by:Larm 2011: Frida Ånnevik

Herr Nilsen/Østkanten Bluesklubb, 19. februar: Da bandet ikke overdøvet henne, leverte Frida Ånnevik sanger til å smelte av.

Relaterte sider:

Frida Ånnevik

Foto: Erlend Wichne

Med sitt debutalbum, Synlige Hjerteslag, har hun mottatt utmerkelser for sine tekster. Og det skal sies at tematiske klisjeer fungerer fint, så lenge de språklige bildene er originale.

Sangen Strået åpnet konserten, og det kom mange godmodige sukk fra publikum på Herr Nilsen da musikerne spilte den velkjente melodilinjen fra Ånneviks foreløpig største hit.

Forsvant i lyden

Det velkomponerte lydbildet låt bra, og det ville fungert perfekt dersom musikken ikke til tider hadde overdøvet Ånneviks myke stemme. Spesielt på de mer høylytte partiene i første halvdel av konserten var det merkbart at hun druknet litt i all lyden.

Utover i konserten ble musikken mer dempet, og i det roligere lydbildet kom Frida Ånnevik absolutt til sin rett på scenen. Produsent og gitarist, Andreas Mjøs, og Ånneviks faste band, Kingelor, bygde fra midten av konserten opp en flott musikalsk helhet som toppet seg under avslutningsnummeret.

Kjærlighet og triangel

Mens hun sang, virket Frida Ånnevik litt reservert og kunne til tider fremstå litt kjedelig. Dette inntrykket klarte hun etter hvert å endre ved å gripe til mikrofonen også mellom sangene og fortelle om hvor hardt det er å skrive kjærlighetssanger på Hedmark-dialekt.

Før denne konserten hadde jeg aldri hatt en triangelopplevelse jeg kommer til å huske, men perkusjonist og triangelfører Elisabeth Nesset evnet å gjøre triangelet til en spennende og, utrolig nok, essensiell del av lydbildet. Imponerende!


comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo