Enslaved, Garage 1. oktober

Garage Oslo 5 år: En god miks av nytt og gammelt gjorde at det ble en hyggelig kveld i kjelleren på Garage.

Relaterte sider:

Enslaved

Enslaved spilte overraskende lite fra den nye plata Vertebrae under konserten på Garage. Men setlisten var ganske bra for det, med klassikere som Isa og Return to Yggdrasil. Det var kult å se hvilken forskjell de gamle låtene hadde opp mot de nye. Jeg hadde følelsen av å være på en ekte svartmetal konsert når de lekte seg på scenen og slo på gitaren til de eldre sangene i forhold til de nye, hvor de står forholdsvis stille og konsentrerer seg mer om musikken. Men dette er positivt, for stemningen i lokalet ble mer stemningsfull og det virket på en måte som om publikum fulgte mer med når de spilte Ground og The Watcher, som var de to eneste fra den nye plata. Grutle Kjellson, vokalist og bassist, presenterte The Watcher med å si: ”Denne sangen er dedikert til verdens mest sexy Lydverk-programleder Asbjørn Slettemark!”

Det var overraskende lite publikum til å være ett av Norges største svartmetall-band og at det var 5-årsjubileumet til Garage, men det gjorde ikke innsatsen på scenen noe dårligere av den grunn. Etter andre låt skrek Kjellson: "No ska me laga eit lite helvette her!" - og satte stemninga for kvelden, nemlig hyggelig. De holdt en bra dialog med publikum, og gang på gang ble det tatt en "skål!" og jeg tror gitarist Ivar Bjørnson overrasket alle da han plutselig dro en elendig vits fra Se og Hør! Men hvor gøy er det ikke når en langhåra og svær kar akkurat har stått og headbanga og spilt gitar til en mørk og episk sang, plutselig tar mikken og drar på med en dårlig vits? Like gøy som det var å se at gitarist Ice Dale ligner på Malcolm Young på speed når han spiller.

Lyden på Garage var overraskende god, og teorien om at slik musikk i et så lite lokale kom til å bli en gryte fylt med for mye fuzz, dobbelbass og grøtete growling, ble fort avkreftet. Lyden på trommene var perfekt, det dirra i buksebeinet når Cato Bekkevold løp på basstrommepedalene, men de lød ikke som pistolskudd, noe som ofte skjer og som låter helt jævlig. Gitar og bass tilpasset hverandre bra, og på en vekt ville de målt helt likt. Det klinger utrolig bra og gjør at sammen med keyboard og orgel så høres det nesten ut som på plata. Men, det var ett stort minus ved gårsdagens konsert og det var vokalen. Grutle growler og synger som en gud, men lyden var så dårlig at han ofte hørtes ut som en frosk og noen ganger kom lyden på etter at han hadde begynt å synge.

Det var ikke så mye lysshow, men de gangene lysmannen lekte seg er jeg sikker på at han kunne tatt livet av en epileptiker. Til tider var det irriterende og fælt, men det var heldigvis ikke hyppig. Da de spilte Isa, det som skulle være den siste sangen, steg lydnivået på publikum opp ett hakk og det ble allsang, hvis man kan kalle det det. Selvfølgelig kom de tilbake og spilte en ekstra til alle sin fornøyelse.

Tross manko på publikum var det en konsert fylt med bra musikk og god stemning. Det var på ingen måte kjedelig eller dårlig, men for første gang har jeg kommet ut av en metall konsert med ett ord i hodet, hyggelig. Det var rett og slett en hyggelig kveld i kjelleren på Garage med Enslaved, gode venner, pils og god musikk.

Foto: Espen Stranger Seland (fra Enslaveds konsert på Rockefeller 18. desember)


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Plastikman - Closer

(NovaMute)

Plastikman er tilbake, mer monoton og minimalistisk enn noen gang. Etterlengtet utgivelse fra en av de virkelig store.

Flere:

Jamey Johnson - That Lonesome Song
Domenico+2/Kassin +2/Moreno +2 - Sincerely Hot