

Det var stinn brakke og utsolgt på Rockefeller denne desemberkvelden, som uten tvil ble dominert av det kvinnelige kjønn. Og at Regina Spektors popularitet i Norge har nådd nye høyder med sistealbumet Far hersker det liten tvil om. Allerede før man nådde inngangen kunne man høre fraser fra singelutgivelsen Eet runge ut i desembermørket i munter allsang.


Stålkontroll

Fra det øyeblikket Regina Spektor tok plass bak flygelet i sin uskyldshvite kjole og med sitt blyge smil, fremviste hun en stålkontroll over stemmen som er få forunt. Men selv om hun står med begge beina godt plantet i perfeksjonen, betyr ikke det at hun alltid beveger seg i det vakre. Mange av låtene hennes er bygd opp rundt den enkelte lyd som gir ordene særpreg, og hun har nærmest gjort det til sitt varemerke å fronte utradisjonelle bruksområder for stemmen i form av summelyder, beatboxing og den berømmelige «glottal stop».

For alle som er kjent med Regina Spektor fra albumene hennes, kom det neppe som noen overraskelse at hun live som på plate lar pianoet utgjøre grunnlaget for akkompagnementet. I tillegg hadde hun på denne konserten med seg en trommeslager, en fiolinist og en cellist. Besetningen fungerte overraskende bra, også på up-tempo-låter som Dance Anthem of the 80's og Better. På enkelte låter valgte dessuten Regina å styre hele showet selv, som for eksempel på de punkflørtende That Time og Poor Little Rich Boy hvor hun akkompagnerte seg selv med et-hånds-piano og trommestikke.

Overraskelsesbesøk

Regina Spektor smiler mye, men er ikke en kvinne av mange ord. Under konserten på Rockefeller lot hun stort sett låtene tale for seg, uten å bruke tid på videre forklaringer eller anektoder. Men omtrent halvveis ut i konserten grep hun imidlertid mikrofonen for å dele en hyggelig nyhet med publikum. Det viste seg at hun hadde vekslet et par e-poster med en nordmann som ikke hadde noe spesielt fore denne kvelden, og før publikum rakk å summe seg kom Sondre Lerche spaserende inn på scenen med gitaren rundt halsen. Sammen sjarmerte de Rockefeller med låta «Hell no» fra soundtracket til filmen Dan in Real Life, som Sondre Lerche som kjent har komponert musikken til.


Til glede for de mange oppmøtte denne kvelden, viste det seg at Regina Spektor var i det rause hjørnet. Selv om publikummet fremviste en nærmest uslukkelig tørst etter å høre henne fremføre velkjente perler som Eet og Samson gjennom stadige tilrop fra salen, holdt hun tålmodig perlene tilbake mens hun serverte både kjente og ukjente fra gamle og nye utgivelser. Da hun etter intens klapping kom tilbake på scenen for det man antok å være et ekstranummer, kom ønskelåtene på rekke og rad, hele fem låter før hun forsvant for godt. Fornøyde publikummere kunne konstatere at både Samson, Us og Better endelig ble presentert, i tillegg til en helamerikansk countrylåt i anledning president Obamas visitt i Norge.

Til tross for en tilbakevendende følelse av at Regina Spektor slet litt med å holde energien oppe, leverte hun en solid konsert som holdt til å både overbevise førstegangslyttere og tilfredsstille gamle travere. På Human of The Year fra sisteplata Far, strålte hun med sin genialitet og overlegne teft for låtskriving.