Intervju: Lambchop

Mørke og ungdommelig inspirasjon. Intervju med Kurt Wagner, Lambchop

Gryende alderdom, stagnerende personlige forbindelser og en sjel plaget av sjukdom preger Nashville-kollektivet Lambchops niende album Damaged.

- Jeg har alltid vært imponert over den voldsomme interessen for musikk som jeg har truffet på her i Norge fra første gangen jeg kom hit, forklarer Kurt Wagner som er glad for å være tilbake i Norge for endte gang.

Han ønsker ikke å nevne enkeltartister i frykt for å glemme noen, men påpeker at han har truffet på mange talentfulle norske musikere her gjennom årene.

- Det er noe spesielt med dette landet, som andre inspirerende musikksteder som Seattle eller New Orleans, påstår den egensindige countrysoulmusikeren.

Sjukdom og depresjon
I forbindelse med innspillingene av Lambchop-skiva Damaged fikk bandets låtskriver og sjef Kurt Wagner prostatakreft. I tillegg måtte han gjennomgå en omfattende tannoperasjon, hvor deler av hoftemuskelen ble flyttet opp for å erstatte en smuldrende jeksel. Noe han også synger om på skiva.

- Det har vært en deprimerende periode. Ikke bare har jeg personlig måttet stri med sykdom, flere andre nære venner og musikere har hatt sine problemer også som har påvirket både låtskriving, innspillingen og arbeidet med skiva, forteller Wagner som likevel ikke vil at skiva skal forbindes for mye med hans personlige sjukdom.

- Jeg vil ikke at folk skal synes synd på meg eller noe. Dette er bare opplevelser som har formet musikk og tekst. På mange måter tror jeg at det i enda større grad gjør meg til en "vanlig" fyr, kommenterer Kurt Wagner.

Han betoner at verden, USA og en rekke andre land har vært igjennom vanskelige opplevelser.

- Det har ganske enkelt ikke vært en så munter periode.

Fysisk forfall
En gryende alderdom og med det følelsen av egen dødlighet har satt sitt preg på låtskrivingen og tekstene til Wagner.

- Plater bærer preg av at jeg er i ferd med å bli gammel. Kanskje gjør den til og med det litt for mye, analyserer amerikaneren.

Han mener at det er opplagt at slike ytre omstendigheter også setter sitt preg på musikkens lydbilde, temaer og tekster på skiva.

- Livet er hele tiden en kamp mot stagnasjon. Man må jobbe med seg selv for å finne ny inspirasjon og å utvikle seg. Men det er ikke vanskelig. Det finnes hele tiden masse nye ting å gripe fatt i.

I like stor grad som tekstene til Wagner tar opp sjukdom og dødelighet handler de om forhold i oppløsning eller på randen av sammenbrudd.

Lydbildet bygger på kjente elementer, men beveger seg hele tiden et lite steg videre.

- Musikalsk vil jeg oppsøke og gjøre nye ting. Samtidig føles det feil å forkaste den kunnskapen vi etterhvert har bygget oss opp, tenker Wagner.

Enkelt, men rikt på nyanser
Kurt Wagner og hans løselig sammensatte countrysoul-kollektiv Lambchop åpner sin Europa-turne på Rockefeller i Oslo torsdag.

Utover de åtte musikerne som denne gangen er gruppen Lambchop består reisefølget også av en strykekvartett og to elektronikamusikere, henholdsvis The Dafo String Quartet, som erstatter Tosca String Quartet fra albumet, og Hands Off Cuba. Eller erstatter er egentlig ikke helt riktig.

- Jeg har gitt beskjed til Peter Stopshinski som komponerer arrangementene for strykere om å skrive tilpasset strykerne som vi benytter oss av i Europa, i en noe mer avantgardistisk stil. Tidligere har jeg benyttet meg av arrangører og strykere med bakgrunn fra kammermusikk og soul når jeg har ønsket meg den typen lydbilde, forklarer Wagner.

Sammen har de lyktes med å skape et nyanserikt og lagdelt uttrykk, men samtidig spartansk uttrykk på den aktuelle skiva Damaged.

- Synes du det så er jeg veldig fornøyd, sier en smilende Kurt Wagner.

Subtil elektronikk
Det er ikke bare strykernes mer samtidsriktige preg som bidrar til å videreutvikle bandets uttrykk. Minst like viktig er inkluderingen av elektronikaduoen Hands Off Cuba.

- Jeg synes det er veldig spennende å lære nye ting, og søker stadig vekk å inkludere dette i min egen musikk. Feltopptakene som er benyttet på skiva som pålegg dreier seg om opptak av våre egne innspillinger og omforminger av disse. Noen steder hører du det tydelig at det er elektronikk i form av introer eller mellomspill, andre steder er det nesten umerkelig. Men alt i alt er de med å gir musikken flere lag og gjør at du kan oppdage stadig nye ting desto flere ganger som du hører på musikken, argumenterer 46-åringen.

Øver til turneen i Norge
Han har brukt veldig lang tid på arbeidet og innspillingen av albumet.

- I hovedsak jobbet vi med en grunnstamme eller kjerne på bare fem musikere denne gangen, for å holde uttrykket dempet og forsiktig, forklarer amerikaneren i Oslo tirsdag kveld på cafe ved Kirkeristen.

Lambchop er på plass i hovedstaden to dager før turnepremieren for å øve sammen i lokalene til Rikskonsertene som arrangerer bandets ene konsert i Norge. Kanskje kommer de tilbake for flere norske konserter til våren.

- Det er en uhyre komplisert måte vi finner ut hvem som til enhver tid skal være med på det Lambchop foretar seg. Heldigvis er alle også opptatt med egne ting ved siden av, slik at vi også kan ha det så løst og fritt, kommenterer Wagner.

Lambchops musikk bærer preg av den samme åpenheten og uhøytideligheten og lykkes med å beholde klarhet tross at det er mange mennesker involvert.

- Live er det enda mer humor og løssluppenhet enn det er på plate. Vi har det veldig gøy sammen på scenen, sier låtskriveren.

Likevel har de denne gangen valgt å bruke lang tid på både låtskriving og innspillingen av skiva.

- Jeg er veldig fornøyd med resultatet og håper også fremover å kunne jobbe konsentrert og langsiktig, forklarer Wagner.

Nok en gang er det den norske stat som står som arrangør av konsertene med Lambchop slik det var i november 2004 da bandet lydsatte F.W. Murnaus Sunrise på en rekke norske konsertscener.

Han er glad for at staten støtter kunsten og musikklivet.

- Så lenge kunsten kan agere fritt og uavhengig av politikerene, og ikke sensureres er det et gode og en tilgang for samfunnet, mener amerikaneren med den ru og barske stemmen.

- Vi hadde ihvertfall ikke kunne gjennomført filmkonsertene for noen år siden uten at Rikskonsertene hadde vært med som finansier, kommenterer han.

Ungdommelig glød og inspirasjon
Lambchop ses i dag som en slags eldre borgere innenfor undergrunnscountryen i Nashville. En rolle Wagner har problemer med å akseptere og finne seg til rette i.

- Jeg håper og ønsker å kunne være en naturlig del av miljøet hjemme i Nashville og kunne gå på konserter ganske så ubemerket, men det er vel ikke mulig. Folk vil vel uansett spørre seg hvem er han gamlingen der bak i hjørnet, ler Wagner.

Med "ungdommelige" fritidssysler og aktiviteter følger også en yngre omgangskrets.

- Før hang jeg mye med folk som var eldre enn meg. Jeg hadde uhyre respekt for de som hadde kunnskap og erfaring. På et eller annet tidspunkt snudde dette. Nå omgir jeg meg heller med yngre menesker enn jevngamle. Ungdommen er de som kan lære deg nye ting og har nye ideer, forklarer vokalisten.

Dynamikk henter han også på annet vis.
Lambchop er et løselig sammensatt musikalsk kollektiv sentrert rundt Wagner, og det er slik han ønsker å ha det.

- Jeg er veldig glad for å se at det nå også har dukket opp andre band og artister som velger å ikke forholde seg til de økonomiske aspektene ved å turnere. Det at vi i dag kan se artister som Broken Social Scene og Polyphonic Spree på veiene gleder mitt hjerte.

Aggresjon og depresjon
Låten The Decline of Country and Western Civilization er et harsk oppgjør med en stadig mer overfladisk og hastig virkelighet.

- Jeg har aldri vært spesielt flink til å være kul eller korrekt. Jeg går fremdeles rundt i den samme hatten [en trailercap, journ. anm.] som jeg hadde den gangen jeg var bygningsarbeider, forteller Wagner, som er lettere indignert over den innflytelsesrike nettavisen Pitchfork Media som får sitt pass påskrevet i denne visa.

Sammen med statuen av Ku Klux Klan-stifteren Nathan Bedford Forrest midt i Nashville sentrum, på privat grunn, har nettsiden vakt countryrockerens irritasjon.

–Når man går igjennom tøffe ting har man behov for å kvitte seg med litt "steam", man blir lettere aggresiv, forklarer Wagner, og vil ikke gå veldig i dybden på kritikken.

- De har nå uansett akseptert meg, smiler han lettere oppgitt.

Lambchop spiller på Rockefeller 12. oktober.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Einar Stray - Chiaroscuro

(Spoon Train Audio)

Stray forener indiepop, indierock og klassisk musikk på en særegen og drivende god måte.

Flere:

Diverse artister - Norske Slagere Kapittel 1 - 1955
Helldorado - Director's Cut