• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Øyanatt, John Dee: I Was a King

Fremdeles duggfrisk fuzzpoplykke fra I Was a King.

Magne Johnsen 

Del på Facebook15.08.10

I Was a King brukte sin Øyanatt-konsert til slippfest for sitt andre album Old Friends. Nasjonens kanskje fineste poporkester ble rost opp i skyene for sin albumdebut et drøyt år tilbake, også her på huset, der vi også kåret det selvtitulerte albumet til forrige tiårs femte beste norske utgivelse. Frode Strømstad må nok ha kjent litt til forventningspresset, men låtskriveren og hovedmannen bak I Was a King beviser med sin ferske utgivelse at han fremdeles skaper duggfrisk fuzzpop med lang holdbarhet.

Konserten på John Dee bød på en fin blanding av gamle og ferske hits. California og Norman Bleik sto skulder ved skulder mot kommende favoritter som The Wylde Boys, Daybreak og Unreal. I Was a King holder på sin formel, for selv om det nye albumet har flere låter som strekker seg rundt tre minutter, er det fremdeles det korte og effektive som gjelder for bandet. Lyden var dessverre ikke all verden, men den klarte likevel ikke å skjule at Stømstad og makker Anne Lise Frøkedal fronter et band som forsetter å bygge en vellykket bro mellom klassisk gitardreven 60-talls pop, støyende utskeielser datert 90-tallet og psykedelisk indie av vår tid.

Resultatet er lyden av norsk pop på sitt beste i 2010.

Jeg har nok sett IWAK gjøre bedre konserter, men det tar likevel ikke bort glansen av et band som fortsetter sin egenrådige musikalske kurs i en retning de er alene om her til lands. At vibbene fra Apples in Stereo (på det ferske materialet) kanskje er sterkere enn noen gang er for øvrig bare av det gode.

Gamle venner som innfrir er alltid fint, intet unntak på John Dee denne kvelden.

Foto: Erik Moholdt (2009) for Øya / Øyafoto