• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Dans for voksne #4; Brakhage, Marhaug, Meland.

Cinema Neuf, 25. oktober 2003

Carl Kristian Johansen 

Del på Facebook26.10.03

Dans for voksne #4 hadde en aldri så liten godbit å by på. En Stan Brakhage-aften, der tre av hans filmer ble vist på 16mm med musikk av Lasse Marhaug og Andreas Meland. Store deler av Brakhages filmografi er stum, og er i utgangspunktet ekstremt fokusert på det visuelle uttrykket, men Marhaug og Meland lot seg ikke stoppe av Brakhages intensjoner og kjørte på med sine respektive sett, riktignok med en viss respekt for det visuelle fyrverkeriet på lerretet.

Etter et par filmer på rundt minuttet var det klart for The Act of Seeing with One's Own Eyes (1971) og Lasse Marhaug. The Act of Seeing... er en "obduksjonsfilm", filmens ytre handling dreier seg i sin helhet om obdusering av mennesker. Inngående nærbilder viser hvordan buker sprettes, skaller skalperes og åpnes, hjerner fjernes og hvordan innvoller tas ut. Bildene er tatt med håndholdt kamera og klippetempoet har sin egen rytme.
Jeg unngår vanligvis denne type bilder i hverdagen, men tvang meg selv til å bli sittende av flere grunner. Det er sjelden man blir grepet så sterkt i en kinosal, og det er sjelden så sterke bilder blir eksponert uten sentimentalitet og uten et moralsk bakteppe. På den måten var The Act of Seeing... befriende makaber.
Obduksjon og disseksjon er fundamentalt for den moderne legevitenskapen, den berører oss alle, og selvfølgelig skal man se bildene. Obduksjonen ble selv obdusert av Brakhage.
Dette er hverdagen til en yrkesgruppe. De kjører frem og tilbake på lik, skjærer dem opp, løfter på dem, vasker innvollene, legger hjerner på sprit, jeg lurer på hva slags forhold de har til det de gjør. Dødsstivheten, rigor mortis, tar menneskeligheten fra kroppen. Det er en sjelløs kropp, den har mistet noe vitenskapen ikke greier å definere, men som er så åpenbar for alle levende mennesker. Om dette sier Brakhage: "We have the notion that we exist but we have no way to prove it. "I am" is the closest foundation we can get."
Marhuag stod altså bak lydsporet til denne filmen. Hans musikk er på mange måter "frastøtende" i likhet med denne filmen, i den forstand at den kan være ubehagelig og enerverende. Marhaugs lydteppe var denne gangen roligere, mer pulserende, og kanskje mer organisk orientert enn tidligere. Det er ganske modig å velge denne filmen som visuelt uttrykk for sin musikk, og det kan si mye om han som artist, men jeg må inrømme at Marhaugs lydteppe kom litt i skyggen av denne voldsomme filmen.

I bakgrunnen lå ikke Andreas Meland. Hans uttrykk stod mer i stil med Dog Star Man: Prelude (1961). Dette er den første delen av en lang rekke filmer i Dog Star Man-serien. Denne collage-pregete filmen er mer preget av tekniske eksperimenter enn forgjengeren. Den var spekket med dobbelteksponeringer, kontraster mellom negativ og positive eksponeringer, mange bilder over hverandre, utbrente bilder og forskjellige fargesammensetninger. Den er riktignok ikke uten motiver. Bilder av solstormer (hentet fra et observatotium i Boulder), en mann (Brakhage?), kvinne og barn, månen, stjernehimmelen, flammer osv., plasserer filmen i Brakhages fortolkning av virkeligheten, med en del bærende naturgitte fundamenter. Melands tekniske overbygning kan ligne, eller oversettes til Brakhages eksperimenter, selv om motivene ikke nødvendigvis er de samme. Dog Star Man og Melands musikk representerte en perfekt landing fra det mentale råkjøret jeg opplevde under første visning, og tok det videre inn i en utrolig flott og relativt tilbakelent seanse med flotte bilder, deilige klipp og musikk som var interessant og harmonisk støyende samtidig.

Jeg gikk dessverre glipp av siste film, The Garden of Earthly Delights fra 1981. Men jeg vet at det ble gjort lydopptak av denne kvelden, og appellerer herved til Marhaug og Meland om å slippe disse lydklippene på en utgivelse, Melands bidrag stod i en særklasse denne gangen. Og Brakhage? Utrolig spennende filmer fra en like spennende karakter, jeg bøyer meg i støvet!