Oslo Jazzfestival: The Core med Per 'Texas' Johansson, Herr Nilsen, 11/08/04
Groovy og melodisk action jazz fra fersk kvartett
Del på Facebook12.08.04
The Core har tatt runden på jazzfestivalene i det ganske land i sommer, og kronet altså festivalturnéen på ærverdige Herr Nilsen i hjertet av hovedstaden. The Core, bestående av Steinar Raknes, bass, Kjetil Möster, saksofoner, Erlend Slettevold, piano og Espen Aalberg, trommer, er et relativt ferskt band med utgangspunkt i jazzakademiet i Trondheim, og de skal slippe sitt første album i løpet av høsten.
Invitert gjest for anledningen var Per "Texas" Johansson, som under festivalen også gjør konserter med Sonic Mechatronik Arkestra og The Torbjörn Zetterberg Hot Five, og med sin spillestil gled han ubesværet inn i bandet. Under første sett gjorde han seg bemerket ved introene og avslutningene, men ettersom aftenen skred fremover tok han av og til kommandoen og leverte forrykende improvisasjoner med både saksofoner og klarinetter. Han trakterte sin bassklarinettten som det skulle vært en lommetrompet, og en flottere tone skal man lete lenge etter.
Virtousen "Texas" tilstedeværelse krydret opp lydbildet, men The Core bør i framtiden ikke være redd for å stå på en scene alene. Til tross for medlemmenes unge alder, bandets til nå korte levetid, og uten noen utgivelser å vise til, høres bandet usedvanlig etablert ut. Og eventuelle svakheter lot seg vanskelig avdekke under denne konserten. The Core kjørte på i et høyt tempo og det formelig sprutet energi fra scenen gjennom et låtmateriale som forhåpentligvis vil være å finne på deres kommende album. Begrepet action jazz har aldri passet bedre. Alle låtene var karakterisert av et voldsomt og drivende groove, som skiftet farge og tone underveis, men som aldri mistet det fremoverrettede fokuset. Tenk John Coltrane (Giant Steps/Africa Brass/A Love Supreme), Alice Coltrane (Ptah, The El Daoud), Miles Davis (Jack Johnson/Get Up With It) og Pharoah Sanders, alle på speed.
Vi snakker altså om den gylne 60-tallet i amerikansk jazz her. Og med disse referansene voksende fram i mitt bakhode, framførte The Core sitt materiale med en sikkerhet og selvtillit få ferske band kan framvise. Selv om det tidvis gikk fort i svingene, og lyden ikke var den beste, forsvant aldri melodien og groovet ut av bildet. Solopartiene viste også at hvert enkelt bandmedlem har en svært sensitiv melodifølelse, og når bandet fant hverandre igjen, som de gjorde spesielt godt i låtene Pharoah og The Core, regelrett løftet taket seg på Herr Nilsen. En annen låt det skal bli spennede å høre igjen på plate er Zaire; en låt som nesten kan karakteriseres som rock, og som bringer tankene til Miles Davis' album Jack Johnson fra slutten av 60-tallet.
Etter to forrykende sett, det andre med ekstensive soloekskursjoner, dukket saksofonist Jonas Kullhammar opp fra publikum og gjorde blåserekka komplett på ekstranummeret som hadde Gudfaren som tema.
Over to timer med The Core kan virke utmattende. Men med et så spennende låtmateriale framført med enorm energi og innlevelse, koblet med at bandet består av svært dyktige musikere, gjør at det lett å ty til floskler. De spares til senere, men The Core kommer defintivt til å prege jazzscene framover.
comments powered by Disqus
Groovissimo

Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
