Animal Collective, Rockefeller 4.mars

De har i manges øyne allerede laget årets beste album, men klarte de å holde årets beste konsert?

Alle bilder av Bjørnar Håland, flere i galleriet

Fallhøyden til dette arrangementet var så enormt at det nesten var nødt til å bli en skuffelse. Med et samlet positivt pressekorps i ryggen for sin siste plate Merriweather Post Pavillion, og en heftig bootleget opptreden på Hove i fjor var Animal Collectives fjerde konsert her til lands mildt sagt påventet.

Men selv om det virket som nesten surrealistisk mange mennesker hadde møtt opp denne kvelden, var det lang fra fullt på Rockefeller, og det ble heller aldri helt den magiske stemningen som så mange forventet.

Animal Collective stilte med de tre hovedmedlemmene Panda Bear, Avey Tare og Geologist, og spilte på en forsøksvis imponerende dekorert livescene. Forsøksvis fordi den aldri fikk den fulle effekten som bandet muligens hadde håpet på, men det er ingen tvil om at Animal Collective terper og terper for å finnet et tydeligere liveuttrykk.

Denne onsdagen i Oslo by var det allikevel mange som forlot lokalet med et litt forvirret uttrykk i ansiktet. For uavhengig av hype, kritikker og publikumsoppslutning så fortsetter Animal Collective å trekke så godt det går i motsatt retning. Og det er kanskje ikke så rart for et band som de siste 10 årene har vært omringet av en nærmest mytologisk omdømme for sine kreative innspill. Bare det faktum at de spilte flere låter fra årets album live allerede i fjor sommer, vitner om en gruppe som ligger langt foran alle andre, og til og med ganske langt foran seg selv.

Men en gruppe som består av så ekstremt presiserte studiotagninger, spesielt med tanke på vokalbearbeidelse, så krever en liveopptreden at det er mye som skal klaffe på en gang. Og med de nevnte forventningene ferskt i minne så ble det kanskje litt vel mye på en gang for de tre involverte på scenen. Publikum forventet en hitkavalkade bestående av låter med mer kommersiell appell og lydbilde, mens Animal Collective gjerne ville ta med lytterne til sin egen planet, men stemningen var rett og slett ikke riktig.

Forsøkene som ble gjort besto av blant annet å spille nyinnpakkede versjoner av eldre låter i lengre formater, og ofte med uavbrutte gjengivelser av dyrelyder. Elektronisk har Animal Collective unektelig en særegen proffesjonalitet som gjør at de lydmessig fremstår nesten feilfritt, men det skorter litt på vokalbruken, spesielt fra Panda Bear som aldri kom helt til sin fulle rett.

Og det er et spørsmål om hva man skal kunne forvente seg live av to vokalister som i stor grad drukner stemmene sine i studiobaserte elementer. Det er derfor modig å stille opp naken uten stemmeforvridere (men med enorme mengder ekko) foran et publikum som forventer å høre spøkelset av Brian Wilson synge, men kan allikevel virke hemmende for gruppens totale uttrykk.

Denne kvelden ble et bevis på at Animal Collective fremdeles er et av årets mest særegne band, som til tider glimtet til live under My Girls, Fireworks, Leaf House og Brother Sport. Men med et langt og halvseigt midtparti hvor det var svært få som egentlig forsto hva de holdt på med i det hele tatt, så er det vanskelig å kunne honorere denne opptreden som noe mer enn litt over midt på treet.

Ikke fordi at de nødvendigvis måtte fri til publikum, men for at det var en del ting som ikke stemte 100 % for de uforutsigbare jungelgutta i Animal Collective, og man kan jo begynne å spørre seg om de er i ferd å bli et band som man kan forvente seg mest av fra studio.

Men igjen viser det hvor viktig det er å ikke forvente seg altfor mye på forhånd, selv fra et gudsbenådet band som Animal Collective.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Madder Mortem - Desiderata

(Peaceville)

Nordmennene fortsetter å bevege seg fremover i sin unike og høyst originale retning. Til glede for noen, og stor frustrasjon for andre.

Flere:

Old Man Gloom - Christmas
Belle & Sebastian - Dear Catastrophy Waitress