Next Life & Haust, John Dee 28. oktober

De to karakteristiske bråkmakerne inviterte til en hard og brutal filleristing av samtlige oppmøtte på John Dee.

Relaterte sider:

Next Life

Haust

Foto: Linn Melum

Det er nesten som man ikke husker hvordan verden var før Fysisk Format. Dette er i så fall fortrengt for lengst. De har allerede satt kraftfulle spor med en rekke radbrekkere av noen utgivelser, og det er slike kvelder som dette som understreker det til gangs.

Velkomne tilbakefall

Haust har brutalt herjet jevnt og trutt siden de slapp debuten Ride The Relapse i fjor, og det blir egentlig aldri gammelt det dette bandet leverer på scenen. Skiva er slitesterk som lite annet, og vokalist Vebjørn Guttormsgaards stemme er nærmest umenneskelig - krass til tusen noen ganger og grøtete og seig andre ganger. På ingen som helst måte feilfri, men det gjør uttrykket til Haust desto mer tiltalende. Og når man kombinerer brutal hardcore og skitten metall så er man vel ikke akkurat fin på det uansett. Heldigvis.

Settet på John Dee viet litt tid til nyere låter også, blant annet noe fra det neste albumet som er forventet "om lenge" - altså muligens i februar. Guttormsgaards sedvanlige vandring frem og tilbake mens de de desperate skrikene blir dratt frem, er som om det skulle være djevelen selv som var i ferd med å ta over sjelen til oss alle. Ta en låt som The Artist and His Dog for eksempel, en låt som ikke bare har den feteste introen, men følger opp med å være en av de beste bidragene til norsk hardcore - noensinne.

Konserten Haust leverte på John Dee var kanskje ikke den aller mest heidundrende de har gjort, men det skal mye til for å tråkke helt feil. Særlig med Ride The Relapse og et knippe svært lovende nytt materiale i snippsekken.

"Ikke spill så fort da!"

Next Life ga tidlig på året ut et lite beist av en skive med sitt andre album, The Lost Age. Hva i all verden det er snakk om, det er ikke godt å si, men at det er fullstendig av hektene er bombesikkert.

Når Hai Nguyen Dinh setter i gang for fullt med gitarpøset, Anders Hangård går bananas ved trommesettet og Tormod Christensen kiler i øregangene med retro-elektronikk så er det rett og slett en riv ruskende riktig kombinasjon. Det er så fælt og det er så teit, men det er så ufattelig gjennomført heftig samtidig.

Noen ganger kan man ikke være helt sikker på om det er Dinh som spiller gitaren eller om det er gitaren som spiller Dinh.

Mitt første møte med Next Life live ble kanskje til og med enda kortere enn jeg hadde forventet. Konserten kan ikke ha kommet langt forbi tjueminuttersmerket, og Next Life hadde definitivt alt å tjene på det. Men det er slik man har snakket om flere ganger, flere konserter bør være kortere. Det var i alle fall en av grunnene til at det Next Life leverer er rent gull. En annen er at det ikke finnes maken til ekstrem aggressiv elektrocore som dette.

Et respektabelt antall oppmøtte på John Dee kunne ikke bedt om mer. Og nå kan man snart begynne nedtelling til både felles tolvtommer og hvert sitt nye album fra Next Life og Haust. Til og med stakkaren som såvidt rakk å rope "ikke spill så fort da!" mellom to Next Life låter gleder seg nok like mye som alle oss andre.


comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Jeg anbefaler The Book...
22.02.17 - 09:18

Jeg bare elsker dette...
22.02.17 - 09:16

Oslobasert stonerrock-band s...
20.02.17 - 21:28

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo