• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Kongsberg Jazzfestival: Petter Wettre/Hamid Drake, Paal Nilssen-Love/Ken Vandermark, EnergiMølla, 7-7-2005

Dobbel, dobbel nytelse: Spell Øl!'a Jokke!!!!

Carl Kristian Johansen 

Del på Facebook08.07.05

Utgangspunktet for denne kvelden har røtter i duokonseptet til Paal Nilssen-Love og Ken Vandermark, som sammen har sluppet to album med navnet Dual Pleasure (det siste et dobbeltalbum). Nilssen-Love har en hel serie skiver i forskjellige duokonstellasjoner på Smalltown Supersound, som vel startet å slippe improv./jazzalbum rundt 2002.

Verken Hamid Drake (perkusjon, trommer) eller Petter Wettre (tenorsaksofon) har sluppet noe på Smalltown, og sistnevnte har opptrådd mest i større bandkonstellasjoner. Drake har imidlertid begått en klassisk duoskive; For Don Cherry, med Mats Gustafsson på Okkadisk 1995.

Wettre og Drake tok umiddelbart grep om sakene og skred med fjellstøe skritt gjennom et uhyre solid sett. Wettre i et slags Sonny Rollins-inspirert modus; melodiøs, forførende og kraftfull. Drake..., hva skal man si? Et rytmefenomen med sterk teft for melodi; han har tidligere faktisk vippet Mats Gustafsson av fri-improvisasjonspinnen og implantert melodier i ham. Wettres sans for melodi var Drakes perfekte match, og de fant hverandre i alt de gjorde. Man skulle tro at de hadde spilt sammen i mange år, for alle hooks og breaks satt som en innertier. Forslaget er enkelt og greit: Wettre og Drake må gi ut skive sammen.



Vandermark og Nilssen-Love er ikke så iøynefallende kraftfulle og karismatiske personligheter som sine to forgjengere. På scenen vokser de derimot voldsomt i høyde. Vandermark og Nilssen-Love leverte et mye mer høylytt og eksplosivt sett, og de hadde et fokus som hentet elementer fra funk og rock. Vandermark og Nilssen-Loves muterte frijazz-spacefunkrock fra EnergiMølla kjennes igjen fra Dual Pleasure-platene, og ikke minst fra Vandermark-prosjektet Spaceways Incorporated, som gjør tolkninger av blant annet Funkadelic og Jackie Mittoo. Vandermark fikk barytonsaksofonen til å høres ut som en pumpende bassgitar, og Nilssen-Love lot stikkene løpe over trommesettet som besatt av onde ånder. Oppsummert: Vandermark/Nilssen-Love cashet inn etter at Drake/Wettre hadde mørnet publikum. En fantastisk konsert.

I et ørlite øyeblikk mellom Vandermarks introduksjon av en låt og før han blåste første tonen ropte plutselig en drita dverg av en publikummer: "Spell Øl!'a Jokke!" Vandermark skjønte selvfølgelig ingenting, og det ødela opptakten til låta. Fulle Oslopøbler bør utestenges fra utenbys jazzfestivaler...