Ariel Pink's Haunted Graffiti, Blå 11. juni

Usedvanlig utadvendt, morsom, leken, fascinerende og tvers gjennom bunnsolid konsert fra den uforutsigbare lille mannen.

Alle bilder: Bjørnar Håland

Det var ikke lett å vite hva man skulle tenke om resten av kvelden under forestillingen til This Is Music Inc. Som en brutal motvekt til sitt andre band, Årabrot, leverte Jon Øvstedal et intenst og merkelig sett. Iført kjole og gitar, en laptop som hjelper, og en liten samling småskeive låter, var det ikke helt enkelt å forstå seg på dette. Men det var heller ikke vanskelig å forstå at det var overraskende flott, og at det lå an til å bli en aften i motsetningenes navn.

Og det tok ikke lang tid å skjønne at Ariel Rosenberg, alias Ariel Pink, var alt annet enn edru da han kom på scenen på Blå. Konserten ble kickstartet av Pinks vokalakrobatikk som kort lagde umenneskelige lyder før Blå fikk være vitne til en festkveld. Og denne typen vokale krumspring satte så definitivt sitt preg på kvelden, og det er helt klart et område han begynner å få taket på. Helt siden han spilte inn The Doldrums på soverommet hvor hans mindre imponerende beatboksing var med på å gjøre resultatet uimotståelig.

Så i praksis burde egentlig ikke Ariel Pinks sound fungere live, virkelig ikke. Burde det ikke bli helt feil å kjøre slik hjemmelaget gjennom et system som dette? Omtrent alle elementene i ”studioversjonen” av Ariel Pink tilsier at å kjøre det gjennom noen forsterkere og monitorer burde bli helt krise. Men konserten Pink og hans Haunted Graffiti leverte på Blå var vel så langt fra krise man kunne komme.

Det er vanskelig å si om han har blitt kvitt sceneskrekken eller om det var rusen som talte, men hovedpersonen virket i alle fall betraktelig mye mer selvsikker denne gangen i forhold til de andre gangene undertegnede har sett han. Og det er nesten litt synd å si det, men han skapte et mye bedre show på den måten. Og mannen var jo så leken og villig på den mikrofonen at konserten sånn sett aldri støtte på dødpunkter.

Men selv om Pink har et helt unikt øre for matching av småtacky synther og til tider ulovlig banal falsettvokal, så merket man at det kan bli litt mye av det gode der også. Så når Pink pløyer gjennom en hel drøss nesten i overkant catchy saker, så er det deilig da han kjører i gang staselige Can’t Hear My Eyes. Og så følger det som kanskje er det nærmeste Pink har kommet en hitlåt, For Kate I Wait. Men måten dette settet ble satt sammen på gjorde at det var lite som for seg selv stod mye tilbake for noe av det andre.

Pink har en mildt sagt uryddig backkatalog med utgivelser som sikkert ikke kom seg lengre ut av soverommet enn til gangen eller stua, men de presterte et imponerende sammensatt sett. Den foreløpig siste jeg har fått satt tennnene mine i er Scared Famous, og herfra ble det også hentet et par høydepunkter. Beefbud var kanskje noe av det gøyeste jeg har bevitnet på en scene på lenge. Og låter fra andre skiver, låter som The People I’m Not, Hardcore Pops Are Fun, åpningslåta Among Dreams og ikke minst Higher And Higher er bare bunnsolide eksempler på at det går an selv når det egentlig ikke burde gå an.

Ariel Pink er egentlig en selvmotsigelse på svært mange måter, og ble det vel på enda et par måter til i løpet av denne kvelden. Han er så inderlig sær, uten at det fremstår pretensiøst eller slitsomt. Han er morsom, men vet det kanskje bare når han er full. Han har greid å formidle en helt avsindig låtskriverevne via helt usannsynlig hjemmelagede hjelpemidler. Og selv om det var et stort hopp fra den innspilte versjonen til liveversjonen, så greide han å få det beste ut av begge deler på en så å si perfekt måte på Blå.



comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Megaphonic Thrift - Decay Decoy

(Hype City)

Kall meg gjerne en inhabil og fortapt fan - denne utgivelsen tar jeg i forsvar når som helst.

Flere:

Bonnie Prince Billy - Beware
Richmond Fontaine - Post to Wire