• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Intervju: Stephen O'Malley

Æthenor er i ferd med å avslutte sin residens på Blå med konsertserien Tryptikon, og vi tok med oss Stephen O’Malley en tur i parken for å ta en prat.

Øyvind Rones 

Del på Facebook28.05.10

Foto: Øyvind Rones

- Jeg synes det er mye melodier og harmonier i det jeg gjør, men jeg fokuserer vel ikke akkurat på de mest åpenbare melodiske tingene. Men jeg ser poenget ditt.

Stephen O’Malley lurer frem et lite smil idét han svarer på hans forhold til mørk og tålmodig musikk i forhold til catchy melodier. Vi har funnet en benk på Grünerløkka i Oslo, og samtalen har utviklet seg fra det ekstreme; popmusikk, til å bare handle om melodi.

- Jeg har jo gjort en del av det da. I fjor jobbet jeg med et teaterprosjekt hvor jeg tok i bruk melodiske sangstrukturer. Nesten litt gotisk tilnærming. Men det er jo uansett bare et verktøy. Da jeg var yngre så gikk jeg for et mer spesifikt emosjonelt uttrykk av min egen sinnstilstand. Nå er det mer interessant for meg å utforske en, vel, ikke nøytral, men mer abstrakt form.

Og det gjelder vel de fleste prosjektene O’Malley har en finger med i spillet i for tiden, enten det er snakk om Æthenor, Sunn O))) eller KTL. Den 2. juni er han tilbake i Oslo for den siste konserten i Tryptikon, en konsertserie i tre deler. Bandet har blitt kalt en supergruppe innen ambient/improv/sludge, men O’Malley er ikke så begeistret for akkurat det.

- Intensjonene var aldri så kyniske. Æthenor startet som et studioband, med gode venner som jobbet med musikk sammen. Den versjonen av bandet som ble til live, ble etter hvert den eneste, og har utviklet seg til en helt egen ting, forklarer O’Malley.

Tryptikon

Medlemmene i Æthenor bodde aldri i samme by, selv da de jobbet med platene sine. Det gjør de heller ikke i dag, og det har aldri vært et band i ordets tradisjonelle betydning.

- Vi kom til et punkt der vi bare ville dokumentere live-versjonen av Æthenor. Vi forsøkte det live i studio først, men det fungerte ikke helt. Og nå bestemte vi oss for å gjøre disse tre konsertene på Blå, og bruke opptakene derfra som et grunnlag for et album. Ikke et live-album altså, men et improv-album.

Æthenors Kristoffer Rygg, som nok er bedre kjent fra våre egne Ulver, bor i Oslo, og med blant annet O’Malley og Daniel O’Sullivan i overkommelig nærhet i Europa så var Oslo et naturlig samlepunkt. Og før disse konsertene er det svært lite som er bestemt, ikke bare mellom medlemmene, men for hver av de.

- Før første konserten diskuterte vi mulige former konsertene kunne ha, men nå gjør vi ikke det heller. Jeg aner ikke hva slags utstyr Kristoffer tar med en gang.

Noe som er sjeldent i O’Malleys hovedprosjekt, Sunn O))), er trommer. Og dynamikken i det nåværende oppsettet i Æthenor dreier seg i stor grad om trommisen, Steve Noble.

- Å spille med Steve er en helt fantastisk opplevelse. Det var mye på grunn av dette at Æthenor utviklet seg slik det gjorde, fra studioband til liveband. Energien vi har tilgang til kommer helt klart fra spontaniteten og presset fra livesettingen.

Teoretisk tullprat

Det visuelle har nesten alltid et effektivt uttrykk når det er snakk om Stephen O’Malley, hvor blant annet munkekappene i Sunn O))) har blitt noe av et kjennemerke.

- Det elementet av Sunn O))) har sådd et gigantisk frø av muligheter for teoretisk tullprat. Men også analyse. Den opprinnelige idéen var enkel; vi ville bare ikke stå der og spille en note hvert femte minutt, det er jo jævla kjedelig å se på. Vi ville egentlig bare sette opp et tilslørt element i forholdet mellom oss og publikum, forklarer O’Malley.

- Det tillot oss også å ta med så mange gjester vi bare ville, uten at det ble et spetakkel om hvem som stod på scenen. Man kan godt vite hvem det er, men tilsløringen skal ikke undervurderes.

En som har tatt dette til et helt eget nivå er jo vokalist Attila Csihar, som har jobbet med Sunn O))) ved flere anledninger.

- Attila har en litt annen tilnærming, han er en rockestjerne, og har en utrolig evne når det gjelder transfigurering og metamorfose. Sunn O))) var nok en bra plattform hvor han kunne eksperimentere med dette, og vi oppfordret han også til det.

Og enten det har vært med Mayhem eller Sunn O))) så har Csihar vakt oppsikt med noen av sine originale kostymer.

- Men når man møter Attila på gata, så ser han jo ikke ut som et mineral for eksempel.

Nettopp startet

O’Malley er uten tvil en av veteranene innen doom og droner, men er fortsatt ydmyk når han snakker om hvor heldig han føler seg som får lov til å drive med musikken på heltid.

- Det er jo det som gjør at jeg har mulighet til å drive med så mange forskjellige ting. Men det er jo et svært ustabilt yrke, det er vanskelig å forutse hva som vil skje. Men det er jo kanskje litt av sjarmen ved det også.

Det er nesten vanskelig å forestille seg at det fortsatt er drømmer og mål som gjenstår, men noe er det kanskje?

- Å ja! Det meste, egentlig, ler O’Malley og tar en pause.

Jeg innser at jeg nesten fikk det til å høres ut som det var slutten på en karriere, og understreker at det selvfølgelig ikke var intensjonen.

- Neinei, ambisjoner jo er det som driver folk fremover. Men når jeg når et mål, så legger jeg det bak meg. Det føles egentlig som om jeg nettopp har startet, selv om det sikkert er en klisjé, sier O’Malley og løfter forsiktig på skuldrene.

Han har i tillegg samarbeidet med en hel rekke andre store navn både i og utenfor sjangrene, og det er kjemien i samarbeidene som har vært grunnlaget hver gang. Medlemme i Æthenor for eksempel, er alle både venner og forbilder for O’Malley.

- Det er en ære å spille med de, men det er ikke sånn at jeg går bort til de og spør ”oh sir, may I do feedback for an hour?”, avslutter O’Malley, og rister på hodet mens han drar frem det lure smilet nok en gang.

Onsdag 2. juni er det klart for siste del av Æthenors tre konserter på Blå i forbindelse med Tryptikon. Denne gangen har de med seg Lasse Marhaug som gjest.