Intervju: Per Hägglund (Imperiet)

I forbindelse med den nylige utgivelse av den store Imperiet-boksen har grooves Frank Skoveng snakket med bandets Per Hägglund.

Foto: Morten Andersen, gjengitt her med hans velvillige tillatelse.

Gjennom verdenshistorien er det mange imperier som har vokst seg fram og dernest falt igjen. Årsaken til at deres kollapser kan være mangt, svekkelse blant folket, andre som ønsker å overta tronen, interne uroligheter. For litt over 20 år siden var det en svensk gjeng som hadde makt ute blant massene, og for et treffende navn de valgte å kalle seg. Etter å ha regjert siden 1983 falt også dette imperiet – nærmest bestemt i 1988.

Imperiet oppstod etter restene av Ebba Grön, Skandinavias desidert største og beste punkband, og hærføreren var Joakim Thåström. Ikke bare var de store i eget hjemland, men også her i Norge nør de stor respekt og anerkjennelse.

Tidspunktet for regjeringstiden til Imperiet passet så perfekt her hjemme. Rundt 1982/83 var norsk alternativ rock, postpunk, eller rettere sagt New Wave, på et langt hvilkeskjær. De Press, Kjøtt, The Cut, The Aller Værste var oppløst. Raga Rockers var nylig født. Med all respekt for band som Holy Toy, Circus Modern, Chris Eriksen Orkester eller de andre så hadde ikke disse helt den samme gjennomslagskraften og gløden som forgjengerne, og de klarte vel heller ikke fylle hullene som oppstod. De Lillos og Jokke & Valentinerne var kun å finne i øvingslokalet og på enkelte mindre scener. Wannskrækk eller senere DumDum Boys hadde fortsatt noen år igjen før det norske folket oppdaget dem. Ja, jeg følte at vi var litt fattige i Norge på denne tiden. Og da var det godt å ha Imperiet.

Imperiet er et band som er veldokumentert på mange samleplater etter oppløsningen, men nå er (nesten) alt samlet i en flott boks (5 CD + 1 DVD) som er kalt Guld, Silver & Misär. I forbindelse med lanseringen av boksen har jeg slått av en prat med tangentspilleren og saksofonisten Per Hägglund som snakker villig om tiden i Imperiet og hva han tenker både i fortida, nåtida og litt annet.

Gratulerer med en aldeles flott boks. Var du selv involvert i arbeidet med utgivelsen?

- Takk skal du ha! Jo, jeg har vært delvis med i både planarbeidet og opplegget rundt den. Vi ville virklig at det skulle bli noe jævla bra, samt det var viktig å få med litt ekstra materiale som ikke tidligere hadde vært gitt ut. Min jobb bestod for det meste av å remastre materialet.

Det var heller kanskje ikke så merkelig at Hägglund ble med i Imperiet. Han hadde tross alt spilt saksofon på flere av låtene på siste skiva til Ebba Grön.
Hva tenkte du den gang du ble invitert til å bli fast medlem av Imperiet?

Det var selvklart helt fantastiskt, men det føltes veldig naturlig da jeg fikk spørsmålet av Gurra.

Hva var din musikalske bakgrunnfør du ble fast medlem der?

- Jeg hadde spilt saksofon i forskjellige grupper og konstellasjoner, og flere ganger var jeg også med på plater. For eksempel i band som Reeperbahn, Madhouse, Micke Hagstrom & The Cosmic Cowboys, Rymdimperiet og Ebba Grön.

I den godt skrevne boken som følger med i cd-boksen nevnes det at Christian Falk kunne bidra med litt mer soul i musikken. Hva synes du selv har bidratt rent musikalsk sett?

- Vel hva skal jeg si? Be Bop, Bela Bartok og swamp...
 
Man tenker ofte på Thåström når man snakker om Imperiet, men i mitt hode så er Imperiet så mye mer enn en fantastisk frontfigur og noen backingmusikere. Samt så har jo både du og Christian Falk skapt egne karrierer.
Hvilke visjoner hadde du og de andre medlemmene med Imperiet ?

- Vi hadde vel verken noen skrevne eller muntlige visjoner. Det var nok heller at vi forsøkte å ha det maksimalt kult som mulig, og ikke kompromisse på noen plan. Vi nådde vel opp til en ca. 80 %.

Etter at Gurra forsvant ble Fred Asp hentet inn. Han hadde tidligere spilt i band som Reeperbahn og etter at Imperiet ble historie ga han ut selv en akseptabel soloplate i 1990, men siden har det vært stille.
Vet du hva han driver med i dag?

- Jo, Fred er fortsatt en musiker og skriver teatermusikk, samtidig som han skriver og spiller inn eget materiale som forhåpentligvis skal resultere i en plate i løpet av kort tid.

Imperiet var et flott band live og gjorde mange bra konserter. Synes du at dere klarte å få den samme energien på plateutgivelsene?

- Tja, det var vel et av våre største problem å få det til på plate, men det er litt her og der der energien er på topp.

Imperiet var jo ganske enestående band og var vel Sveriges desidert største rockeband. Men ni var jo ganske populære her i Norge også, og med over 25 konserter i vårt land.
Har du noen spesielle konsertminner fra Norge?

- Oj... Jo vi hadde mange ”grymma” konserter. Det var mange ”roliga” og interessante mennesker som i Lakselv, Bergen, Trondheim og ikke minst alle våre konserter i Oslo. Forresten så bodde på alltid på Hotel West da vi spilte i Oslo..

Hører du på noen norske eller svenske bandi dag?

- Jo da, jeg har har hørt en del på Lindström og Prins Thomas og beveger jeg meg til Sverige så har jeg hørt en del på Fever Ray og Deportees.

Dere kan vise til en solid back-katalog. Hvilken av platene vurderer du som Imperiet beste?

- Det er vanskelig, og varierer veldig mye på hvem jeg vurderer som best. Men under arbeidet med boksen må jeg si at Rasera vokste opp til en favorittposisjon. Det er faktisk en skive som jeg tidligere ikke hatt ”uppskattet etter fortjänst”.

Jeg er helt enig, debuten et er flott. Den blir jo av mange dessuten regnet som Ebba Gröns fjerde plate.
Hva mener du, var Rasera starten på Imperiet eller var det en avslutning av Ebba-epoken?

- Når du spør meg så var det definitivt starten på Imperiet. Men du vil sikkert få et annet svar av hvis du spør en av de andre medlemmene.

Under innspillingen av bandets siste studioalbum så hoppet du av bandet. Hvorfor?

- Det var en vanskelig tid og det var mange ”slitningar” i bandet. Vi hadde et veldig utydelig fokus på hva vi ville gjøre sammen. Det ble alt for lite fokus på musikken og for mye på helt andre ting.

Christian Falk sa i et intervju at Imperiet holdt på to år for lenge. Det vil si at du forlot bandet kanskje i rett tid.
Men ble Imperiet ”et stort digert monster”, og rett og slett for store for seg selv?

- Svårt att säga vad det ena eller andra beror på. Jeg tror alle band før eller senere støter på synkende motivasjon og energi. Noen fortsetter til tross for at det skjer, andre begynner å pusle med noe annet.
 
Hva gjorde du da forlot Imperiet?

- Da flyttet jeg til Hellas for en periode. Så kom jeg tilbake igjen og startet mitt eget produksjonsselskap og skrev musikk til teater, film og reklame. Forresten skrev jeg også sammen med Thåström musikken til goth-musikaken Råttfångaren som hadde premiere på Dramaten i Stockholm. Dette var i 1998.

Forøvrig var jeg med den såkalste Kalasturneen i 2003 der jeg spilte keyboard med Thåström-bandet. Andre band som var med på pakketurneen var Kent, Hellacopters og Manda Dio. Det var fantastiskt kul, men etter den turneen fikk det være slutt – og det var ”skönt”! I tillegg har jeg vært med å skrive låter på de siste fire albumene til Thåström. Så har jeg arbeidet som operativ sjef på internetportalen digfi.com. Nå er jeg sjef for Medlemsservice og nye medier på noe som heter SAMI (Svenska artisters och musikers intresseorganisation. Det er en musikerorganisasjon som samler inn og betaler ut penger til musiker og artister når musikken deres brukes offentlig.

Da har du et svært nært forhold til musikkindustrien og de utfordringer som kommer.
Hva er din mening om ”the pirate bay” og ulovlig nedlasting?

- Det er veldig soleklart etter mitt skjønn. Hvis man bruker en vare eller en prestasjon som noen andre har skapt for å selv tjene penger, så fortjener man ikke noe annet enn forakt! Jeg og mange andre musiker, artister, låtskrivere, skuespillere, forfatter og mange flere kjenner en stor glede over at ”idealistene” bak The Pirate Bay ble dømt.

Hvordan ser musikkindustrien om 5 år?

- Jeg tror dessverre at det ser ut ganske så likt. Forhåpentligvis har musikere og artistene lykke å kapre en del av de mellomleddene som fortsatt tar en unødig stor del av inntektene som artistene bør ha selv. Spotify og lignende tjenester som kommer vil trolig å få mye av den ulovlige nedlastingene.
 
Til slutt, tror du vi vil se Imperiet sammen på en scene igjen?

- Vanskelig spørsmål, men som sagt ”time will tell”.

Om ikke Imperiet kommer sammen som band på scene eller i studio, så får vi kose oss med at Thåström holder høy klasse på det meste han foretar seg nå for tiden, og ikke minst har han i løpet av denne sommeren blitt en god ”Norgesvenn”, som han vel alltid har vært. Ellers så er det jo verdt å ta en lytt på Christian Falks soloskiver som er både langt unna lyden fra Thåström og Imperiet, men så absolutt verdt å få med seg.


comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo