Konsert: Valentourettes

Betong, Oslo, 5. desember 2003

Valentourettes sin hyllestturne til Jokke har etter ryktene gått meget bra. Denne helga var det Oslo sin tur til å kanskje få gjennoppleve noe av magien ved Joachim Nielsens låter live. Det var mange som var i stemning på Betong. Et mindretall var i såpass stemning at rølp og alkoholinntak virket viktigere enn det som foregikk på scene. Dem om det.

Som rein Jokke-tribute funka dette bra. Vidar Rugset, som synger og spiller gitar, gjør en absolutt godkjent jobb. Stemmen hans ligger ikke langt fra Jokkes, og han har både trøkk og ydmykhet til at dette funker som en verdig mimring. Resten av bandet, Peter Pogo (Valentinerne), Hans Petter Baarli (Backstreet Girls og Tourettes m.m.) og Rune "Kula" Johannessen (Tourettes) gjorde også stødige jobber.

Fansen fikk det den ville ha. Mengden som sto foran scenen gikk amokk gang på gang. To Fulle Menn, Hvis Jeg Var Deg og Paranoid var alle nødvendigheter som innfant seg. Når dette ble krydret med personlige favoritter som Action og artigheter som Peter Pogos Trall fikk alle typer fans sitt.

Noen gjesteartister var også annonsert. Blant disse var nok de to bidragene fra Ricochets-vokalist Trond Andreassen de mest minneverdige. Han ga alt i låta Nederlag. St. Thomas dukka ikke opp, til tross for annonsering helt opp til konserten. Dette er andre gang i høst denne mannen ikke dukker opp på annonsert gjesteopptreden (den første var CYOD) uten noen forklaring. Fy skamme seg!

Det var med andre ord mye hygge og mange som hygga seg, men denne kvelden ble vel aldri den helt store konsertopplevelsen. For det første er en Jokke-konsert vanskelig å gjennskape, for det andre var lyden ganske dvask der jeg sto (noe til venstre for scena). I tillegg var en del mennesker til stede mer for å få utløp for sine egne helgebehov enn for å se konserten. Jeg har desverre vært på Jokke-konserter tildligere også (den gang han levde), hvor litt formange er opptatt av å spre ubehag. Konstant kastin av øl i ALLE retninger, spontan slossing, generell apekattoppførsel og kasting av møblement ødelegger faktisk opplevelsen for deler av publikum.

Valentourettes er en fin mulighet til å minnes Joachim Nielsen en siste gang og responsen var nesten upåklagelig fra de ivrigste. Jeg har ingen grunn til å tvile på Vidar Rugsets utsagn om at dett var hans beste gigopplevelse noensinne.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Plastikman - Closer

(NovaMute)

Plastikman er tilbake, mer monoton og minimalistisk enn noen gang. Etterlengtet utgivelse fra en av de virkelig store.

Flere:

Robert Normann - The Definitive Collection 1938-41, Vol.1
The Boy Least Likely To - The Law of the Playground